Er egentlig litt lei av å alltid måtte stille opp.....

[Anonym bruker]

Vi har begge særkullsbarn. Ingen felles ennå. Jeg har i 3 år stilt på møter med PPT, foreldremøter, møter med barnevern, barnehage ifht at mor har problemer med oppdragelse og det å sette grenser og lære barnet ting slik at det ligger godt etter i utvikling. Egentlig ok, men alle mine forslag til løsninger blir slått hardt ned på, så jeg vet egentlig ikke hva jeg gjør der. Alle vil at jeg skal delta for da vil barnet få det bedre osv. For så vidt greit det også.

 

Men så kommer problemene: Jeg har jo et barn jeg også. Dette er i skolealder og jeg går alene på ALLE møter. Da er det liksom ikke så viktig at man tar med steforelder. Det er jo bare en mann. Sa til PPT og barnevern forrige møte (det er møter nesten en gang i uken) at jeg måtte ta pause fra alle møtene da jeg skal på foreldremøter mye fremover (er i festkomiteen for 17. mai) og var nødt til å ha litt tid med barnet mitt også og konsentrere meg om det i tillegg til stebarnet. Da klarer dama fra PPT å si at jeg prioriterer helt feil, for alle vil da hjelpe et barn med problemer som forelder!

Jeg ble så paff at jeg ikke fikk svart. Jeg er trinnkontakt for barnet mitt og leder jo faktisk hele opplegget rundt 17. mai og dessuten mister jeg masse tid med barnet da jeg må i masse møter osv rundt dette. Samtidig er det oppdaget for mye mobbing på skolen hennes og det er mange ekstra foreldremøter og skole/hjem samtaler grunnet dette. Jeg sitter snart i møte annenhver dag og får lite nok tid med mitt barn som faktisk er MITT, ikke hans og som han ikke stiller opp for på noe slikt. Hvorfor kan ikke jeg da ta "fri" fra dette en stund? Er det virkelig så galt gjort av meg?

De fleste pedagoger mener jo at de barna man ikke "sliter" i forhold til trenger ekstra oppmerksomhet fordi de ofte ikke blir sett også sitter dama og forventer at jeg setter mitt barn (som forøvrig har bare meg da far er død) til side til fordel for hans!

 

Er jeg bare dum som vil ta meg av eget barn FØR andres da?

[Anonym bruker]

Hei på deg!

Jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet for å prioritere ditt eget barn i denne situasjonen! Håper ting ordner seg for deg! Lykke til!

[Anonym bruker]

WOW! Du fortjener medalje som finner deg i dette!

 

Dette er noe av det frekkeste jeg har hørt faktisk. Syntes du skal prioritere ditt barn, og så får mannen restene av overskuddet til hjelp med sitt barn når/om du har ork og tid til det.

 

Hvis ikke dere har felles barn så ville jeg nok vurdert å flytte fra han. Eller, JEG vet jeg ville ha flyttet fra han, men du bør kanskje vurdere det sterkt selv.

 

 

[Gjest Antarctica]

Jiiiiz. Jeg ville ha ringt opp PP-dama dagen etter og sagt min hjertens mening. Greit at det ene barnet har problemer, men hvis du driter i ditt eget barn, er det plutselig enda et barn med problemer! Syns faktisk du skal ta henne kraftig for å påstå at du "prioriterer feil" når du prioriterer ungen din. Barnets mor kunne klare det sjøl hvis hun hadde noe guts i seg, har aldri hørt annet enn at det er mamma og pappa som betyr mest.