Utrolig usikker på om jeg skal ta fostervannsprøve eller ikke

[Anonym bruker]

Jeg ville tatt prøven. Jeg har gjort det i et tidligere svangerskap der vi fikk påvist flere misdannelser hos fosteret. I neste svanerskap tok jeg en duotest men da fikk jeg 1: 1200 eller noe så da tok jeg ikke fostervannsprøve.

 

Jeg vet med meg selv at jeg ikke hadde klart å bært frem et barn med Downs Syndrom eller lignende dersom jeg fant ut dette ved ordinær ultralyd. Hadde jeg fått 1:265 så ville jeg tatt fostervannsprøve. Men nå vet jeg hvordan det er å få beskjed om at barnet man bærer er sykt.

 

[Anonym bruker]

Hei du!

 

Spørsmålet er hvar du har tenkt å gjøre med den informasjonen du da eventuelt får?

 

Personlig syns jeg det er hårreisende at noen velder å abortere et forster pga Downs, og når noen skriker "mitt liv, min kropp!!", så blir jeg paff. Dersom en velger å bli gravid så er det en av sjansene en tar. Det er ikke noen garantier. Ja, det kan være litt ekstra slitsomt i blant, men hva om barnet får AD/HD eller kreft eller annen kronisk sykdom? Man må ta de utfordringene som kommer. Hvis en ikke har "anledning" eller "ressurser" til å ta disse ekstra oppgavene som kan dukke opp, så bør en la være å bli gravid, syns jeg (snakker nå hovedsaklig om planlagte graviditeter). Dessuten - dersom barnet først skulle være utviklingshemmet, så er nå Downs absolutt å foretrekke!

 

Så til poenget: dersom du ikke vet hva du vil gjøre med informasjonen du får, så er det kanskje ikke nødvendig å ta prøven? Jeg tror ikke det er så mye å vinne på å "forberede" seg til å få et utv. hemmet barn. Dersom du er veldig engstelig og det ødelegger hele graviditeten din, så bør du nok vurdere det... Lykke til!

 

Hilsen Downs-søster

[Anonym bruker]

Ang det å forberede seg, kan jeg ikke skjønne annet enn at det må være godt? Spesielt fordi det her etter som jeg forsto er snakk om en familie med flere barn fra før? Når du over her sier at Downs absolutt er å foretrekke, og jeg forstår deg som søster til en med Downs, synes jeg det blir litt rart. Ettersom du tydeligvis har kjennskap på nært hold til dette, synes det rart at du ikke reflekterer over at det finnes utrolig mange grader av funksjonshemming ved Downs syndrom. Alt fra de nesten normalt fungerende, til de som er langt langt fra. Selvfølgelig har ingen noensinne garantier, jeg vet fra egen erfaring godt at man ikke nødvendigvis vet hva som venter bak neste sving.

Når det er sagt, forberedelser er sjelden en belastning. Det gjelder her i forhold til søsken, til feks kartlegging av nettverk og muligheter, kanskje ift avlastning etc. Det er med de aller fleste barn store gleder, med alle barn er det bekymringer også, noen mer enn andre. Sånn er det. Ingen sitter på fasit, og vanskelige valg møter man stadig vekk. Lykke til.

[Anonym bruker]

nn 23:41 her. Nå som jeg har to barn hadde jeg tatt prøven.

[Anonym bruker]

Jeg ville nok gjort det, men vanskelig når man står foran valget selv da..

[Anonym bruker]

Ja, hadde uten tvil tatt FVP!!!!

[Anonym bruker]

Når du tar den fostervansprøven, får du svar på kor stor skaden er på barnet ?