Ang konflikter mellom barn.....

[Anonym bruker]

Jeg lurer litt på hvor grensen skal gå før voksne bryter inn når det oppstår en konflikt mellom barn.

Min sønn er 7 år og har mange venner, men det er kun en gutt det ofte blir "trøbbel" med.... Med det mener jeg trusler, utestengelse osv...

Jeg syns ikke det er greit at min sønn sliter sånn med denne gutten, men kvier meg litt for å overstyre og. De skal jo trossalt lære seg å håndtere motstand og problemer selv. Men han blir jo så utrolig lei seg når det blir slik! Han har ikke lyst å "kutte ut" denne vennen heller, for han liker best at alle er inkludert.

Jeg vil heller ikke ta opp problemet med foreldrene ennå, for jeg vil ikke

gi inntrykk av at jeg syns gutten er slem eller noe... Syns bare noen burde forklare denne gutten at man ikke behandler vennene sine slik! Det er ingen av de andre vennene som holder på slik... frustrerende!

Hvordan håndterer dere konflikter mellom barna deres og venner?

[Anonym bruker]

Ingen andre som har problemer med konflikter??

[Anonym bruker]

Håndterer? Jeg går selvsagt inn i det!

 

Hør her, den kommentaren om at "de må jo lære seg å håndtere motstand selv", det er noe av det dummeste jeg hører. Ville du ha syntes det var OK å betale for en pianolærer som satt i sofaen og leste et blad mens barnet eksperimenterte på pianoet aleine? Tror du den ungen ville bli Mozart helt av seg selv? Eller en kjørelærer som slengte nøklene til 18-åringen og sa at eleven tross alt måtte lære seg dette selv?

 

 

Det er jo VI som skal lære dem noe. Gjør kompisene ting jeg ikke liker, sier jeg først helt tydelig hva som er MINE regler og hva jeg aksepterer av atferd. Ser jeg atferd som egentlig ikke hører inn under noen "forbud" , men som jeg ville kategorisere som "dårlig gjort", sier jeg det også. F eks "Når du låner noe, er det dårlig gjort å levere det tilbake møkkete." "Når noen gir deg et drops, er det fint å si takk." osvosv.

 

Hva feiler det foreldre som tror folkeskikk kommer rekende på ei fjøl? Husker dere ikke våre egne foreldre, de tillot da ikke frekke kommentarer, grådighet, lureri, sleipe triks og trusler? De slo da ned på det, det gjorde i alle fall mine! Hvorfor er det blitt avleggs???

[Anonym bruker]

Takk for svar sjøl om jeg må le litt av det..... Regler og lignende blir selvsagt terpet godt inn her i huset og ingen får oppføre seg slik de vil. Det jeg er veldig imot er foreldre som blander seg inn i alle ting og overstyrer slik at barna knapt får erfaringer med noe som helst! Er motstander av slike "curling-foreldre" som alltid rydder opp for barna sine. Men jeg fikk egentlig ikke svar på det jeg lurte på... Konflikten er som sagt bare med en gutt... De andre barna og min sønn har utmerket folkeskikk og kan leke fint sammen. Det er når han ene kommer inn i bildet det blir bråk. Bør jeg da råde han til å unngå denne gutten? Sammenligningen med pianolærere og kjøring faller igrunn på sin egen urimelighet, det er enkelte ting barna bør få prøve ut og kjenne på kroppen selv! Uten at det skal gå over stokk og stein vel og merke...

[Anonym bruker]

Jeg ville blandet meg inn. Hvis du ser at det blir en konflikt, går du inn som en tydelig voksen og forklarer hva som er feil, og hvordan reglene er i deres hus. Si til denne gutten at han skal få en sjanse til, men hvis han ikke klarer å følge reglene, må han gå hjem.

 

Enig med tidligere anonym her, barna er bare 7 år gamle og trenger veiledning fra voksne.

[Anonym bruker]

Konfliktene skjer aldri hjemme hos oss...det er det som er problemet! Hadde det vært så hadde det ikke blitt et problem. Dette skjer utenfor og med andre, steder der vi som foreldre ikke er og har mulighet til å ha kontroll.... Har ingen problemer med å være en tydelig voksen, men hva når det skjer andre plasser?? De er sjelden her for da vet de at det gjelder regler.........

[Anonym bruker]

Jeg skjønner egentlig tankegangen din, barn er nødt til å lære seg å håndtere konflikter på egenhånd. Men samtidig er en 7-åring ganske liten enda og kan trenge litt hjelp til dette.

 

Jeg har selv en 1.klassing og jeg blander meg som regel ikke, men du skriver det blir større konflikter som ender i trusler, utestenging osv, det hadde jeg ikke akseptert.

 

Jeg har en klar regel her i huset, alle må få være med å leke. Jeg hadde aldri tillatt at noen ble satt utenfor leken, da hadde jeg blandet meg. Trusler hadde jeg også tatt tak i, sånn sier man ikke til hverandre, dermed basta!

 

Tror du må se ting litt ann, du trenger selvfølgelig ikke blande deg når de bare kjegler litt om hvem som skal ha den røde og hvem som skal ha den blå bilen, sånne ting finner de som regel ut av.

 

Men trusler og utestengning er liksom litt værre, du kan ikke akseptere mobbing i huset ditt.

[Anonym bruker]

Endelig noen som forstod meg rett!

Dilemmaet mitt er som jeg har sagt hvor grensen går for at mammaen skal bryte inn med pekefingeren. Det med trusler og utestenging skjer som sagt aldri her hjemme! Hva som blir sagt og gjort i andre sin hage har jeg liten kontroll over, kan ikke stå ved hekken og spionere heller..

Han kommer ofte hjem og er opprørt for den vennen har vært slem igjen.. Jeg har snakket med den gutten og sagt at om han gjør slikt så vil ikke gutten min leke mer med han og det er dumt. Men han trekker bare på skuldrene og det virker ikke som det siger inn liksom... Det kan gå bra en dag for plutselig å skli ut igjen. Min gutt er rolig og liker ikke slik voldsom lek med krig og sånt som denne gutten gjør. Han har prøvd å si det mange ganger, men han vil ikke høre. Jeg har rådet gutten min til å heller leke litt med de andre guttene en stund, slik at han kanskje lærer at man ikke skal være stygg med vennene sine!

Bare et lite hjertesukk fra meg, vil jo helst at leken skal være god og trygg for alle guttene og alle skal være inkludert! HI