Anonym bruker Skrevet 7. april 2011 #1 Del Skrevet 7. april 2011 Jeg har som regel vondt når vi har sex. Skjeden og sjedeåpningen min er rett og slett overfølsom og blir lett slitt/får smårifter av sex. (hehe, nei vi har ikke sex for sjeldent, det har bare alltid vært sånn). Derfor er jeg faktisk livredd for å føde vaginalt, fordi jeg tror helt ærlig at en rift eller klipping vil ta knekken på alt jeg har av sexliv i mange år fremover... Jeg vet ikke, men føler at jeg er mer redd enn andre kvinner for skader ´der nede´. Det er akkurat som om at det er tabubelagt å nevne dette i forkant av fødsel. Ingen snakker om at de er redde for skader eller problemer før de føder, men jaggu hører man om det etter fødsel. Mange sliter jo i månedsvis og årevis. Jeg tror ikke noe på statistikken som sier at kun 4% av fødende får alvorlige rifter, fordi man hører ofte om kvinner som sliter.... MÅ vi være så tøffe? Er ikke bekymringen min reell? Jeg vurderer å søke om KS rett og slett fordi jeg er så redd for sexlivet mitt i ettertid... Noen tanker rundt dette? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 7. april 2011 #2 Del Skrevet 7. april 2011 Tror det er helt normalt å bekymre seg litt jeg. Og jeg kan godt berolige deg med at jeg også var en om fikk lett rifter og ble lett sår av sex før jeg fikk barn. Ved første vaginale fødsel revnet jeg mye, men fikk ingen plager etterpå. Har siden født tre ganger til, alle vaginalt, og det har gått utmerket. Vi har hatt sex 3-5 uker etter fødslene, og det har ikke vært noe problem. Tvert i mot har det vært akkurat som før, bare at jeg nå tåler mer før det blir sårt Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 7. april 2011 #3 Del Skrevet 7. april 2011 Rivnet fra a til å begge gangene.rup 3. og er trang og har god sex.Det kan gå fint og Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 7. april 2011 #4 Del Skrevet 7. april 2011 Nja jeg tenkte vel tanken også. Hvorfor ødelegge underlivet for resten av livet hvis det kan unngås? Men snakket ikke med noen om det. Hadde risikoen vært ekstrem stor hadde man hatt valg om å ta keisersnitt tror jeg. Rifter er normalt og hvis man er nøye å følge med og si i fra til legen i ettertid får man hjelp hvis det er noe. Jeg gikk selv i måneder med vondt etterpå. Tåpent ser jeg i ettertid for jeg kunne ha blåst meg opp og gått til legen. Prater likevel til venninner om hvor trasi det var i barseltiden men jeg tok heller ikke ansvar for meg selv (ung). Blir det samme som fostervannsemboli. Hører bare om det når det er går ille. Hvis du tar KS er komplikasjoner som livmorruptur i neste svangerskap en unødvendig risiko.. Det er mange ting som kan skje under graviditet og fødsel. Jordmor sa at det er en risiko for å dø under graviditet og fødsel. Sånn er det å leve og få barn, sa hun. Da er vel ikke rifter i underlivet det største problemet likevel. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 7. april 2011 #5 Del Skrevet 7. april 2011 Du kan krangle deg til keisersnitt. Da får du arret under trusekanten, men sex er uansett ikke behagelig før det har gått en måned etter fødselen. (med keisersnitt!) Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 7. april 2011 #6 Del Skrevet 7. april 2011 Hvis du uansett har vondt når dere har sex... hva er det du bekymrer deg for da? At du skal få MER vondt? Uansett, selvsagt er det lov å bekymre seg for dette. Hadde det vært menn som hadde født, med fare for å ødelegge penis, så hadde keisersnitt vært noe de kunne velge med den største selvfølgelighet. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 7. april 2011 #7 Del Skrevet 7. april 2011 Er du veldig redd så be om keisersnitt. For å være ærlig så tror jeg underlivet ditt har godt av en fødsel. En stund etter vil det muligens tåle mer enn det gjør i dag. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 7. april 2011 #8 Del Skrevet 7. april 2011 Jeg forstår deg jeg! Og jeg valgte ks mye pga redselen for å bli "ødelagt"! Her jeg bor er de helt ekstreme på at alle skal føde, så jeg tok sa at det jeg var redd for var at babyen skulle dø under vaginal fødsel. Og ved vanlig fødsel så følte jeg at det var mye mer ukontrolerbart enn ved ks. Etter 2 samtaler med gyn.lege ved sykehuset (som prøvde å få meg til å velge vaginal fødsel med lav terskel for ks hvis jeg ønsket), og 3 samtaler med jordmor som også prøvde å overtale meg så satt jeg foten ned å sa at jeg skulle snakke med avdelingslegen! Det fikk jeg å da forstod de vel at her er det noen som IKKE kommer til å velge vaginal fødsel uansett! Men det var en KAMP å få det! Jeg angrer ikke på mitt valg i det hele tatt! Jeg har tenkt på det i ettertid, tross at jeg ble stukket flere ganger for å få satt spinal bed, og andre litt ubehagelige opplevelser ifht ks så er jeg glad for at jeg valgte ks! Når jeg tenker på evt nye barn så greier jeg ikke tanken på vaginal fødsel. Uansett! Her blir det ks nesten 110% sikkert! Lykke til! Jeg forstår deg godt jeg! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå