Jeg er livred for å ende opp alene...

[Anonym bruker]

Vet at det er en idiotisk tanke, men nå har jeg vært singel i 4 år og kan ikke si at jeg har hatt hellet med meg i kjærligheten. Føler det alltid går skeis og man blir jo bare mer og mer kynisk for hver gang man blir skuffet. Det verste er at jeg bare er 22 år, så jeg vet jo at dette knapt er begynnelse. Men av og til føles det som det er bedre å være alene enn å bli skuffet hele tiden. Ja, det var dagens syteinnlegg...

[Anonym bruker]

Vet akkurat hvordan du har det. Jeg er 35 år og orker ikke tanken på å skulle åpne hjertet mitt igjen, å legge sjela mi på bordet og ende opp med å spise følelsene mine med t-skje for å få dem tilbake etter nok en skuffelse.

Jeg belager meg på å være alene. Jeg tør ikke satse en gang til.

 

Men du er så ung. Ikke hør på gamle kjærringer som meg;) Du er så ung, har masse igjen og jeg er sikker på at du møter en flott mann. Prøv litt til og ikke gi opp enda:-)

[Anonym bruker]

Jeg trodde aldri jeg skulle treffe en jeg ville være sammen over lang tid og ville ha unger med.

 

Men da jeg nesten var 27 år traff jeg han jeg ville være sammen med både i den første forelskelsen og etter hvert som tiden gikk. Da jeg var 31 år fikk vi vårt første barn.

 

 

Du er bare 22 år så kos deg alene. Det har sine fordeler det også.