Skremmende mange her inne som ikke eier TÅLMODIGHET!!

[Drømme Stress ned-mamma]

Ser det er mange, hele tiden, som har mistet motet og gitt opp og det er ikke måte på negativitet.

 

Det er helt normalt å måtte prøve 6 mndr. + Det er ikke nødvendigvis noe i veien med deg bare fordi du ikke blir gravid innen et halvt år. Sånn bortsett fra din egen tålmodighet

 

Det er t.o.m. helt normalt å måtte prøve opptil ett år! Og litt til!!

 

Negativitet avler negativitet!

 

For all del, det er lov å være utålmodig, men man trenger ikke tro at man er infertil bare fordi det ikke klaffet de fire første månedene. Hvis det ikke har klaffet innen 6 mndr, sett dere heller godt inn i kroppen og hvordan det egentlig funker med eggløsning, befruktning, timing av samleie o.s.v.

 

Jeg snakker ikke til dere som har reelle bekymringer, som ikke finner el, ustabile sykluser, laange sykluser, menn som kanskje ikke har optimale svømmere....

Jeg sikter til disse som har prøvd 4-5-6 pp'er og klager fordi de aldri får det til!!!

 

Jeg har nå prøvd i to og et halvt år, og har nå ett år siden eggløsning satte i gang igjen. Har fremdeles ikke panikk, fordi jeg VET at det er ikke en selvfølge at en sædcelle finner fram, bare fordi vi har sex. Og det er heller ikke en selvfølge at et befruktet egg utvikler seg videre. Statistisk sett, så tror jeg det var snakk om så lite som 25% av befruktede egg, som blir til et tidlig svangerskap. Og det er normalen, for friske mennesker!

 

Beklager, men jeg måtte bare si noe. Og jeg kommer nok, om ikke så lenge, til å slette profilen min her ifra. Jeg sitter nemlig her og er evig takknemlig for at jeg endelig har en kropp som virker, og jeg lot den få tid på seg til å få orden på segselv, siden jeg har brukt p-piller i årevis. Og i min takknemlighet får jeg avsmak av å lese om de utålmodige sjelene her inne, som ikke har perspektiv i det hele tatt.

 

Å få barn er et mirakel! Syns du virkelig at du har "rett" på et mirakel, over andre?

 

Igjen.. Jeg sitter her på mitt tredje år som prøver, så jeg VET hva det vil si å være utålmodig, bekymret o.s.v. Men det er da søren meg ikke vits å bekymre seg grenseløst før det faktisk er en grunn til det! Og 6 mndr. er ikke en grunn til bekymring!!

 

 

[Ladybug~N&E]

jeg er enig i absolutt alt du sier, jeg var selv prøver i 5år før det endelig løsnet, men jeg reagerer litt på en liten ting du sier:

 

"Å få barn er et mirakel! Syns du virkelig at du har "rett" på et mirakel, over andre?"

 

det er ingen menneskerett å få barn. det er ingen som fortjener det mer enn andre. det å få barn er en egoistisk handling uansett hvordan man vrir og vender på det og ingenting vi har gjort oss fortjent til. uansett hvor lenge enkelte av oss har prøvd.

 

 

[Drømme Stress ned-mamma]

Takker for at du utbroderte det litt for meg, for det var jo det jeg mener.. Bare prøvde å sette det litt på kanten.. For det er så klart en egoistisk handling å få barn, men det er vel kanskje derfor jeg reagerer enda mere når noen ikke klarer å se det på noen annen måte enn at de er frarøvet noe.

 

[nelliik m/blå & rosa]

Hmm.. jeg må bare si at jeg syns du skriver endel fornuftig her. Det er jo sant at negativitet avler negativitet, og at tenker man positive tanker er det mye lettere for at det positive gror!

 

I tilegg så er det nok mange folk og mennesker som er utålmodig ja, ift til det å bli gravid... Og det uten grunn. Kun fordi det ikke ble klaff etter de første 4-6 mnd. Men det er også her jeg begynner å bli unig med deg - for det kan ha langt flere årsaker enn at man bare ikke "klarer å bli gravide de første mnd selv". Det kan være mye bak et annet pars utålmodighet, det er mye du ikke ser eller vet - hva vet du som skriver om alderen til de som prøver feks., eller om evt sykdommer i forveien som kan ha med infertilitet/fertilitet/kvinnesykdommer å gjøre, eller om kvinnen har mistet mange ganger før, eller andre årsaker.

 

Ting er ofte mye mer enn hva vi ser, mye mer komplekst og større.

 

Også reagerer jeg på denne setningen:

"Å få barn er et mirakel! Syns du virkelig at du har "rett" på et mirakel, over andre?"

 

Hva gir deg rett til å spørre fremmede mennesker om de virkelig har "rett" på et mirakal og hvorfor skulle det være over andre? Kommer du til å se ned på andre når du en dag klarer å bli gravid? Hvorfor er det greit å ha en slik "over andre"-holdning i en situasjon som er så fint som det å få sitt eget barn?

 

Ingenting er så fint som det å sette barn til verden. Og det er klart at det å få barn er et mirakel, alle som har vært gravide vet det mer enn noen annen. Det som skjer i kroppen, hvordan det skjer, hva som skjer, skal skje osv... Ingenting er mer fantastisk enn det, det er helt utrolig hvordan det går an! Helt utrolig hvordan kroppen vår er laget. Og det er virkelig jordas største mirakel. Det er så mange puzzlespill-brikker som må være på plass før at det går som det skal! Helt fantastisk, mirakuløst.

 

Men samtidig er det dèt mest naturlige i hele verden å formere seg - både blandt mennesker og dyr. Jeg sier ikke at det er en menneskerett å få barn, for det er nok desverre mange som ikke egner seg ift. vold, omsorgssvikt, narkotika, alkohol osv... men det er nok et ønske som kommer for de fleste, som har med flere ting å gjøre; den bilogiske klokka som nevnt har for mange en stor finger med i spillet.

 

I tilegg er man ofte slik at kroppen lytter til kroppens egen utålmodighet og bevissthet, den gir ofte ikke "etter" for menneskets iver. Det har visst seg gang på gang og i store undersøkelser at mange av de det ikke klaffer for ila. det første året begynner å slappe mer av etterhvert. De gir mer opp. Og blir ofte gravide da, fordi kroppen lytter til en mer rolig og balansert stemning. Ingenting er mer viktigere enn den balansegangen. Balanse mellom alt, både i kroppen og rundt kroppen, i omgivelsene osv. Både blandt tålmodighet og utålmodighet.

 

Konklusjon min er altså at man skal ikke ta ting for gitt. Ting er ikke alltid bare det man ser, en utålmodighet som lyser ut til oss andre kan være så mye mye mer enn bare det.

[Cleo81]

Det er bare en ukes tid siden jeg registrerte meg her inne. Jeg gjorde det fordi vi nå skal gå inn for å bli gravide, og jeg tenkte at det kunne være hyggelig å joine et forum for mødre og forhåpentligvis blivende mødre.

Etter å ha lest diverse innlegg disse dagene, har jeg bestemt meg for å kutte ut siden frem til jeg forhåpentligvis blir gravid. Grunnen er at jeg merker at etter jeg begynte å lese her inne, har jeg blitt mer urolig inni meg. Det henger litt sammen med det du skriver, fordi det er mye negativitet, mye bekymringer og mye klaging over mislykkede forsøk. Jeg vil ikke dømme noen som er lei seg eller fortivlte over å ikke få det til, uansett hvor mange mnd man har prøvd, fordi det er følelser alle må få lov å føle. Men det har en negativ virkning på meg som leser. Jeg blir plutselig bekymret for ting jeg aldri har tenkt på før, og det tror jeg ikke er særlig bra. Jeg ble også litt overrasket over at så mange starter med eggløsningtester med en gang. Jeg spurte en venninne som har barn om dette, og hun sa at hun gjorde det før andre gangen hun ble gravid, men at hun måtte slutte fordi hun ble helt surrete i hodet av det. Det ødela for dem som par med tanke på stemningen rundt sexen, og det ble tilslutt en pliktgreie som ikke var særlig hyggelig for noen.

Folk må få gjøre som de vil, men jeg merker at jeg selv ønsker at dette skal gå mest mulig naturlig for seg. Jeg kommer ikke til å teste noe som helst før det i hvertfall har gått en god stund uten hell.

Jeg ønsker selvsagt å bli gravid så fort som mulig, men jeg vil ikke ødelegge meg selv i prosessen.

Samtidig må jeg si at jeg skulle ønske at alle som virkelig ønsker barn kunne fått det, for det er noe de fleste drømmer om. Og det må være utrolig tungt å få vite at man ikke kan få. Tanken skremmer meg. Så jeg vil bare si at jeg føler med alle som seriøst sliter med det.

Også vil jeg be alle nye prøvere om å nyte livet, nyte at man er frisk, nyte hverdagens små gleder, stresse ned og tenke positivt - så tror jeg at forutsetningene for å få det til er mye større.

 

Lykke til alle sammen

[Gjest]

Den positive lov! Tenk positive tanker, bruk positive ord, gjør positive handlinger og det positive gror

 

Helt riktig at negative tanker ikke fører noe godt ved seg, jeg er overbevist om at man må tenke positivt for å drømmene sine oppfylt.

 

Ser det er noen her oppe som var litt inne på at det kan være forskjellige årsaker bak enhver historie. JA jeg har bare prøvd 5 ganger!! OG JEG ER UBER UTÅLMODIG!! Men hvorfor???

For 4 år siden tvang eksen min meg til en abort. Etter det har jeg tilrettelagt for en ny baby. HVER dag har jeg brukt for å tilrettelegge. Hver dag, hver time tenker jeg på det. Men nå endelig. Ny mann i livet, slitt utrolig mye med å finne jobb (da jeg jobba sammen med eksen så måtte jeg starte på scratch), nå har vi endelig hus, stasjonsvogn og barnerommene står klare. Begynte i ny jobb i fjor, nylig ferdig med prøvetiden. JEG HAR VENTET I 4 ÅR på dette. For meg så føles det ut som at jeg har "prøvd" i 4 år selvom jeg ikke har det. Jeg har alt klart for en liten baby, og jeg fortjener den babyen. Jeg fortjener faktisk det mirakelet.. det tør jeg å si!

 

Og dere som HAR prøvd i 1-2-3-4 år og fortsatt prøver, fy faen så stolte dere burde være over dere selv som fortsatt holder håpet oppe og tenker positive tanker, all kreditt til dere! Skulle virkelig ønske jeg hadde den egenskapen

 

Lykke til alle sammen!

 

 

[Augbarn]

Hei Drømmestressless,

 

er det flere som har samme nick som deg? Ser nemlig at i et innlegg lenger ned på siden har du (eller noen med likt nick) skrevet at du har gitt opp... og her skriver du det motsatte.. bare litt forvirra eg!

 

Men uansett: man må da aldri gi opp

[Tante_Esel]

hei!

Har prøvd ca like lenge vi... er på assistert befruktning vi da... er litt mer positivt ladet forum... =0) Bare et lite tips før du evt sletter profilen!