samboer irritert over amming

[junimamma2011]

Hei.

 

Jeg ønsker å fullamme barnet mitt (6mnd), og håper så utrolig på at jeg får det til. Jeg har derfor heller ikke kjøpt inn tåteflasker ovs fordi jeg vil se om jeg faktisk får til å amme. Men samboeren min blir bare irritert/sint fordi jeg ikke ønsker å kjøpe inn dette, da han ønsker å mate barnet selv også av og til. Jeg svarer da at det er jeg som står for mating de første mnd, men at det kan tenkes at jeg pumper meg og at han kan mate av og til, men det er det jeg som styrer. Da blir han bare gretten. Flere som har vært borti det?

Er det jeg som er dum?:S

 

<3

[MillaCamilla]

Jeg kjøpte inn 2 flasker og 3 bokser mme i tilfelle ammingen ikke fungerte. Lillegutt her tok ikke pupp før han var 2,5 uke så jeg var overlykkelig over at jeg hadde utstyret liggende (var ikke alltid jeg greide å pumpe nok til å begynne med, så de gangene jeg ikke hadde nok, blandet jeg mme og mm etter råd fra JM) så jeg slapp å ut å handle rett etter jeg kom fra barsel.

 

Jeg ville hatt noe liggende før fødsel, men det er min mening. Argumentet om at din mann vil gi mat synes jeg faller på sin egen urimelighet, fordi da lillegutt var liten og ammingen ikke hadde kommet i gang, ville jeg mate, da jeg ville at han skulle forbinde mating med meg i håp om at ammingen ble lettere etterhvert. Fra han var litt eldre (1,5-2 mnd), begynte vi med tillegg om kvelden og da var det ofte mannen min som gav han, og da fungerte jo ammingen ellers.

 

Lykke til.

[junimamma2011]

Åh, takk for tips. Det var veldig smart!

[Anonym bruker]

Jeg kjøpte ikke inn noen ting og jeg trengte heller ingenting.. Jeg ville få til ammingen og jeg tror jeg hadde gitt opp raskere om jeg hadde hatt erstatning i skapet. Jeg kommer ikke til å gjøre det neste gang heller.

 

Jeg fullammet i nesten 6 mnd, men mannen fikk lov til å gi flaske etter noen uker. Da pumpet jeg og han fikk prøve. Det er viktig å la mannen slippe til, men samme hvor opptatt folk er av likestilling, så er det vi kvinner som eier puppene. Sånn er det bare. Mannen min var ivrig i starten og ville slippe til og begynne tidlig med grøt, men hvorfor forhaste seg? Fullamme gjør de kanskje i 6 mnd, men å spise fast føde og drikke vann fra flaske gjør de RESTEN av livet, så mannen må pent vente litt. Sånn er det bare. Gir man mye flaske, så kan det forstyrre ammingen også.

[lille sprelle]

Jeg tror ikke du er dum, men jeg tror du lager ris til egen bak. Ved å la far slippe til tidlig og å venne barnet til flaske tidlig, så vil far få en helt annen kontakt med barnet og du vil kunne få litt "fri".

 

Det betyr ikke annet enn at du en gang i løpet av døgnet kan ta deg fri fra ammingen (ev at far gir kveldsflaske etter siste amming e.l.), at du kan være borte i 6 timer osv osv.

OG stol på meg - det ønsker du etterhvert!

[lillenims]

Klart man (eller mange) ønsker å komme ut etterhvert, men jeg synes likevel ikke det er noen grunn til å kjøpe inn flasker og mme før fødselen fordi far skal være delaktig. Ammingen bør være godt etablert før man starter med flasker, og det betyr som regel minimum 2 uker, som regel nærmere 4 og for mange tar det et par måneder. Dette er det barnet som bestemmer, det går ikke an å gjøre noe annet enn å amme amme amme for å etablere amminga...

 

Når flaske derimot skal introduseres, DA er far veldig veldig nyttig og kan med fordel overta hele ansvaret akkurat da :-)

 

Dersom det på barsel viser seg at barnet suger dårlig så ber man folkene der om råd for hva som bør gjøres. Jordmødre og barnepleiere kan som regel masse om amming og vil ofte se hvor problemet ligger. Dersom de sier barnet trenger tillegg så kan pappa stikke ut og skaffe det som trengs. Da anbefales det ikke å bruke flaske, men kopp - altså de første dagene og evt ukene (avhengig av hvor mye tilleggsernæring som trengs, vil jeg si - kopp er ikke så koslig i lengden).

 

Det er så mye ANNET enn matinga som far kan bidra med. En ting er husvask, klesvask og matlaging, men av mer "barnenære" ting så kan far godt ta aboslutt alle bleieskift de første to ukene - og bruke så mye tid på det som han bare vil. Mor får tidsnok nok trening og nærkontakt med den delen også

 

Naturligvis kan far kose masse også! Nakent pappabryst med bleiebaby og teppe er flott for begge to - og mammaen kan sitte med tåre i øyekroken og nyte synet. Selv om amming tar mye tid så tar det som regel ikke mer enn 1/3 av tida, og pappaen kan jo gjerne få MYE av den tida som er igjen.

[Anonym bruker]

ÅÅåhh! Denne burde rammes inn, lillenims!!

 

"Det er så mye ANNET enn matinga som far kan bidra med. En ting er husvask, klesvask og matlaging, men av mer "barnenære" ting så kan far godt ta aboslutt alle bleieskift de første to ukene - og bruke så mye tid på det som han bare vil. Mor får tidsnok nok trening og nærkontakt med den delen også "

 

Hilsen en annen førstegangsmamma! :-)

[Litt for mye]

Jeg forstår samboer`n din godt for han gleder seg vel like mye til babyen som du gjør og at du skal stå for all mating i noe som kan virke som veeeldig lenge (men ikke er det..) kan nok virke frustrerende.

Kanskje best å ikke ha for mange planer før babyen kommer for da blir skuffelsen såå mye større hvis det ikke går som planlagt.(har ikke nok melk,får ikke til amming,babyen trenger mer enn melk før du hadde tenkt,du blir lei av å være matestasjon osv)

 

Enig i at man bør vente litt med å introdusere flaske,men ikke for lenge.Og at ja det haster ikke med grøt,men som førstegangs var jeg super ivrig på de neste trinn i utviklingen.(min fikk smake på alt mulig som saus,syltetøy,frukt, is osv fra vingertuppen min) altså bare dråper)

Det hastet ikke i det hele tatt og med nr to hadde jeg tenkt å ha baby mye lengre,men hun var stor og det første året var over på en to tre.

 

Ellers må jeg si at ikke glem at dere er to om babyen,far har like mye "rett på" babyen og alt det fører med seg. (selvsagt får han ikke ammet,så alt annet)

 

Kos dere med det nye livet.

[3 nøtter til Askepott]

har HI barn fra før av? Har hun ikke det bør hun ikke planlegge sånn.

 

Det gjorde jeg og gjett? Jeg klarte aldri å amme babyen min, klarte ikke engang å åumpe ut nok melk til ett måltid og jeg hadde planlagt å fullamme fram til 6 mnd.

[_Løvemamma_]

Jeg skjønner godt at du vil fullamme så lenge som mulig.

Det å ha flasker og mme liggende 'i tilfelle' er det lite vits i, alle matbutikker selger det jo, og du kan få tak i akkurat når du vil.

 

Forstår også at samboeren din ønsker å være en del av matingen. Men det er litt dumt å kunn ha fokus på amming/flasking for å skape nærhet. Hva med å kjøpe et bærsjal eller noe slikt til mannen, som han kan bære babyen i? Mannen i bar overkropp og babyen i bare bleie, utrolig godt og trygt for babyen med hud mot hud, og veldig godt for å skape nærhet og gode bånd mellom de to. At han aktivt tar del i stelling, bading, legging osv er også viktig.

 

Samtidig tror jeg det er lurt å holde alle muligheter åpene. Det kan foreksempel være at du etterhvet ønsker å pumpe litt (feks pga høy melkeproduksjon de første ukene), og da kan jo mannen få anledning til å gi litt på flaske iblandt, når det passer sånn. Kanskje kan det være godt å få sove noen timer sammenhengende etterhvert, eller kanskje det skjer noe spes. du vil være med på (kurs, bursdag for en god vennine el), og da er det ev greit å vite at barnet faktisk tar flaske.

 

Jeg fullammet min datter til hun var drøyt 6 mnd, og hun tok aldri flaske, selv om vi prøvde litt. Det har ikke egentlig vært noe problem. Jeg tenkte som så at det å allltid være tilgjengelig for henne de første mnd av hennes liv var så liten andel av livet mitt, og så viktig for forholdet mellom meg og henne at det gjorde meg ingen verdens ting. Hadde ingen problemer med å ikke kunne gå på byen eller reise vekke en helg (det har jeg enda ikke gjort, hun er 16 mnd nå). Men vi er alle forskjellige, og mange får nok litt klaustrofobi av at noen er SÅ avhengige av dem til en hver tid. Det er ikke noe i veien med det, og da gjør man det man føler er riktig for å ta litt vare på seg selv også, slik at man kan være tilstede for baret sitt på en positiv måte.