Hvordan skal jeg klare meg egentlig?

[Anonym bruker]

Etter ting jeg har opplevd før, har jeg angst og personlighetsforstyrrelser..

 

Får angstanfall når det er nye personer, forandringer generelt, om det kommer nye folk der jeg jobber, nye oppgaver jeg må gjøre.. Og sosialangst..

Føler også at alle som går ved meg skal gjøre noe vondt mot meg, eller om at noen spionerer på meg på den andre siden av jordet.. Altså, at noen ALTID holder øya på meg..

 

Hvordan skal jeg klare meg? Hva skal det bli av meg?!

[Anonym bruker]

Det er ditt liv. Kom deg utav det! Det er ikke noe annet å gjøre og det er hellet ikke så mye værre bare du tar tiden til hjelp. Ikke godta at du har det slik.

[Anonym bruker]

Oppsøke hjelp hadde vel værst smart, ja.

[Anonym bruker]

Snakk med legen din, få han til å henvende deg til en psykolog så du får hjelp mot angsten før den ødelegger deg.

[Anonym bruker]

Det finnes hjelp å få. Andre har vært gjennom det samme som deg, selv om du kanskje tror du er den eneste som har det slik. Start med fastlegen - han vil kunne henvise deg videre til distriktpsykiatrisk senter eller en privatpraktiserende psykolog. Det finnes fagfolk som kan hjelpe deg - det du må gjøre, er å ta det første skrittet og be om hjelp. Klarer du ikke å snakke om det - skriv et brev og ta det med til legen din.

 

Lykke til! Det verste du kan gjøre er å ikke gjøre noe. Livet ditt VIL bli bedre dersom du søker litt hjelp.

[Anonym bruker]

Du må ikke gi opp!

 

Du må velge, hvordan vil du leve livet ditt, også må du gjøre det som kreves for å nå målet ditt.

 

Ingen sier det er enkelt, men vi opplever alle en eller annen gang i livet skikkelig motstand, det kan være så mangt som "slår oss til jorden", men det er da vi må ta ansvar for vårt eget liv.

 

Du må oppsøke hjelp og gjøre det som må til for å komme ut av hengemyra, å synes synd på seg selv trenger vi alle av og til, men det er desverre veldig lite nyttig.

 

Du kan klare det, finn urkraften i deg og kjemp for det livet du vil leve. En psykolog kan hjelpe deg på veg, men den største jobben må du gjøre selv.

 

Lykke til!

 

Hilsen ei som selv har vært langt nede og klart å karre seg opp igjen. Kognitiv terapi kan kanskje være noe?