Gå til innhold

flere som direkte hater mannen sin etter fødsel?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Snakk for deg selv, takk!

 

Jeg har ikke vært der, da jeg er gift med en mann som tok sin del med nattevåk, stell, lek, oppvaks, matlaging og kjøring til fritidsaktiviteter, ja alt utenom ammingen. Har aldri en eneste dag følt at han ikke vært tilstede for familien, så jeg synes det er drøyt at man skal avspise folk som hormonelle når de står alene om alt. Skjerp deg!

 

HI, Du bør be mannen din om å ta seg kraftig sammen og innse at han også her en del i dette barnet! Lykke til!

Jeg personlig ble et stygt troll når jeg gikk lenge nok uten søvn. Og hvis jeg hadde sett gubben ligge å dra seg, og ikke dra sin del av lasset, så hadde jeg tatt på meg stiletthælene før jeg hadde sparket han ut av senga!

 

Hans barn, hans del av arbeidet.

 

Heldigvis tok min mann sin del av bleier og mating og nattevåk. Tror jeg hadde gått ad undas om han ikke var med og hjalp..

Mannen min sov natten lang, men mente at siden han våknet hver gang jeg skulle amme om natten, var det ingen grunn til at han skulle stå opp om morgenen. Ammet en gang i timen, raste ned i vekt, var utslitt. Han løftet ikke en finger. Vi er skilt i dag.

Annonse

Jeg hater ham ikke, men det har vært noen ganske heftige krangler her også... Han har ikke tatt del i det han skulle alt har falt på meg helt siden vi fikk mini som nå snart er 16 mnd!

Jeg har innsett at jeg har forandret meg til å bli mamma etter at vi fikk mini, mens gubben står igjen og er bare seg selv, pappa kan han være innimellom når det er gøy...

 

Derfor har vi nå kommet til at vi ikke vil fortsette sammen om vi ikke finner ut av dette og skal gjøre noen drastiske endringer med livene våre for å få det bedre.... Vi skal bla flytte og snakke mye om hva vi forventer av hverandre.. Jeg forventer at han skal bli en del av familien og dra sin del av lasset, han forventer at jeg skal være like opplagt og aktiv både i sengen og alle andre kjæreste ting som jeg var før jeg ble mamma... Så dette kan jo bli spennende om kjærligheten vinner eller om hverdagen ble for tøff...

Her har det vert slik at siden jeg var hjemme i perm så var det kun jeg som tok ungen om natta hvis hun gråt. Var jo amming en/to ganger, men hun våkna jo innimellom utenom og. Nå er hun 2 år og våkner HVER natt å skal inn til oss å såve, og jeg henter henne hver gang fordi han jobber og trenger søvnen. Nå kommer nr 2 om 3 mnd og da tar jeg det som en selvfølge at det blir jeg som må stå opp om nettene siden han jobber og jeg er i permisjon. Komemr til å bli hardt med to som våkner, men håper at når vi bytter seng på 2 åringen, at hun bare kommer inn til oss å legger seg selv istedenfor at jeg må gå inn å hente henne hehe

Man trenger faktisk sammenhengende søvn selv om man ikke har en 0800-1600 jobb også 22:29.

Heldigvis har jeg en mann som også tar sin del av nattevåken, hvis ikke hadde jeg tørna gal. Er TORTUR å aldri få sove.

 

Han skal ta en stor del av foreldrepermen med barn nummer to, og jeg kommer da selvsagt til å avlaste ham om natta innimellom selv om jeg skal på jobb.

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...