Sjokkert....

[Anonym bruker]

Hadde en kjempekrangel med mannen min i går. Lenge siden sist og vi har egentlig hatt det veldig fint - trodde jeg. Men viser seg at han ikke trives her vi bor etc og er superfrustrert med jobb - dvs ting som egentlig ikke har noe med meg og forholdet. Det ene tok det andre og tilslutt var vi bare inne i en grusom krangel hvor gamle ting ble reve opp i etc.

 

Jeg gikk og la meg i frustrasjon og da kom han og skulle pakke fordi han skulle flytte.. Jada. Jeg skrudde av lyset fordi jeg skulle sove (mens han pakket) og da ble han rasende igjen. Jeg ble så irritert at jeg dyttet til han og ba han la meg i fred - hylte og skreik gjorde jeg og da..

 

Så, etter at jeg har dyttet til ham, drar han plutselig opp en kniv (fra nattbordet, lommekniv) og sier han skal drepe meg! Jeg ble jo lettere hysterisk og han la fort fra seg kniven igjen og sa han mente selvsagt ikke det etc. Jeg ble egentlig ikke redd siden jeg aldri kan tenke meg at han faktisk ville skadet meg. Han ville holde meg og sikkert gjøre det godt igjen men jeg var fortsatt hysterisk (selv om egentlig ikke redd) og slet meg unna og la meg på gjesterommet.

 

I dag er jeg helt tom.. Han vil snakke med meg men jeg er helt apatisk. Sjokkert. Greit at vi kan ha heftige krangler men dette gikk jo over all grenser.

 

Måtte bare få det ut...

[Anonym bruker]

ehh, dette var ikke bra. Skjønner ikke helt hva han kan si som forsvarer måten han reagerte på. Skjønner at du er sjokkert. Lykke til!!

[Anonym bruker]

hvorfor har han kniv i nattbordskuffen egentlig??? Har ikke dere barn? Livsfarlig med sånne saker "slengende" rundt...

[Anonym bruker]

over alle tøvleskaft den krangelen der ja. Men, dere har vel barn sammen, så dere bør jo rett og slett bite tenna sammen og snakke om det. Til tross for at det nok føles helt jævlig nå.

 

hadde en krangel en gang med en eks der jeg kastet en bok i veggen av ren frustrasjon. Husker at min daværende samboer rygget (og så rimelig sjokkert ut i ansiktet over sinnet mitt) i "frykt". Det satte en skikkelig støkk i meg, og etter det har jeg aldri utagert i en krangel igjen (dette er 10 år siden nå). Kanskje kan det samme skje med dere? Lærer at grensen definitivt er nådd og gjentar det aldri igjen?

 

jeg måtte forresten krype til korset og beklage min idiotiske oppførsel.....begeret hadde rent over for meg etter lang tid med misnøye over jobb, bosted, kjæreste osv...

 

lykke til! dette går nok bra skal du se

[Anonym bruker]

Tusen takk, jeg håper det..

 

Til deg over: Grunnen til at kniven var der var at han hadde brukt den til å fikse en skuff som var satt fast. Vi har bare en baby så sånn sett er det ingen fare med at kniven ligger der.

[Anonym bruker]

Uffda. Tror jeg ville sterkt vurdert aa avslutte det forholdet.

[Anonym bruker]

Hæ? Vi har alltid hatt lommekniver og også andre kniver både her og der selv om vi har barn. Det får da være måte på å være hysterisk.