Gå til innhold

Hvordan skal jeg si ifra til gubben, uten å være "den stygge stemor"? Ang. 4åring som behandler babyen dårlig..


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Vi har en baby på 8 mnd, som er en liten solstråle.. leker på gulvet, krabber rundt og er stort sett snill å grei..

Mannen har også en guttunge på 4 år, herlig liten tass på alle måter ;)

 

Men når det kommer til dette med å "leke med babyen" så er han ikke så grei. Han kan fort finne på å røske lekene hun holder på med ut av hendene. Han tar over om hun ligger å trykker på f.eks leketelefon med knapper. Dytter hendene hennes vekk og trykker selv. Eller trykker oppå hennes hender, slik at hun blir klemt..

 

Jeg pleier å si at han må være mer forsiktig.. eller si at han ikke kan ta fra henne hennes egne leker.. på en mild måte.

 

Han pleier også å dytte henne rundt, dytte føttene oppi fjeset hennes osv. Sier til han at han heller kan legge seg ned, hodet mot hodet osv.. Men neida, han skal skubbe med beina.

 

Føler meg som "mase kjerringa"... Mener jo ikkeno vondt, men vil heller ikke at babyen skal dyttes rundt, bli røsket fra leker, klemme hendene, få føtter i fjeset så hun blir skremt osv..

 

Snakker jeg om det med mannen, blir han enten sinna. Eller bare glir over på andre emner.. Syns jo han også kan si ifra da, eller snakke litt med gutten.. jeg har prøvd, men så er det ikke like greit å høre på meg heller da. Jeg er jo ikke mor eller far..

 

Noen råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg tror det er ganske vanlig at den, eller de, største er litt hardhendt med den minste. Støresøster her brukte å dytte lillebror når han skulle begynne å reise seg opp. Hun dyttet ham ned igjen, tok lekene og styrte på. Vi snakket til henne, forklarte og sakte, men sikkert avtok dette da lillebror ble større og han ble en morsom lekekamerat.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fireåringen oppfører seg normalt. Men må få beskjed om at det ikke er lov.

 

Mannen din er livredd for å si fra til eget barn, veldig ugunstig. Han blir sint om du sier noe, fordi han føler det som kritikk av seg selv, og kritikk av sitt barn.

 

Dere kommer ingen vei uten at dere får hjelp utenfra. Ikke får dere løst situasjonen og ikke kommer forholdet deres til å gå særlig lengre uten hjelp.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsett å sett ham på plass når han er voldsom med henne. Løft ham bort fra henne når du har forsøkt å si fra og han ikke reagerer.

Hvis mannen din reagerer på at du gjør det så får du si at sånn blir det når ikke han tar tak.

 

Vis ungen hvem som er sjefen, du er en voksen og han er et barn, du skal kunne snakke til ham like mye som faren hans kan.

 

Prøv samtidig å ikke være for hysterisk. En baby på 8 mnd tåler ganske mye, ikke kjeft for å kjefte. Minstemann vil si fra hvis storebror blir for slitsom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hi her.. Jada hun tåler en støyt. Men syns alikevel at det kan bli intenst for henne.. For han er sånn mot henne hele tiden.

Vil ikke kjefte eller mase, vet jo det er normalt. Men vil jo også at babyen skal kunne ligge å leke i stua, uten å bli behandlet sånn hele tiden da.

 

Er ikke for å kritisere hans barn, jeg har også en eldre sønn. Han får strengere beskjed om hva som er NEI. Men så hører han på det å da... vet ikke om det er fordi jeg er strengere jeg..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt normalt at han er sånn, det ville din sønn også vært dersom han hadde vært 4 (mest sannsynlig)

 

Det er ingenting unormalt i det du forteller her, jeg har sett det hos "alle" utenom meg selv. Men så er også datteren min den eldste, og sjalusi har aldri vært et tema før lillebror ble 3, omtrent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Er normalt... men er normalt å si at det ikke er lov å da.. å enten får han høre da... eller gå vekk fra hun! Babyen skal da kunne leike trygt uten å bli behandla sånn.. sjalusi eller bare for å være slem?? samma det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner godt problemstillingen, du ville sikkert sagt ifra på samme måte hvis det var ditt biologiske barn men faren er sår på det - helt normalt men vanskelig.

 

Hvis du legger det frem til mannen din på en bra måte som at" Du, jeg føler meg som den masete stemoren når jeg må si ifra til .... om å være forsiktig med babyen, kan ikke vi prøve å samarbeide litt. Det er helt normalt at en fireåring er litt voldsom, men derfor må vi sammen lære .... hvordan man gjør det".

 

Så inkluderer du fireåringen i mange ting, som å tørke ved bleieskift, mate med flaske osv så går det seg til etterhvert:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes mannen din er utrolig barnslig som blir fornærmet når sønnen blir snakket til. SER han ikke at babyen blir dyttet/får føtter i ansiktet?

Du får gjøre det klart at dette ikke har noe å gjøre med at det er hans sønn, det ville vært det samme om det var din biologiske sønn som gjorde dette (skulle ikke være nødvendig å påpeke det, men..).

Spør rett ut om han virkelig synes det er greit at babyen blir behandlet sånn hele tiden! Jeg har selv tre barn og vet godt at oppførselen til 4-åringen er ganske normal (til en viss grad), men det betyr aldeles ikke at man ikke skal korrigere. Babyer tåler en god del, men ting trenger ikke være OK bare fordi det ikke er skadelig.

Du kan jo spørre gubben om hvordan han hadde likt å blitt fotfulgt og plaget here tiden. Han er enten dum eller bare veldig vanskelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...