Gå til innhold

Har man ingen "rett" å gjøre dette som sykepleier? (eller pleiepersonale i det store og hele)


Anbefalte innlegg

Jeg er student i praksis, på et mindre sykehus på hjemstedet. Faren for å treffe mennesker man vet av er veldig stor.

 

Jeg opplevde å få noen inn som jeg kjente veldig godt. (bestekameraten til mannen). Personen skulle opereres i et intimt område, og jeg fikk beskjed om å klargjøre pasienten. Ofte skal operasjonsfelt barberes om det er hår der, å jeg sa at jeg ikke ønsket å gjøre dette om det skulle gjøres på denne personen. Jeg kunne være med på alt annet, men akkurat det, når det gjelder noe så intimt på en person jeg omgås flere ganger i uken og som er i samme alder og motsatt kjønn så kjente jeg at jeg da ville gå over en grense som jeg ikke ønsket.

 

(Det hadde vært noe annet om det var akkutt, og snakk om liv eller død, men det var det ikke i dette tilfellet, og pasienten var fullstendig våken og oppegående)

 

Da fikk jeg beskjed fra en pleier som sier at det har jeg ingen rett til som pleier fordi vi stadig vil komme til å møte folk vi kjenner, og vi ikke kan reservere oss. Dette ble sagt i en nedlatende og irritert tone. Heldigvis grep kontaktsykepleier inn og sa at, jeg som student hadde det privilegiet, og konstanterte at det ikke skulle barberes så jeg slapp å tenke på det.

 

Spørsmålet mitt et da, har man ingen rett som pleier å "reservere" seg når det kommer inn personer man kjenner veldig godt (venner/familie)

 

Selfølgelig kan man ikke gjøre dette mot enhver man vet hvem er, men når det blir såppas nært?

 

Jeg har jobbet på en annen avdeling før, og det var det støtt og stadig det kom naboer, familiemedlemmer. Da brukte dem å si i fra at dem ønsket å slippe stell, fordi det ble for nært, å det var liksom en selfølge at dem skulle få lov til det. Da byttet dem bare slik at den pleieren det gjalt fikk noen andre.

 

 

Fortsetter under...

Jeg vet ikke om det er nedskrevet noen plass, men vanlig praksis er at man har "lov" til å reservere seg mot slikt. Alle plasser jeg har vært på (liten plass her og) har strukket seg så langt som mulig for å unngå slike situasjoner. Det høres ut som du møtte en gammal røy med en dårlig dag på jobben ;-)

Jeg tror det er slik at det alltid er pasienten som må reservere seg. Du kommer med noen slike eksempler selv. Kanskje det er lov å be pasienten om å reservere seg (uten at noen hører at du ber om det?)

Interessant problemstilling!

 

Jeg er ikke sikker på hva som gjelder ifht helsepersonell, men når det gjelder saksbehandling og f.eks. ansettelser og slikt, søker man å unngå at personer som står "nær" behandler saken. Jeg trekker en liten parallell der.

 

Jeg har vært sykehjemsstyrer og om en av mine ansatte hadde gitt uttrykk for noe slikt og det var mulig å unnå, så hadde jeg selvsagt tatt hensyn til det.

 

Jeg er glad for at du skriver dette om akutt - for da ville det jo ikke vært snakk om å reservere seg. Jeg tror også at du med erfaring ikke lengre vil se slik på det i så stor grad - du har en jobb å gjøre og tenker ikke så mye på hvem sin kropp den jobben skal gjøres på.

 

Flott at du er reflektert og lykke til videre i karrieren!

Du har ingen reservasjonsrett (den gjelder såvidt jeg vet fortsatt bare provosert abort), men de fleste arbeidsplasser vil forsøke å tilpasse arbeidet sånn at pinlige situasjoner ikke oppstår, verken for pasient eller pleier. Pasienten kan derimot reservere seg mot deg!

 

Hvis dette vil være et problem for deg generelt, bør du unngå nattevakter der det er få på jobb...

Annonse

Enig med de over!

Jobber selv i hjemmesykepl. og ingen av mine kollegaer eller meg går til våre naboer (bor i samme sonen som jeg jobber), familie eller venner.

Ikke noe problem å si fra om det!

Vet ikke om dette blir likt, men.

Jeg jobber som hjelpepleier.. Vanlig stell av personer vi kjenner, kan vi ikke reservere oss i mot. Men, er det derimot et dødsfall av en person vi kjenner, så kan vi reservere oss i mot det.

 

Men, som pasient kan man nekte dersom det er noen som er kjent.

Jeg har ingen problem med å stelle mennesker jeg vet hvem er da det kan skje tidt og ofte, men å kjenne på det da det blir så nært var litt spesiellt.

 

Jeg er temmelig sikker på at pasienten ville ha reservert seg om det hadde blitt slik at det måtte utføres intimstell. Hvertfall hvis han hadde fått valget. Det hadde nok blitt litt ubehagelig i etterkant da jeg er mye sammen med hans kone, og han med min mann. vi treffes flere ganger i uken, å jeg er redd det ville ha "ødelagt" litt av det nære forholdet. Det kommer jo også helt ann på personstypen man skal stelle også. Men denne personen er av den litt forsiktige sjenerte typen. dermed blir jeg også litt mer forsiktig.

 

Det blir sikkert enklere når jeg har mer erfaring, og jeg merker at det er nesten ingen problemstilling i det heletatt når det gjelder de som er litt eldre. det blir staks litt mer ubehagelig når det kommer til noen i samme alder, og motsatt kjønn.

 

Men som jeg har sagt tidligere er det akutt, så blir det helt noe annet. Da blir automatisk at man stenger følelsene sine ute, og fokuserer på det som skal gjøres. Da er det et liv som skal reddes.

 

Men når det blir et helt vanlig stell, og pasienten er fullstendig klar over at det er meg så blir det veldig ubehagelig. Jeg tror nok at det er mest for å skjerme pasienten. Har pasienten sagt at nei det er ingen problem og jeg har merket det på kroppsspråket at dette var noe han mente så hadde det nok også blitt noe annet. Man går jo inn i en rolle som sykepleier, så det handler jo om å klare å sette følelsene sine til side. det er nok noe jeg må jobbe mer med :-)

Takk for fint svar 20:24. :-)

 

Jeg vet hvertfall at jeg som pleier vil komme til å tilby meg å ta over for en kollega om de skulle havne i samme situasjon som meg.

 

Jeg syns det er en viktig egenskap at man er medmennesker for sine kollegaer også, og at man strekker seg så langt som mulig for å hjelpe til om en kollega møter noe som er vanskelig. for det vil man en eller gang gjøre. vi er mennesker, ikke roboter.

 

Men samtidig skal man være proffesjonelle.. ikke lett dette her :-)

Din sure kollega viste dårlig skjønn, ikke du!! Klar man kan resrevere mot kjenninger! Pasienten kan jo like godt være din onkel eller bror som skal barberes rundt snoppen, og hvem vil vel det? Du kan jo spørre hun sure kjærringen hvordan hun ville løst en slik sak..

Eneste du egentlig kan reservere deg mot, er å være tilstede ved aborter.

 

Ellers er det mer pasienten som skal reservere seg mot å bli pleid av familie, venner eller bekjente. Men det rare er at ofte vil de nettopp ha noen de kjenner til pleien som trengs....

jeg tviler på at man har rett til å reservere seg, men de fleste vil jo ikke trives i en slik situasjon og legge til rette for at man slipper det. Det er vel enda værre for pasienten...

Annonse

Juridisk, nei neppe. Men ut fra et etisk perspektiv kan man så absolutt vegre seg. Jeg jobber ved et lokalsykehus, og når naboen/tanten/exkjæresten til noen på jobb legges inn er det en selvfølge at man slipper å ha "intimkontakt" med vedkommende. Alle kan jo få noen i nær relasjon som pasient, og ønsket om å slippe å legge inn urinkateter, sette klyx, intimbarbere,pusse tenner, vaske rumpen osv osv til noen de kjenner blir så absolutt respektert.

 

Som sykepleier til en pasient har man tilgang til journal og alle helseopplysninger til den som er lagt inn, og dette er ikke noe man vil vite (og pasienten vil helt sikker ikke at man skal vite) om noen man kjenner godt, med tanke på at man treffes over en kopp kaffe i ettertid..taushetspilikt eller ei..

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...