Sjefen min sa: Hvis du ikke skulle i permisjon nå så kunne du for eksempel fått en lederjobb hos oss...

[Anonym bruker]

Du skjønner forskjellen på å ikke få en lederstilling fordi man er kvinne, og det ikke å få en lederstilling fordi man skal ha fravær iform av permisjon?

[Anonym bruker]

haha, kan ikke skjønne at hi på noen måte er kvalifisert til en lederstilling i der hele tatt.

[malingus]

Jeg skjönte heller ikke den setningen lengre oppe (som er blandt de dummeste jeg har hört...) om at en kvinne med to barn i barnehagen, ikke har samme frihet som en mann?

Hva faen? Hvilken frihet?

Dere er klar over at i mange familier er det mamma som har en höy stilling og ikke far? Det er ikke sånn at enten er det mannen eller begge har lederstillinger. Det kan faktisk väre bare kvinnen som har det.

 

Synes dette var skikkelig dårlig gjort av sjefen din. Er man så dum som han, så innrömmer man det vel ikke etterpå ved å si det han sa til deg?

Har du spurt sjefen hva han tenker om permisjonen til han som fikk stillingen? Og hvorfor han ikke snakket med deg på forhånd ang denne stillingen? Hvorfor han bare avfeiet deg?

Synes godt du kan spörre om dette på en saklig og höflig måte, og, beroende på hva han svarer legger du inn noe om at "ja ja så lenge man ikke kjönnsdiskrimeinerer så. For om det hadde skjedd hadde du måttet gå videre med det..."

 

Dere andre damer her, som tydeligvis mener at kjönnsdiskriminering ikke finnes: hva mener dere kan gjöres da? Mener dere seriöst at man må velge mellom familie og jobb? Mener dere at det er helt greit at menn med lederstillinger reiser så mye de vil, jobber så lenge de vil (gjerne halve natta) , aldri lager middag og aldri er hjemme med syke barn? Man må altså VELGE?

[Anonym bruker]

No blei eg litt nysgjerrig, kvifor har kvinner med barn i barnehage mindre fridom enn menn med barn i barnehage??

Dette har ikkje eg oppdaga enno. For oss er det naturleg å dele på sjukedagane når ein av ungane er sjuke.

[Anonym bruker]

Jeg ser ikke en eneste en i denne tråden som mener kjønnsdiskriminering ikke finnes.

 

Det hovedinnlegger beskriver er ikke kjønnsdiskriminering, det er eventuelt familiediskriminering.

 

Det er ytterst sjelden man kan få i pose og sekk. Livet dreier seg om prioriteringer, det er ikke nok timer i et døgn til at man kan priorotere både familie og karriere.

 

Jeg driter i hvem som velger lederstilling jeg. Jeg konstaterer at i de tilfellene hvor begge gjør det burde de strengt tatt ikke hatt barn.