Er så fortvilt pga av alt!

[Anonym bruker]

Jeg føler at livet raser rundt meg om dagen, og at jeg ikke duger til noenting. På skolen (går på universitet) har jeg dårlige karakterer i tillegg til at jeg henger etter med to eksamener. Jeg er helt utslitt av å være alene med to barn og det er så vidt at pengene strekker til. I tillegg mister jeg leiligheten i juni, og denne leiligheten var et kupp pga prisen -alle de andre ligger på minimum 2000 kr mer. Jeg forstår ikke hvordan dette skal gå og føles jeg mislykkes i min rolle som mamma pga jeg ikke klarer å gjøre alt som samfunnet forventer at man skal. På toppen av det hele er jeg overvektig, noe som kanskje gjør at jeg er mer slapp enn hvis jeg hadde vært slank. Huset ser ikke ut, bilen ser ikke ut...Ingenting fungerer her! Hva skal jeg gjøre, og hvor skal jeg begynne?

[Gjest UndrendeUllteppe]

Kjære deg! Pust inn, pust ut.

 

Det enkle først, vekta kan du fokusere på senere, ikke gi deg selv dårlig samvittighet på den måten. Når du får mer overskudd kan du begynne å være litt mer aktiv, noe som vil gi deg enda mer overskudd. Men nå har du nok med å holde hodet over vannet.

 

Hvor er familien din? Venner som kan være en støtte? Noen som kan avlaste deg litt? Helsestasjonen har ofte kontakter, f.eks. til Home start (tror det heter det?), som kan være behjelpelig med barnevakt eller bare noen å bli kjent med.

 

Får du ikke noe støtte fra Nav da, bostøtte for eksempel? Ring i morgen den dag og bestill time til en samtale hos en saksbehandler. Du trenger ikke vite akkurat hva du skal snakke om, men kom deg dit og fortell dem hvordan livet er akkurat nå, så finner de helt sikkert noen som kan hjelpe deg litt.

 

Det går alltid an å ta opp eksamener, det er kjempe slitsomt å studere, og du er alenemamma for to barn, så jeg må si du er kjempeflink! Hold ut, snart har du jobb og står mye stødigere! Ikke gi opp! Om det tar tre eller fem eller syv år, så er det verdt det!!

 

Du er bare sliten, rekk ut en hand der du bor, be om hjelp slik at du kan komme deg litt ovenpå igjen. Jeg synes du virker som en god mamma! Dette går bra, og snart er det sommer og da blir alt litt lettere da også!

 

Klem!

[Anonym bruker]

Begynn med å skjerp deg på skolen, gjør en større innsats, begynn å tren og spis sunnere, få deg en liten helge/kveldsjobb å tjen noen ekstra kr. Problem løst

[Anonym bruker]

Senk krava, jente. Vær litt egoist, men en ansvarlig egoist! Tenk at du selv skal ha det bra oppi alt dette her. Finn ut hva som må til for at du skal få det bra, ikke tenk på det samfunnet forventer av deg. Men ta ansvar og ikke gå på akkord med deg selv, det taper du på i lengden!

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode ord! Jeg har satt opp et budsjett i kveld og ordnet i leiligheten slik at noe iallefall er på plass. Jeg har bostøtte, men jeg bader ikke i penger selv om vi klarer oss. Dere har rett, det handler bare om å ta seg i nakken og få orden på livet mitt -få tilbake kontrollen. Dere aner ikke hvor godt det gjorde å lese disse svarene, følte jeg så lyset mer i tunnelen. Familien min bor en annen plass, jeg måtte flytte pga jeg skulle gå skole. Skal legge en plan for å klare å komme meg til hektene igjen, for jeg føler at jeg ikke har noe mer å gå på lengre.

[Gjest UndrendeUllteppe]

Dette klarer du!! :-)

[Anonym bruker]

Hvor er barnefaren? Hvor er familien din?

De burde jo hjelpe deg nå når du er under utdannet. Kanskje jeg er bortsjemt men trodde det var vanlig at familien trør til for å hjelpe datteren sin og barnebarna i en tøff situasjon?

Du er iallefall ikke mislykket på noe måte, du går på skole og har 2 barn, synes du burde være stolt av deg selv:)))

klem

[Anonym bruker]

Barnefaren har dem annen hver helg, bortsett fra det må jeg krangle meg til at han skal ha dem hvis det er skikkelig krise pga et eller annet. Alle besteforeldre er yrkesaktive (i 40 årene og høye stillinger med mye arbeid), og de som ikke er det bor enda lengre unna. Nærmeste familien jeg har bor 1 times kjøretur herfra, så det er ikke bare for dem og avlaste meg en ettermiddag heller. Men takk for klemmen, den varmer.

 

Alle skryter av meg og hvor flink jeg er med alt. Men det er ingen som aner hvordan det kan se ut her til tider eller hvor sliten jeg faktisk er. Tror de har dannet seg et urealistisk bilde av meg -og det er kanskje derfor jeg føler det store presset.

[Anonym bruker]

1. vask huset

2. vask bilen

3. ta en lang dusj og ta på deg noe du liker. smink deg selv om det er mandag.

4. ta grep om økonomien. der finnes alltid løsninger!

5. nå burde du har fått litt mer overskudd og da går du løs på skolearbeidet.

6. om du stryker til eksamen, kan du ta den omigjen. værre er det ikke.

7. lek, le og kos deg med barna. det er vår og da er alt så mye lettere!

8. ikke tenk på alt det du ikke klarer - tenk på alt du klarer

9. ikke godta å mislykkes

10. skriv en liste på hvorfor du fortjener lykkes og hold deg til den. du fortjener nemlig suksess

 

Vi alenemødre må bare jobbe bittelitt hardere for det, men vi klarer det!

Klem

[Anonym bruker]

Herregud, den listen er kopiert og skal følges til punkt og prikke. Tror ting hadde falt naturlig på plass hvis jeg bare fikk kontroll over noen av småtingene først. Er jo sånn at det bare baller på seg masse småting og til slutt sitter du der og lurer på hvor i verden man skal begynne for å komme i gang. Er ikke moro og føle at man ikke har kontroll på livet sitt, når man vanligvis er en person som har alt på stell!

 

Det er sant som du sier, som alenemamma må man jobbe litt hardere og man klarer det alltid. Men akkurat nå føltes det som det bare sa stopp og jeg føler at jeg ikke har kontroll på noenting. Verken mitt eller ungene sitt liv, og det er kjempe trist -og uten tvil en knekk i selbildet.

 

HI