Hvordan regler har dere til barna på mellom 2 og 5 år? Trenger mange svar!

[Anonym bruker]

Kjenner jeg sliter litt mer to åringen min: Han er verdens nydeligste gutt, som jeg elsker utrolig høyt MEN: Han slår om han blir irritert, løper unna om vi skal kle på, skifte bleie ol. Hyler og skriker om han må gjøre noe han ikke vil. Er rett og slett en skikkelig minisjef her i huset for tiden.

 

Hvordan gjør dere det? Og hva blir konsekvensen om de ikke gjør som de skal? Kjenner jeg begynner å bli sliten av å være alene =/

[Anonym bruker]

Datteren vår på litt over 2 år er litt av samme ulla.

 

Bleieskift, påkledning osv er til tider akkurat det samme som med din lille.

Men vi har funnet ut at hvis vi skal ut, så hjelper det å si ifra på forhånd hva som skal gjøres. F.eks hvis hun sitter og ser på tv, leker eller noe, så sier vi "Når dette er ferdig, skal vi kle på oss og gå ut en tur. OK?" Hun svarer som oftest "Okæi", og da er det sjelden noe problem

 

 

Hun slår også av og til, men et barn slår ikke for å være trollete. De slår hvis de blir frustrerte over at de ikke klarer å gjøre seg forstått..

Så, når hun slår, setter vi oss på huk og spør henne, rolig, hva som er i veien. Og når hun sier det, roser vi henne mye og fjerner det som plaget henne, eller hjelper henne med å få leken ned fra hyllen

 

Vi har også begynt med time-out.

Hvis vi ber henne rydde lekene sine på rommet, ber vi om det, og lar henne være litt. Hvis hun ikke har gjort det når vi sjekker igjen, gir vi beskjed en gang til og advarer med at neste gang må hun sitte på krakken.

 

 

[Anonym bruker]

Vi har ingen bestemte regler, men vi er tydlige på hva vi ikke setter pris på. Vår lille har også en slå-fase, da holder jeg hånden hans bestemt, men ikke hardt ser han inn i øynene og sier: Det er ikke lov å slå.

 

Og når han løper av gårde eller vrir seg unna bleie-skift bruker vi egentlig bare tvang. Løper etter og klær på om han vil eller ikke. Om han hyler eller skriker fordi han ikke får velte vaser og lignende ignorer jeg det og trøster han når han er klar for det.

 

Føler jeg gjetter litt i mørket noen ganger, men vi får håpe det blir folk av han og.

[Anonym bruker]

Det som er er at om jeg setter meg ned å snakker rolig med gutten min når han slår, blir han bare enda mer sint. Han må få tid til å roe seg når han er sint, og time out blir ofte brukt. Da sitter han der til han har roet seg ned, også går jeg bort etterpå å forklarer enkelt hva han gjorde som ikke er greit også kyss og klem (+ unnskyldning). Og det fungere greit..

 

Men syns det kan bli litt mye av det...

 

hl

[Anonym bruker]

Men dette er ingen slåfase (tror jeg) for han har holdt på rimelig lenge nå..

 

Tvang fungerer kanskje for dere, men jeg vil helst slippe å måtte holde fast guttungen mens jeg skifter bæsjebleie/kler på/pusser tenner/gir medisiner osv.. Liker ikke å måtte holde han fast. Tar dobbelt så lang tid også..

 

hl

[Anonym bruker]

Vi har en på to år som raser når han ikke vil noe, og jeg synes det er en stygg uvane. Noen ganger gåt det å "tulle" det bort å få han til å tenke på noe annet, men noen ganger kjører vi oss fast og han henger seg helt opp.

Før pratet vi med han helt til han roet seg, men en gang "sprakk" jeg å sendte han på rommet. Var helt rolig i stemmen, men sa bare "nå kan du gå på rommet dit å skrike deg ferdig. Kom ut igjen når du har tenkt å prate med mamma". Han var på rommet sitt med døra åpen selvfølgelig, en liten stund. Da han kom tilbake sa han "Mamma, jeg jakke". Da var han klar for å kle på seg, og resten gikk fint:-)

 

Jeg er i utgangspunktet overhodet ingen tilhenger av å sende barna på rommet eller disse timo-out greiene, men for vår gutt så fungerer det ta han ut av situasjonen og la han rase ifra seg. Når han kommer tilbake snakker vi om hva som skjedde. Han får selv prate(så godt han kan) om hva som skjedde og vi foreslår hva han kan gjøre istede for å rase slik. Vi avslutter ALLTID et raseri positivt og blir enige på en måte.

 

Gutten min er to år og 6 mnd forresten:-)

[Anonym bruker]

Ta det i små doser.

 

Vi hadde ekstreme problemer med tannpuss på datteren vår i begynnelsen.

Men vi fant ut at vi skulle gjøre det til lek.

Først gikk vi inn på badet, ba henne plukke opp tannbørsten og holde den i ro mens vi tok litt tannkrem på.

I begynnelsen ventet vi bare på at hun skulle putte tannbørsten i munnen, og roste vi henne oppi skyene! Også ga vi oss.

Slik fortsatte det og hun tok det hele lengre og lengre under lett oppmuntring fra oss. Nå pusser hun hele munnen mens hun prøver å gjengjelde stolte smil fra oss )

 

Noe annet du kan prøve, er små "forhandlinger". Noen er veldige i mot dette, men det har funket for oss.

Hvis det er noe sønnen din synes er kjempegøy, f.eks. lese en bok, bygge med klosser, sitte på ryggen osv, så si "Hvis du er flink og ligger/står i ro når mamma skifter bleie, så kan vi .... etterpå".

Og som vanlig så overdriver du rosen hvis han ligger i ro.

[Anonym bruker]

hmm, kanskje jeg skal prøve å sende han på rommet? Mulig det fungere for å prate med han under utbrudde går bare ikke. Han hører ikke etter og jeg blir bare mer og mer oppgitt og irritert.

 

Takk for tipset =)

 

hl

[Anonym bruker]

Jeg er en av de som er mot time out. Har 3 barn og har da klart å oppdra de uten det;)

I visse tilfeller har jeg også sendt lille (snart 3) på rommet for å roe seg eller gått fra han på badet mens han hyler fra seg. Det er da når han totalt klikker og slår og sparker mens han hyler så trommehinnene mine dirrer;)

De gangene jeg har gjort det har jeg prøvd å snakke med han først (og alle andre triks i boka) og jeg er fremdeles rolig mens jeg går fra han og dier da at han får si fra når han er ferdig:)

 

Ellers så teller vi til 3. Er jo egentlig så banalt, men det fungerer!

Eksempler på ganger jeg teller til 3 er når vi skal gå på badet, kle på, pusse tenner osv...Jeg forbreder han alltid på ting som skal skje, men om han ikke vil komme når jeg sier at han skal så sier jeg at jeg teller til 3 og hvis han ikke kommer da, så bærer jeg han.

Han vil jo helst gjøre selv, så da pleier han å høre.

Han vet også at jeg gjør det om han ikke hører:)

 

Tror mye av grunnen til at det funker her er at de gjør nøyaktig det samme i barnehagen!

Så et tips er faktisk å spørre hvordan de takler slikt i barnehagen deres. Kan være lurt å samarbeide med de så det blir mest mulig likt. På den måten gir det forutsigbarhet og trygghet også

 

Utenom de reaksjonene med å telle til 3 så legger jeg mest vekt på positiv tilbakemeldinger tilhan. Skryter ikke av alt og ingenting, men prøver å overse ting han gjør som ikke er så farlig (velge sine krangler..) og heller gi ros når han faktisk oppfører seg pent:)