SLUTT Å MELD ALLE TIL BARNEVERNET!!!!!

[Anonym bruker]

Med mindre det er fare for mishandling, misbruk eller grov omsorgsvikt!!!!!

 

Jeg er så lei av at alle skal melde alt til barnevernet!!!! Fei for egen dør før du skal se hva naboen bedriver... så sant du vet det ikke er snakk om noe av det ovenfor.. så la vær og meld. Er man sååå bekymret for småting....så kan dere vel snakke med de det gjelder!!!!!! Sikkert mange som har noe på de som melder også, da ingen er perfekte!!!

[Anonym bruker]

Hørt om "heller en gang for mye, enn en gang for lite!"

[Anonym bruker]

For et latterloig innlegg. Det er et stort problem i dette landet at folk ikke rapporterer nok.

 

 

[Anonym bruker]

Det er vel relativt sjeldent at man har 100% sikker og har bevis for mishandling, misbruk eller grov omsorgssvikt og det er nettopp derfor man melder en BEKYMRING til barnevernet slik at det skal bli oppdaget!

 

Heller ti for mange bekymringsmeldinger enn én forlite!

[Anonym bruker]

Sikter du til det andre innlegget her i dag med hun som har hørt gjennom veggen?

 

I følge det hun beskriver dreier deg seg minimum om psykisk mishandling, i verste fall også om fysisk mishandling. Så i følge din egen definisjon er dette såpass ille at det bør meldes.

 

Hvorfor lager du et sånt innlegg? Er du overhodet klar over konsekvensene for et barn som blir mishandlet? Tenk om dette barnet kunne vært reddet hvis bare noen hadde giddet å bry seg. Takk og lov tenker ikke alle som deg.

[Anonym bruker]

IKKE SLUTT Å MELD ALLE TIL BARNEVERNET!!!!

 

Er du bekymret så meld heller en gang for mye. Det går også an å ringe å snakke med barnevernet og spør om det er noe de tror trenger å meldes.

[Anonym bruker]

Grattis!

 

Du er herved kåret til dagens dummeste innlegg!

[Anonym bruker]

Både enig og uenig.

 

Enig i at man kan ta opp småting direkte med foreldrene av og til. Selvsagt. Men mange vegrer seg nok for dette.

 

Men er totalt uenig i at man kun skal melde mishandling, misbruk og grov omsorgssvikt! Vi legger lista altfor høyt!

 

Problemet er faktisk at alt for få melder bekymring til barnevernet, fordi de tror det er noen andre sitt ansvar. "Læreren MÅ jo vite om dette og sier sikkert fra," "Naboen kjenner familien bedre og har nok sagt fra," osv. Mange barn som lider i årevis fordi vi voksne er for feige til å melde fra, og kollektivt mener at det er andres ansvar.

 

Barnevernet er faktisk der for å HJELPE og støtte både barnet og foreldrene i en vanskelig situasjon. Gjennom jobben min har jeg innimellom kontakt med folk som har fått hjelp av barnevernet. Nesten ALLE sier de har fått god hjelp av barnevernet, og har hatt et godt samarbeid med BV. De ser på det som HJELP, ikke en trussel om å bli fratatt barnet, slik enkelte synes å tro er det som skjer om barnevernet blir kontaktet.

 

Foreldrene kan selvsagt også selv ta kontakt om de føler det blir mye og trenger avlastning eller rådgivning.

 

Så jeg håper folk fortsetter å melde inn, også småting, så vil de profesjonelle i barnevernet håndtere det på en god måte. Det er barnevernet som skal vurdere om tiltak skal settes inn, ikke du som privatperson.

[Anonym bruker]

Nei, sikter ikke til hun som hører psykisk mishandling gjennom veggen... (det tror jeg går under grov omsorgsvikt og mishandling) men jeg sikter til alle "jeg tror nabodama alltid leverer barna til barnehagen selv om hun har fri...skal jeg melde henne"

"jeg har sett naboens hus, det er så rotete der, skal jeg melde til barnevernet"

"jeg tror hun mottar os, og hun skal ikke ha.. tror jeg skal jeg melde til nav"

"naboen kjører i bilen, så sitter kona ved siden av med barnet opp til postkassen, barnet blir så plassert i bilsetet, skal jeg melde til barnevernet"

 

osv osv osv...

 

Jeg syns det er meld alt for mye overdrevne meldinger til barnevernet, og det bruker mye av bv ressurser... (jobber der selv) Så de som virkelig trenger det, de får faktisk mindre... for vi får ikke mer enn vi får, og alle som melder må vi jo gå igjennom, og undersøke... VI bruker enorme ressurser på bagateller....

[Anonym bruker]

Mange som synser, mange som tror, mange som er uenig med mor/far og melder på bakgrunn av det! Så jeg vil oppfordre alle til å tenke grundig gjennom om dette er helsemessig forsvarlig eller ei, før man melder. Jeg er av den oppfatning at alt for mange melder om overfladiske ting, som ikke har noenting med en god og trygg barndom å gjøre.

 

Jeg syns derfor at er man i tvil, så la være!! For det er ikke riktig at folk (jeg har fått telefoner ang. bekymrede privatpersoner som er redde for at naboen melder fra om tull...) Skal være redde for hva naboen sier..

[Anonym bruker]

Konsekvensen for den meldte (også de som er meldt på helt feil grunnlag) er ofte ganske store.

Hadde en pike hvor mor og far ble meldt... (veldig omfattende melding) vi i bv måtte undersøke grundig... alt fra helsestasjoner, familiesamtaler til og med en gu måtte treåringen gjennom.. det viste seg at den som hadde meld (som tilfeldig jobbet i en barnehage...og brukte det for alt det var verd i meldingen) bare var veldig sint på mor til denne jenten!! Tenk alt de måtte gjennom. Far og Mor til piken ble skilt pga meldingen.. da det ble meldt om misbruk (noe som alle psykologer/gu og andre legeundersøkelser kunne avkrefte) men moren sa at hun aldri kommer til å stole på mannen igjen.!!!! Det er veldig tøft for en familie å måtte gå igjennom denne instansen, spesielt der det ikke er grunnlag for noen bekymring

 

HI

[Anonym bruker]

Eksempelet ditt er selvfølgelig trist og alle er enige i at grunnløse meldinger der det egentlig ligger et personlig motiv bak ikke bør meldes.

 

Men jeg tror dessverre ikke at du når fram til de psykoene som gjør sånn med innlegget ditt. Derimot virker innlegget ditt avskrekkende på de som er bekymret, men ikke lever tett nok på familien til å vite hva som er realitetene. Det er derfor det heter BEKYMRINGSMELDING.

 

Tror dessverre du bommet litt med innlegget ditt. Jeg mener fortsatt folk skal bry seg, det er altfor mange som ikke har noen som gjør det om som får en ødelagt barndom. Det har vi vel også sett nok eksempler på i media i det siste.

[Anonym bruker]

Terskelen for å melde er alt for høy...Leste en rapport/undersøkelse en gang at 70% av barnehage og skoleansatte i noen utvalgt byer og tettsteder hadde vært borti barn de mente ganske sikkert var utsatt for omsorgssvikt og/eller mishandling av ulik grad..Bare 10% hadde meldt om det.. Den offentlige undersøkelsen man hadde på TV her forldeden var det vel litt andre tall, men der gjaldt det vel helsepersonell og barnehageansatte, og var vel landsdekkende...Men også den viste samme tendens..FOlk ser og skjønner, men vil ikke innrømme det....

 

Blant tannleger og leger skulle man tro at man lett kunne skille, iallefall en god del, skader fra uhell fra skader fra mishandling, iallefall noen gang, men det er de som MEST SJELDENT melder fra om misbruk når de ser det.

 

at det kommer mange "Unødvendige meldinger" til barnevern, tror jeg skyldes den enkle grunn at det ikke er så alvorlig og anklage eller og bli anklaget for at barna har litt for lite klær, eller at barna ser litt mer skittent ut etc...Noe som KAN tyde på omsorgssvikt, men likesågjerne være barna sin egen vilje som slår gjennom. Lett og melde, lett og renvaske seg og lett og gjøre noe med OM Det skulle vise seg at foreldrene bare er litt "korttenkt":..

 

Og melde fra om misbruk, fysisk såvel som fysisk, DER er man mye mer forsiktig og vil helst "se det for å tro det":.Det er en mye mer alvorlig anklage og si at noen mishandler sine barn, har sex med sine barn osv osv enn at noen er litt "slappe med rengjøringa" for å sette det på spissen.....Og man vet det er mye verre og sende en slik anklage om det viser seg at man har feil.....DERFOR melder "for mange" fra om bagateller, mens "ingen" tør si fra om de TROR, men ikke VET, at barn VIRKELGI lider..FOr det er så fælt, og det er så uvirkelig og så utrolig at man ikke VIL tro atnoen kan gjøre sånn mot barn.....

[Anonym bruker]

Jeg ble meldt til barnevernet i fjor sommer. Skrev et innlegg om det på Skravle. Latterlig historie.

 

"Her for en uke siden ringte det en dame fra barnevernet og skulle bare fortelle at de hadde fått inn en melding på meg. Og så lo hun godt:) Jeg ble selvfølgelig kjempe sjokkert og lurte på hva som var galt. Joda, det kunne hun fortelle:

 

Det hadde ringt inn en meget opprørt dame som hadde hørt at jeg hadde sagt til barnet mitt at neste år måtte hun gå opp alle bakkene selv. Og det gikk jo ikke an at jeg kunne si til et lite barn, som nå var en baby, at hun skulle gå opp den lange og bratte bakken helt på egenhånd. Hva slags mor var jeg!!

 

Hehe! Som jeg måtte le:)!! Vi var på festival, på dagtid, og opp til festivalområdet er det en laaaaang og bratt bakke. Jeg peste meg opp bakkene, med min "lette" Simo kombivogn, på sommerens varmeste dag og da jeg kom opp og fikk igjen kols-pusten og fargen i ansiktet sier jeg til tangloppa i vogna: "Neste år får du gå bakkene selv"

 

Dette hadde da en dame overhørt og fant høyst upassende. Så upassende at hun hadde ringt barnevernet.

 

Så lo vi litt mer, barnevernsdame og jeg, før hun hikstet frem at saken var henlagt.

 

Er det mulig? Jeg blir helt matt......;)"

 

Så noen ganger går det an å passe sine egne saker og ikke henge seg opp i småting.

[Anonym bruker]

Tenker litt sånn jeg og.

BV bruker mye av sin tid på småting som går utover de som virkelig trenger det.

Hadde vært noe annet om bv hadde ubegrenset med midler.

[Anonym bruker]

Helt enig med deg HI!!!

 

Selvfølgelig skal alvorlige ting meldes. Det sier deg selv.

Men det er da måte på hvor engasjert i andres liv enkelte "frustrerte fruer" er.

Min far jobber i barnevernet og er utrolig frustrert over hvor mye tid di bruker på å undersøke saker som bare er tull.

Neste gang dere melder noen til barneværnet, tenk over en ting:

 

Fortjener saken tiden barnevernet kunne brukt på en annen sak?

Og tenk godt over konsekvensene det har for familien som meldes.

 

[Anonym bruker]

Er helt enig med HI her, selv om det muligens kom litt dårlig frem i innlegget. Disse bagatellene folk melder inn, tar ressurser fra de som virkelig trenger det. Men når det gjelder barn som virkelig blir utsatt for omsorgssvikt og psykisk eller fysisk mishandling; DER burde folk legge lista lavere for å melde fra.

 

Jeg er selv oppvokst i et utrolig dårlig hjem, orker ikke å gå i detaljer her, men jeg opplevde som barn at samtlige av mine lærere på skolen, naboene osv visste at noe var galt hjemme. Jeg har vært på middag hos flere av lærerne, en av dem tok meg til side og sa at hun ba for meg hver dag. Mor til min beste venninne tok meg til side en gang og sa at hvis jeg ville snakke kunne jeg komme til henne osv osv. Allikevel er det INGEN som meldte fra til barnevernet. Jeg har fått barndommen min ødelagt pga dette, og store deler av mitt voksne liv. Oppfordrer alle til å ta slike mistanker på alvor, da man sjelden mistenker at et barn fra et sunt, godt hjem opplever forferdelige ting hjemme..

[Anonym bruker]

Hi her...

 

Er enig i de siste innleggene her... Fortjener saken tiden barnevernet kunne brukt på en annen sak? Tenke over konsekvensene det har for familien som meldes...

 

Godt at poenget mitt kom frem.... (på slutten her...)

[Anonym bruker]

Jeg mener at du ikke vet noe om det du snakker om!

Åpne øynene, og se at barnevernet faktisk HJELPER!

 

Jeg er glad noen meldte meg til barnevernet - selvom det hverken var misbruk, mishandling eller omsorgssvikt inni bildet..

 

Jeg har aldri meldt noen selv, men blitt meldt. Og jeg er GLAD!

[Anonym bruker]

Jeg blir bekymret dersom dine holdninger gjenspeiler de generelle holdningene i barnevernet. Jeg håper virkelig du ikke har jobbet lenge, og at dette er et midlerttidig engasjement.

[Anonym bruker]

Den tiden det tok dreier seg vel om eksakt 5 minutter. Så at det skal bety at "alle" bør ha lavere terskel for å melde bekymring, er det rene vås. Selvsagt skal man melde bekymring når man er bekymret.

 

Det som nesten alle "sviktede" barn sier når de er blitt voksne er: "Alle de som SÅ dette - hvorfor sa de ingen ting!!!"

[Anonym bruker]

12.11

Skjønte ikke innlegget ditt....

 

Jeg mener at det virker som om terskelen er alt for lav å melde fra til bv... alle bagateller som blir meldt, der det ikke er snakk om omsorgsvikt, mishandling, misbruk osv... men der det er snakk om små forseelser som de fleste fra tid til annen gjør seg skyldig i... (hadde ikke på lue da det blåste ute... selv om det skyldes at den ble borte i barnehagen og mor hadde ikke rukket å kjøpe ny...) osv...

 

Reel omsorgsvikt, misbruk osv der mener jeg so selvsagt at man skal si i fra til bv

[Anonym bruker]

Jeg mener selv at mine holdninger er gode å ha i min jobb. Jeg er nemlig av den oppfatning at de aller fleste foreldrene er flinke og omsorgsfulle. Jeg ser at mange gjør småfeil fra tid til annen, men ingen alvorlig forsømmelse. Jeg vet at ALLE kan bli meldt av naboen, og har sett så mange som skal hevne seg på eks-kjæresten, eller andre som trenger en god hevn.... Desverre bruker jeg mye tid hver dag på å snakke med flinke kjærlige omsorgsfulle mennesker som har blitt meldt på helt feil grunnlag. Men vi tar alle hendvendelser like alvorlig. Vi jobber aldri alene om en sak, så vi slipper å ta avgjørelser alene, for det kan være godt å se på hver enkelt sak med flere øyne.

De som virkelig trenger det, er vi glade for å kunne hjelpe. De ferreste er glade for å bli meldt, så du over her er blant unntakene, men det er godt å se du har fått den hjelpen du trenger.

De aller ferrestes setter pris på at naboer eller bekjente ser på en som uegnet mor som trenger bistand av vår institusjon, og de aller fleste syns det er en stor påkjenning å bli undersøkt. Selv om saken blir henlagt etter en samtale, eller 3 mnd undersøkelsestid... (som er lovbestemt) Er vi i tvil, så kan vi utvide med 3 nye mnd før vi tar en avgjørelse...

 

Jeg ser så mange skjebner hver dag som bunner i nabokrangel ol. at jeg syns det er en skam at noen faktisk melder på så tynt grunnlag som mange faktisk gjør. Nå snakker jeg ikke om de som faktisk trenger det! For de blir ofte ikke meld av privatpersoner. Der er det som oftest skolen/barnehager som tar steget til å melde fra om bekymring. Tannleger har som nevnt over en gylden anledning til å avdekke seksuelle overgrep, men desverre tar de kontakt for skjeldent..

 

Desverre så virker det som om noen glemmer at når det gjelder barneoppdragelse så er det flere fasitter....

Hi

[Anonym bruker]

Fullstendig overraskende å lese en slik melding fra en person som faktisk jobber i barnevernet. Er det mulig?!?! Er det DEG jeg skal stole på når jeg kommer med velvurderte meldinger til barnevernet? Det er tydelig at dere ikke tar oppgaven deres alvorlig.

 

Jeg jobber i politiet og MANGE ganger opplever jeg at barnevernet har henlagt saken og ikke meldt fra om saken til politiet. Så kommer vi tilfeldigvis inn i saken og finner helt forferdelige overgrep mot barn. På tre år har jeg mottatt 1 (EN!) anmeldelse i en by med 25.000 innbyggere. I samme periode har jeg fått fengselsstraff på i alle fall 20 fedre for å ha banket opp barna sine. En av fedrene fikk hele 3 års fengsel... Hva gjorde barnevernet? Snudde ryggen til! Det dere ser som bagateller kan være et barns sjebne. Dere skal jobbe ut fra barnets beste og ikke barnevernets beste...! Jeg er sjokkert!!!!!!!!

[Anonym bruker]

 

Som nevnt tidligere av andre. så er det ikke de som vil hevne seg på eksen, eller har en nabofeide og melder på helt feil grunnlag som tar ditt innlegg til seg. De du treffer med innlegget ditt er de som er usikre på om de skal melde reelle bekymringer - ikke noe som nødvendigvis er en barnevernssak, men noe som fagpersoner må vurdere - derfor bør det meldes.

 

Jeg vil selvsagt ikke bli glad dersom det kommer en bekyringsmelding på meg, men samtidig så er jeg opptatt av at mine barn har det så godt som mulig - om jeg trenger veiledning i dette, så får jeg svelge den kamelen (men dettevil jeg garantert ta tungt - jeg sier ikke noe annet)

 

Men i Norge så har det i alle år vært slik at man skal bry seg med seg selv og ikke blande seg i andres privatanliggende. Det betyr at spedbarn er filleristet/banket til døde uten at dette blir meldt av leger/helsepersonell fordi "det kan jo ha vært et uhell", eller "det er enklere å ikke si noe". Dette er selvsagt ytterste konsekvens, men vi vil jo ikke at det skal gå¨så langt?

 

Det er fint at dere følger opp alle saker, men jeg regner med at dersom en person/familie får flere bekymringsmeldinger på seg, fra ulike personer, fra uavhengige personer (helsestasjon, barnehage mm) så er jo dette er signal om at det er mer reelt?

 

Jeg er selvsagt enig med deg at det er uheldig med de meldinger som kommer inn kun for å svekke en forelder av andre grunner enn hensyet til barna, men det er desverre utfordringen med det systemet vi har, og det blir dere som fagpersoner å skille ut de reelle barnevernssakene.