Jeg er så redd for at mannen min skal dø!

[Anonym bruker]

Jeg sitter og ser på House, og blir minnet om noe som har grodd og spiret i meg mer og mer de siste ukene; jeg er så ubeskrivelig redd for at mannen min skal dø! (episoden handlet vel like mye om utroskap, men dét er ikke problemet mitt)..

 

Han har ingen sykdom, ikke noe utagerende livsstil eller "farlig" jobb som gjør at jeg har "god grunn" til å tenke slike tanker. Likevel vokser følelsen i meg for hver dag; jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere det dersom jeg mister mannen min! Går han fra meg, enten fordi han ikke vil ha meg eller fordi han heller vil ha en annen, dét føles på sett og vis overkommelig, bare jeg kan ta tiden til hjelp. Men dersom han dør, ... jeg får helt hetta av å tenke på det! Og i tankene mine ER det, hver eneste dag, for tiden.

 

Hvorfor kommer slike tanker? Hvordan kan jeg bli kvitt dem?

Jeg orker ikke å ha det slik, det tærer virkelig på meg, som en skikkelig reell frykt! :-(

[Teline]

Det er en grusom ting å slite med, dødsangst, enten det gjelder en selv eller de en er glad i. Det er vondt å leve med, men det kan hjelpe å snakke om det. Eventuelt systematisere tankene. Vite med seg selv at alt er tilrettelagt for at han ikke kommer til å dø, samtidig som at man vet at økonomi ol er ivaretatt dersom det verste skulle skje.

 

Jeg ville tatt opp slike forstyrrende katastrofetanker med fastlegen, det finnes forskjellige typer hjelpå få.

 

Ellers kan jeg fortelle deg at du, om du blir tvunget til det, kommer til å takle de vonde tingene livet bringer med seg. Vi mennesker tåler ofte mer enn vi tror. Det har jeg erfart.

[Anonym bruker]

Det går over :-) Hadde det slik en periode og jeg virkelig friket ut og kunne ikke føre en normal samtale om han f.eks. var litt sent ute. Enda verre var da da mobilen hans gikk tom for strøm samtidig. Hadde en irrasjonell frykt for at han skulle omkomme i bilulykke. Det gikk heldigvis over og han har vært utplassert i Afganistan i lengre perioder etter dette uten at jeg har vært nevneverdig bekymret.

 

Det skal sies at mye av grunnen til at jeg kom over det var at han var fullstendig klar over at jeg hadde det slik, og tok det på alvor. Han var eksepsjonelt flink til å sende meg meldinger og ringe dersom noe utenom det vanlige skjedde.

[Anonym bruker]

jeg er også redd for at mannen min skal dø, men det er fordi han har en alvorlig kreftdiagnose.....