Utrolig usikker på om jeg skal ta fostervannsprøve eller ikke

[Anonym bruker]

Skrev et innlegg her om dagen om at jeg er 28 år og har en risiko for 1:265 sjanse for Down Syndrom. Dvs at risikoen er tredoblet i forhold til aldersrisikoen.

 

Spørsmålet er altså om jeg skal ta fostervannsprøve eller ikke. Følte meg ganske sikker på at jeg ville ta det da jeg dro til sykehuset idag, men så fikk jeg se babyen på ultralyd og nå er jeg like usikker. Måtte bare gå hjem etter å sitte på venterommet i 4 timer.

 

Har fått tenketid til i morgen.

 

Kan ikke snakke med noen om dette (føler jeg) så blir utrolig takknemlig for svar. Hva ville DU gjort?

 

Legen sa det var 1-400 sjanse for komplikasjon, men bare 1-800 sjanse for å miste barnet.

 

 

[Anonym bruker]

Det er vanskelig å gi råd. Hadde det vært opp til meg og mitt første barn hadde jeg takket nei til prøven. Men du må kjenne etter om du kan leve md uvissheten og om du tror du makter å være mamma til et barn som eventuelt trenger mye oppfølging.

[Anonym bruker]

Føler meg ganske sikker på at jeg ikke makter det. Har flere andre barn osv. Men makter ikke å tenke på at jeg kan miste et friskt barn heller. Dessuten føler jeg meg slem. Hadde mareritt i hele natt. Utrolig vanskelig. Legen ville ikke gi meg noe råd heller. Han bare ga meg fakta. Babyen var så skjønn på ultralyd.

[Anonym bruker]

Jeg hadde takket ja til prøven. Synes det er slitsomt nok med mine to "normale" barn, og vet ikke om jeg hadde vært klar for et 3. barn med diverse utfordringer. Mest sannsynlig får jo du vite at barnet ditt er friskt, og at prøven ikke utgjør noen trussel for det, og da kan du gå resten av svangerskapet med senkede skuldre

 

Lykke til! Håper du finner ut av det!

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok takket ja til en slik prøve. Så får jeg heller være forberedt eller hva annet enn velger å gjøre.

 

[Anonym bruker]

Tusen takk. Jeg trenger å høre at andre ville gjort det. Det er det jeg tror jeg kommer til å gjøre, men klarte det jo ikke idag, som planlagt. Herlighet dette føles ille.

[Anonym bruker]

Er ikke en risiko på 1 til 265 veeeeldig liten????

Jeg ville ha gitt beng.

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke gjort det. 1:265 er mer enn vanlig, ja, men allikevel lite.

 

[Isola&Lille+julegave]

Jeg hadde tatt fostervannsprøve uten tvil!! Jeg ville også valgt bort et barn som ikke var friskt. Absolutt!!

Har ei venninne som tok fostervannspøve pga alder. Det gikk veldig fint Jenta hennes var frisk og ble født for 4 dager siden.

[Anonym bruker]

har nok droppet prøven og satset på friskt barn jeg

[Anonym bruker]

Er i litt samme situasjon som deg. Har faatt 1:142 sjanse for Downs. Det er jo en stoerre sjanse enn deg,men allikvel ser jeg den som liten.

Vi har valgt aa ikke ta fostervannsproeve, for abort er ikke aktuellt for oss allikevel.

Men det er greit aa faa vite at sjansen for Downs er der.

Tenker litt slik at dette er vaar lille jente uansett. Garantier har man aldri mot noenting.

Oensker deg lykke til uansett hva du velger.

Ville bare si at vi har hoppet over fostervannsproeven

[Anonym bruker]

Kan ikkje gi noen råd. Det er du som bestemmer utfallet og jeg har ingen ting og si på det.

[Anonym bruker]

Er det svarene på duotest som gjør at du har fått dette tallet?

[Anonym bruker]

Jeg vil helst råde deg til å ikke ta fostervannsprøven, men det er fordi jeg syns det er så grusomt at du tar abort om barnet har downs.

 

Jeg lurer mest på hva du gjør om du dropper prøven og så føder et barn med downs. Beholder du barnet da? Hva er i så fall planen? Vil du ike få et grusomt svangerskap om du skal leve i uvissheten nårt barn med downs er så lite ønsket?

[Anonym bruker]

Ja. Aldersrisiko var vel 1:1100 , nakkefold normal men blodprøvene var svært dårlige og viste et typisk mønster for down syndrom. Alle 4 blodprøvene var unormale.

[Anonym bruker]

Jeg ville nok tatt den. Ikke nødvendigvis for å ta abort om det skulle vise seg at barnet hadde Downs, men for å kunne forberede meg psykisk på det. Noen ting er greit å vite. Har man mulighet å lese seg opp, spørre å grave om alt man lurer på FØR barnet kommer. Blir man mer forberedt på eventuelle utfordringer som kan følge med. Tror jeg hadde takklet det verre hvis jeg bare plutselig hadde fått en unge med Downs uten noen forvarsel

[Zara84]

Hei. Forstår godt at du er i tvil om hva du skal gjøre. Hvor langt i svangerskapet har du kommet? Hva vil mannen din dere skal gjøre? Har dere snakket skikkelig om det? Hvis dere vet at dere vil beholde barnet uansett ville jeg ikke tatt prøven, men hvis ikke er det jo store sjanser for at det vil gå bra med fosteret selv om dere tar prøven også. Ønsker dere masse lykke til.

[Anonym bruker]

JA, jeg tror faktisk ikke jeg hadde klart å ta abort jeg heller, problemstillingen ville for meg vært et mareritt. Har utsatt en dag til nå. Trenger tenketid.

[Gjest amandine]

Jeg svarte deg i den andre tråden også, en av dem som har gått mer eller mindre samme vei. Jeg hadde definitivt valgt fostervannsprøve, om ikke annet så for å være forberedt så godt det går på det som måtte komme. Ift de andre ungene,og faktisk også meg selv, er det greit å vite, synes jeg. Skjønner valget er vanskelig og er glad jeg ikke går i dine sko.. Sender deg en stor klem

[Anonym bruker]

Fikk tilbud, men valgte å ikke ta prøven. Bestemte meg for at om jeg skulle få et barn med Downs så ville jeg adoptert det bort. Siden det er så mange som elsker barn med Downs så ville det vært enkelt å finne foreldre til barnet.

[Gjest amandine]

Jeg synes det er smakløst å kommentere på den måten anonym 08:41

[Anonym bruker]

Vanskelig dette, ingen kan jo si hva du hva skal gjøre, men kan fortelle mine egne erfaringer:

 

Tok selv blodprøve pga. mors "høye alder", og fikk som svar at risikoen for kromosomavvik var liten. Valgte derfor å ikke gå videre med det, men det hendte jo under svangerskapet at jeg tenkte "hva nå hvis", og "skulle jeg likevel tatt den prøven?"

 

Kan ikke sitte på et nettforum og gi råd om så alvorlige ting til folk, men jeg ville nok tatt fostervannsprøven i din situasjon.

[Anonym bruker]

Smakløst? Det er sant. Jeg fikk tilbud, takket nei og hadde bestemt meg for å adoptere det bort om det hadde Downs.

[Gjest amandine]

Du vet vel like godt som meg at det ikke er lett å finne adoptivforeldre til barn med funksjonshemminger, det syntes jeg var en smakløs kommentar. Men det er unødvendig å kuppe en tråd pga noe sånt. Jeg syntes kommentaren din var repektløs, men jeg skulle kanskje latt være å kommentere den.

[Anonym bruker]

Rart at det skulle være så vanskelig siden man stadig vekk hører om hvor flotte disse solskinnsbarna er, hvor glade de er, hvor fantastiske de er og at de er en berikelse i livet. Da finner jeg det veldig rart at ingen vil adoptere dem?

Er de bare flotte, fantastiske, glade og en berikelse når de er andres barn og når folk har den frekkhetens nådegave til å snakke om abort?

 

Hykleriet er stort!