Hva gjør man når frøkna på 1,5 år dunker hodet hardt i gulvet under raserianfall?

[Gjest Kira ønsker seg en til ♥]

De siste to ukene har hun funnet ut at det beste trikset er å slenge seg ned på magen, og dunke pannen hardt i gulvet når hun blir sint. Og da begynner hun selvsagt å gråte enda mer!

 

Jeg vet ikke helt hvordan hun kom på dette, og jeg vet absolutt ikke hvordan jeg skal reagere på det.

Frem til nå har jeg forsøkt å stoppe henne, fortelle henne hvorfor hun ikke skal gjøre det og trøste. Men lurer rett og slett på om det er noe hun har fortsatt med pga den oppmerksomheten som følger med det?

Jeg har egentlig lyst til å overse henne litt mer når hun får disse anfallene, men føler at det er vanskelig når hun "skader" seg selv.

 

Hva er riktig reaksjon fra meg når dette skjer?

Kan skje opptil 4-5 ganger om dagen, og grunnen kan være alt fra at hun ikke får det hun peker på til at hun må skifte bleie.

[Guttemamma75]

Jeg hadde akkurat samme problemet med min gutt i den alderen. Det eneste som fungerte var å overse adferden mest mulig og gi minimalt med trøst (hører jo forskjell på et lite dunk og en skikkelig smell)... Det ga seg etterhvert men var fælt mens det sto på.. Og jo, de gjør det for å "demonstrere" at de er sinte men også for å få oppmerksomhet...

[ellen-propellen]

Tja,sett på en hjelm så kan du overse henne:-) De selger jo slike småbarnshjelmer nå,ihvertfall til barn som begynner å gå.

 

[Gjest Kira ønsker seg en til ♥]

Haha, hjelm hadde vært tingen ja;)

[ellen-propellen]

en sånn en: http://www.klikk.no/foreldre/dinbaby/article610369.ece

;-)

[Iiiiik]

Det rette svaret er nok ignorering. Skjønner at det er vanskelig, men hun skader seg jo ikke. Ikke på ordentlig. For at ignorering skal virke, må man være konsekvent. Altså - stålsett deg. Eller innstill deg på å føye henne inntil dette går over av seg selv. Når hun blir flinkere å snakke, vil hun protestere mer verbalt.

[3 fantastiske små :)]

Uff, denne har vi vært borti ja, helt fryktelig når de holder på sånn. Her var d minste-gutten som holdt på slik. Ble jo nesten redd for at d var noe galt med han. Du blir jo så fortvila når d holder på.

Jeg bestemte meg ganske fort for å være streng og bestemt. Hver gang han slang seg ned i raseri ( her kunne han slenge seg rett bakover på gulvet, slik at han slo seg i bakhodet, eller han slang seg fremover og som din, slo pannen i gulvet). Jeg tok han opp, løftet han ut i gangen og la han pent ned på ryggen på gulvet(har teppe der,derfor) Sa, -Nei gutten min, d er ikke lov, og gikk fra han. Han ble blodig fornærma, og kom luskende etter en liten stund. Da fikk han komme på fanget og fikk litt kos.

Alle har jo sin måte å gjøre ting på, men dette virka veldig fint for oss, trengte ikke å gjøre d så mange ganger, han forsto fort at dette ikke funka

Han var 1,5 når han begynte han også.

Lykke til, håper dere finner en måte som funker for dere også

[Toko]

Her i huset har vi slitt med det problemet i perioder de siste to årene.

Da han var rundt 1,5 lot vi han dunke, men sørget alltid for å putte noe i mellom hodet hans og gulvet, dvs stikke en fot, pute eller hva annet av myke ting som var tilgjengelig. Vi gjorde ikke noe oppstyr ut av det, bare latet som ingen ting.

Da han ble eldre prøvde vi å avlede han.

I en annen periode løftet vi han bestemt opp fra gulvet og satte han i en lenestol.

Nå er han snart 4, så nå er vi litt stenge i stemmen og sier til han at det ikke er lov å dunke, så du får heller sette deg i sengen din til du er ferdig med å være så sinna, når du har roet deg kan du komme ut og snakke med oss om det.

Alle disse metodene har fungert bra, men man må nesten bare prøve seg frem for å finne ut av hva som fungerer for ditt barn.

 

Kan legge til at poden vår er veldig sent utviklet (han er ca 2,5 mentalt sett, og fyller 4 i juni), han har spesialpedagog i bhg, og vi har tett oppfølgning av han fra de fleste etater.

 

Temaet hode dunking ved raserianfall har vært tatt opp ved nesten hvert eneste ansvarsgruppemøte vi har hatt.

Så metodene vi har brukt har kommet fra pedagog, fysioterapaut, psykolog, lege og helsesøster.

 

Det viktigste er å ikke lage mye oppstyr rundt dunkingen, da lærer barnet seg fort at de får masse ekstra oppmerksomhet om de dunker, og det er ikke en god ting.

[abella]

Gutten min er like gammel og kan også bli veldig sint av og til, feks ved bleieskift, men han dunker ikke hodet i gulvet.

 

Jeg synes ikke man skal ignorere barns følelser. De forsøker jo å uttrykke nok og jeg synes det er respektfult å "lytte" til det de har å si. Det kan godt hende ignorering er effektivt, men jeg ønsker ikke å lære sønnen min at det er ok å ignorere andre følelser fordi man ikke liker dem.

 

Hvis sønnen min blir rasende kan det hende det ender med at han legger seg på gulvet og skriker. Jeg blir alltid værende hos ham. Han blir ofte sint hvis jeg prøver å ta i ham, feks for å ta han opp på fanget, så da gir jeg han litt tid først. Så sant han ikke skader seg da. Jeg prøver å prate til han hvis jeg når fram. Forklare han så godt jeg kan. Men tid er det viktigste stikkordet tror jeg. Han blir som oftest med på det vi skal dersom han bare får vennet seg til tanken og får en god forklaring.