Noen her som føler at de har ofret karrieren for å få barn?

[Anonym bruker]

Jeg blir 26 år 2 måneder etter at tulla i magen har kommet ut. Da har jeg vært ferdig utdannet i kun ett år og har ikke fått startet skikkelig på karrieren. Kjenner at dette gnager litt... Graviditeten var ikke planlagt, og jeg vurderte i starten å ta abort på grunn av at jeg følte jeg måtte vente noen år med å få barn på grunn av karrieren. Nå er jeg jo blitt veldig glad i barnet i magen, og gleder meg masse til hun kommer ut Men det med jobb og karriere ligger bak i hodet og gnager. Jeg ser at jeg kommer til å få problemer med å få meg jobb etter permisjonen, fordi jeg har valgt å få barn så "tidlig"...

 

Jeg har andre ambisjoner enn å kun være mamma og har gledet meg til å jobbe med det jeg har studert i flere år, samtidig som jeg ønsker å være mamma og starte familie...

 

Noen som har det på samme måte eller som har følt det sånn?

Hvordan har det da gått med karrieren?

 

[Anonym bruker]

JA!!!

 

Jeg søkte jobb mens jeg var gravid. var på intervju når jeg var ganske høygravid. Ville VELDIG gjerne ha jobben.

 

Jeg tilbød arbeidsgiver at jeg kunne begynne i jobb med en gang og avtalte at jeg skulle ha minimalt med permisjon. Fikk jobben (HURRA) og begynte i jobb igjen etter 6 ukers permisjon. Pappa'n var hjemme med nurket, og det fungerte kjempebra!!

 

Poenget mitt er man ikke MÅ ha ett års permisjon hvis man ikke vil "ofre" karrieren. man må selvfølgelig ikke begynne så tidlig som jeg gjorde, men det er jo ingenting som sier at du MÅ ha et års permisjon hvis du heller ønsker å jobbe. Eller du kan jobbe deltid og ha delvis permisjon?

[Anonym bruker]

Bra å høre! Nå skal jeg ha 8 mnd perm fordi pappaen må opptjene sin perm mens jeg er i perm, men synes ikke 8 måneder er så lenge i forhold til dem som tar 10 mnd + ferie før de skal i jobb igjen. Og han kan heller ikke være hjemme istedenfor meg, og barnehage er uaktuelt når hun er så liten...

 

Normalt sett hadde jeg nok tenkt som deg, at jeg vil ha jobben og kan få det til hvis jeg vil. "Dessverre" ser det ikke ut som jeg har mulighet til å ta noe mindre perm enn 8 mnd. (Og jeg vil jo ha tid med barnet også...)

 

Men, man kan vel vise en fremtidig arbeidsgiver at man fortsatt er engasjert og karrierebevisst selv om man tar noen måneder perm? Kan man bruke permisjonen på noen som helst måte?

 

HI

[Anonym bruker]

Du er jo kun 26 år og har 40 år igjen og jobbe så jeg tror ikke 8 måneder med permisjon har så mye og si..

Jeg har litt større barn og en jobb som er veldig engasjerende og jeg syns ikke det er noe problem å kombinere barn og karriere.

Ihvertfall ikke så lenge far også stiller opp og man kan bytte på i forhold til henting i barnehage og at den andre kan jobbe lengre dager.

Jeg har hatt en permisjon der jeg jobber nå og så lenge arbeidsgiver ser langsiktig på det har ikke et år borte så mye og si.

Jeg tok også relevant utdanning i permisjonen samt hjalp til litt ekstra i forbindelse med enkelte prosjekter underveis.

 

At du allerede har et barn trenger ikke være noe minus for å få jobb, da tenker kanskje arbeidsgiver at det tar litt tid før eventuelt neste permisjon.

[Anonym bruker]

Ja, hvis du ser på det sånn så virker jeg jo tullete som tenker som jeg gjør. Takk!

 

Anbefaler du å bruke permisjonen din på slik relevant utdanning (kurs evt) eller er det veldig vanskelig å kombinere? Dette er jo første gang jeg blir mamma også, så det er sikkert mer enn nok bare å lære seg alt det nye med babyen... eller?

 

Det som som jeg har hørt ang. det å komme tilbake til jobb etter endt mammaperm., er at arbeidsgiver vil "se" at jeg nå er i lage-barn-fasen og dermed heller vil ansette noen som ikke har begynt å tenke på barn enda...Selv om jeg håper at jeg klare å skille meg såpass positivt ut i en jobbsøkerprosess at det ikke skal være noe tema. Men, man hører så mye rart rundt dette...

 

Blir glad for flere svar på dette tema, synes det er spennende å høre hvordan andre kombinerer karriere og barn/permisjon!

 

HI

 

 

 

[Anonym bruker]

Ja jeg er ferdig med min idrettskarriere. Men jeg fikk mange VM og EM bak meg så det er helt i ordenn. Kunne ha holdt på lengre, men la opp da jeg var 31 for å få barn.

Nå er jeg mosjonist som mange andre her.

[Anonym bruker]

Jeg som, svarte deg tidligere.

Mulig jeg er veldig heldig med min arbeidsgiver, jeg fikk jobb der etter permisjon med 1 mann. Ble gravid igjen etter et år og det ble ikke sett negativt på. Ble da tilbudt videreutdanning over 2 år derav det ene året i permisjon. Jeg syns det var helt topp å gå på litt skole når jeg først var hjemme så jeg hadde noe å bruke hodet på også.

Man er litt avhengig av noen som kan passe babyen når man er på samlinger og sånn, men det er ikke så mange dager det er snakk om.

Kommer veldig an på hvordan baby du får om hva du rekker å gjøre og det var lettere siden det var min andremann og ikke så mye nytt.

 

Jeg tror generelt jenter i slutten av 20 og 30 årene som ikke er single kan bli diskriminert fremfor gutter på grunn av " risikoen" for at de blir gravide. At du allerede har en gjør at de ihvertfall " slipper" en permisjon på det så det trenger ikke å telle negativt.

 

Mine er nå 4 og 6 år og jeg har fått hodet mer over vannet og syns det går veldig greit å kombinere barn og jobb :-)

[Anonym bruker]

Jeg fikk også drømmejobben 4 mnd gravid med nr to. Jobbet som vikar på samme arbeidsplass, og de viste jeg var gravid. Tok første år av en lang utdannelse mens jeg fikk nr 1, og fikk bare jobbet ett år før jeg ble gravid igjen. Min erfaring er at barn ikke har hindret meg i å få jobb, eller vært noe minus for meg som søker. Snarere tvert imot, føler jo selv og at jeg er en langt sterkere person etter jeg fikk barn. I

 

kke stress ut i jobb, tiden med babyen din får du aldri igjen!!

[Anonym bruker]

Svigerinna mi har nesten voksne barn, og en flott ubrukt utdannelse. Hun flyttet fra mannen og inn til byen for å bruke utdannelsen.

[Anonym bruker]

Hadde drømmejobben før jeg fikk barn. Både pappaen og jeg hadde ca 45 min reiseveg til en annen kommune. Jeg ga opp drømmejobben og tok jobb i hjemkommunen, 10 min reiseveg for å være nær barnet i barnehagen (hvis noe skulle skje, sykdom etc, så er ialle fall en forelder nær) og for at det ikke skulle bli så langen dager for poden. Barnehage 3 min unna jobben. Leverer 07:55 og henter 15:35 istedet for 07:10 og 16:30. Jobben jeg har er interessant nok og betydelig bedre betalt, men innholdet er ikke drømmejobben.

[Anonym bruker]

Jeg har lang utdannelse og gjorde det sånn som du beskriver; fikk barn sent. Jeg fikk barn i begynnelsen av 30-årene, hadde da 7 års erfaring bak meg. Det eneste jeg kan si er at karrieren får seg en nedtur uansett når du får barn. Min karriere stoppet også opp etter at jeg fikk barn. Håper det vil ta seg opp igjen når jeg er ferdig med permisjonstiden.

 

Så poenget mitt er altså at slik blir det ofte uansett. Trenger ikke ha noen betydning når du får barn.

 

Du kommer sikkert til å få mange muligheter når du er i midten av 30-årene. Da er barna dine store og det er masse andre damer som forsvinner ut pga sine permisjoner.

[Anonym bruker]

Hvilket yrke er det du har da siden det er så viktig å klatre oppover i jobben?

[Anonym bruker]

herregud! Er ikke ungen din viktigere for deg? At alt du tenker på er jobb...tragisk og egentlig ganske trist=(

[Anonym bruker]

Du må ikke bry deg om de nedsettende innleggene her inne. Det er dessverre mye misunnelse og Jantelov ute og går på dette forumet. Spesielt i forbindelse med utdanning og karriere. Noen tror at du kun kan være enten mor eller karrierekvinne og at det er umulig å kombinere de to tingene. Du må bare heve deg over dette.