har det så tøft om dagene nå...sliten

[mamman til 2 godjenter:)]

Hei.

 

Jeg har vel skrevet et innlegg her før om at jeg har fødselsdepresjon, det går veldig opp og ned. Er vel ikke depreimert nå lenger, men går fortsatt til psykolog 1 gang i mnd for å vedlikeholde eller hva man kan kalle det

 

De siste 3 dagene har snuppa på 6 mnd blitt så krevende, hun kan ikke ligge alene i mere enn et par minutter om gange, legger jeg henne fra meg er det hyling med en gang, sover lite gjør hun og, maks en halv time i løpet av hele dagen, men for all del, hun sover jo fra 1800-0700 så skal ikke klage på det. Så kanskje hun ikke trenger mere søvn, jeg veit ikke jeg altså....flere med babyer som ikke kan ligge alene så lenge om gangen?

 

Nå om dagene så blir jeg så frustrert og sint over at hun ikke kan ligge alene, eller ved siden av meg, jeg gråter og blir sint og hyler/skriker til henne, hun skvetter til og blir tydligvis redd meg, hva er det jeg gjør????? Sier mye stygge ting til henne og, og kan løfte henne fort opp fra gulvet o.l. når det er på det værste. Jeg kjenner meg ikke igjen når jeg er sånn. Er så og si sur fra jeg står opp om morran til jeg legger meg, dette går jo og utover eldstejenta som er i trassalder og. Hjelpes, jeg veit ikke hvorfor jeg er sånn. Har lyst til å slå de begge, men der stopper det opp, gjør det ikke, og som psykologen da sier, du greie rå tenke rasjonelt. Trur jeg må bort et par dagen alene, men det er ikke bare bare å få til heller.

 

Jeg måtte bare få det ut, og føler at jeg kan skrive det her.

 

Takk for at du leste:)

Flere som føler det sånn?

[Træægtrønder`n :)]

Huff, så vondt det må være å ha det slik. Jeg har ingen erfaring med depresjon og jeg har også en jente som er en del yngre enn din. Vil bare gi deg en god klem. Bra du går til psykolog, og forhåpentlivis greier dere å løse dette. Håper det ordner seg for dere

[Gulljentene]

Skjønner hva du mener, dessverre. Går til psykolog ca to ganger i mnd. Trives dårlig hjemme. Har en kolikkbaby, som nå er blitt noe bedre men fortsatt sliter med magen og er fryktelig needy. Får ikke gjort en dritt i huset før mannen min kommer hjem, og da er det en storesøster som vil ha oppmerksomhet også. Babyen min nekter plent å sitte i sele, så kan ikke ta henne med i husarbeid. Hun skal liksom ses hele tiden - så, ja, er veldig sliten

En spesielt dårlig dag idag siden mannen min reiste til Trondheim i to dager, eldstejenta er parkert hos svigermor og da er jo jeg alene med det søte lille krapylet... Leggetida ble et lite mareritt, så knakk sammen og satt og gråt foran henne, fikk skikkelig pustevansker også. At jeg gråt fikk henne til å stoppe, men da jeg skjerpet meg så begynte hun igjen :/

Hva gjør man?? Blir vel to døgn med grining her nå, ha ha...

Send meg gjerne en pm så kan vi blåse ut frustrasjoner over en lav sko

[Canari]

Uff, dette høres fryktelig ut. Dersom dette er noe som skjer ofte, at du hyler og er brå mot jenta de, kan det faktisk skade henne (hun kan bli engstelig, innesluttet, redd av seg etc), men det vet du sikkert. Klarer du å gå på et annet rom noen minutter og hyldeg ferdig der og ta hardt i noe annet, og få det ut (er jo bedre at jenta de skriker alene noen mi nutter, enn at du skriker til henne). Jeg hadde også en skrikerunge som ikke kunne være alene et sekund, og som var vrang bpåde til å spise og dfrikke, men fra hun var 1,5 år har hun vært helt fantastisk. Jeg også var helt i bånn, men var heldigvis ikke der at det gikk ut over ungen annet enn at jeg var helt fraværende og giddaløs. Og husarbeid tenkte jeg ikke på engang!. Hadde det vært bedre for både deg og barnet om far overtok permisjonen en tid? (og om du er så pass dårlig at du ikke kan jobbe, kan du kanskje bli sykmeldt en tid?) Bruker du forresten sovetabletter, jeg prøvde og reagerte medå få en veldig aggresjon, så det måtte jeg kutte tvert!

[lus246]

Hei,

Jeg synes synd på deg. Du er sikkert fryktelig sliten. Alike vel er ikke dette akseptabel adferd overfor en baby. Jeg synes Canari hadde et godt forslag. Du behøver sykemelding for en periode slik at far kan overta permisjonen. Du er nødt til å komme deg til lege og få ordnet dette dersom du ikke da har andre som kan avlaste deg. Selv om jeg skjønner hvor oppførselen din kommer fra, kan du som nevnt over her gjøre ubotelig skade på barnet ditt. Det er ditt ansvar å ta de nødvendige grep. Dette kan ordne seg ved at far tar over permisjonen en periode. Jeg får også så vondt av ungen din. Sitter her med tårer i øynene og tenker på hvor redd og usikker hun må føle seg. Hadde jeg visst hvem du var ville jeg faktisk sendt en bekymringsmelding til barnevernet for sånn kan du ikke oppføre deg mot et barn. Sliten eller ikke.

[ALIICE]

Å herregud lus246, nå må du roe deg ned! Du mener vel ikke at du skulle melde mor til barnevernet fordi hun har skreket mot ungen??

 

Du kommer med forferdelige påstander som det ikke er hold i.

 

 

Jeg håper virkelig at babyen til HI roer seg, og at hun får nødvendig avlastning!

 

Masse lykke til!

[Chica2011]

Må si meg enig med lus246. Dette er absolutt ikke akseptabel oppførsel overfor en baby. Det er nok ikke tilstrekkelig med en sjelden vedlikeholdstime hos psykolog i denne situasjonen. Å oppføre seg slik viser at en ikke makter å kontrollere verken hverdagen eller eget sinne. Dette er babyens LIV! Tenk hva du faktisk gjør med ditt eget barn! Vær så snill og søk hjelp.

[lus246]

Hei,

Jeg ville ikke ha "meldt" noen til barnevernet for å ha skreket til ungen sin nei. Men jeg opplever som Chica at denne situasjonen går ut over det å miste temperamentet en gang i blandt. Synes du virkelig det er ok å gjentatt skrike/hyle ukvemsord mot en 6 mnd gammel BABY!! og slik man kan forstå utifra det hun skriver, behandlet barnet tildels røft? Når jeg snakket om å kontakte barnevernet ville det i første rekke være for å sikre at mor fikk hjelp dersom hun ikke selv ser at hun må ta grep, og gjennom det sikre barnet mot det jeg mener er psykisk mishandling. Ja, jeg mener det grenser mot det når man hyler og skriker stygge ting mot et lite barn og gjør det GJENTATTE ganger. Jeg håper virkelig at familien selv tar grep her og sørger for at hun får avlastning. Jeg må si at hvis du er sjokkert over min reaksjon så er jeg like sjokkert over din manglende reaksjon.

[cmilla80]

 

 

Uff da.. Så synd at du har det slik nå som man egentlig skal nyte denne tiden..

 

Jeg har tvillinger og vet godt hva du snakker om.. Men jeg fant fort ut at jeg måtte snu hele tankegangen min..

Tidligere ble jeg irritert over at det var noe med guttene hele tiden, så jeg fikk nesten ikke gjort noe uten at jeg måtte til unnsettning hele tiden..

Men så snudde jeg om, til at det jeg ville/skulle ha gjort var hoved pri, lot jeg barna bli hoved pri og alt det jeg fikk gjort innimellom var en bonus...

Og etter at jeg begynnte å tenke slik fikk jeg plutselig mye mer fri tid!

Men jeg leker mye med dem på gulvet.. Så fort en begynner å sutre gir jeg dem en kilings el noe som får dem i godt humør igjen..

 

En annen ting er at jeg har ett par tre "Baser" å plasere dem.. De blir fort lei lekegrinden, så da flytter jeg dem til neste base osv..hehe

 

Men nå er det tiden for 6mnd angsten.. Da de begynner å gråte så fort de ikke ser deg! Så ha det i hodet, at det kanskje er det som plager lille jenta de.. Hun trenger deg ekstra mye nå

 

Ikke ta til deg slike stygge innlegg som de over her.. Alle kan ha dårlige dager.. Og med at du får hjelp og tom skriver inn hit om råd er jo bare kjempe bra..

 

Håper det går bedre fremover:)

 

Hilsen ei som har to på 6mnd!!

[MissVaiper]

Tar jeg ikke helt feil er det vel i denne alderen de små begynne å få litt seperasjonsangst. Det er slitsomt for mor, men den lille er jo faktisk REDD når mor eller far ikke kan sees mer eller man er på en "ny" plass og ikke har hudkontakt med sin omsorgsperson. Samtidig kan jo en klengete unge også bety at det er noe som plager som f.eks tenner, sykdom, voksesmerter o.l. De små klarer jo ikke å si ifra konkret hva som feiler dem så da gråter/hyler, klenger de.

 

Har du tatt kontakt med venner/familie som kanskje kan hjelpe deg nå i denne situasjonen? Om de ikke har mulighet kan du jo ta kontakt med f.eks helsestasjonen, barnevernet, homestart eller noe lignende. Og for ordens skyld, barnevernet er der for ivareta barnet beste, det også gjennom å hjelpe mor til å ivareta barnets beste. Jeg tror mange har en ufortjent negativ holdning til barnevernet.

 

"Er du i tvil bør du derfor kontakte barnevernet. Barnevernet skal i første rekke gi hjelp i hjemmet slik at barn og foreldre skal kunne fortsette å leve sammen. Mange omsorgsovertakelser kunne ha vært unngått hvis foreldrene selv eller andre hadde kontaktet barnevernet tidligere." http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/veiledninger_brosjyrer/2001/barnevernet---til-barnets-beste.html?id=87701

 

Aktuelle linker:

http://www.home-start-norge.no/Default.aspx?ID=7

http://www.barnevernet.no/

 

Håper du får til å få hjelp og avlastning slik at du kan være den beste i ditt barns liv!

[lus246]

Hei Camilla,

Jeg regner med at mitt innlegg er et av de du omtaler som stygt. Jeg HÅPER det er fordi du og jeg oppfatter HI sitt innlegg forskjellig. Jeg oppfatter at hun nå på daglig basis hyler og skriker ukvemsord til babyen sin. Dvs at dette ikke er et engangstilfelle men at HI har mistet kontroll over situasjonen. OG som nevnt av andre er barnevernet i utgangspunktet en institusjon for å hjelpe. Hvis HI på daglig basis hyler/skriker til barnet sitt: jævla drittunge, jævla drittunge, jeg hater deg, du gjør meg gal, hold kjeft din forbannede dritt. Hva da. Jeg aner selvfølgelig ikke om hun bruker slike ord, men jeg oppfatter altså at det er i denne gaten. Altså, jeg oppfatter ikke feks. "nå mååå du tie stille et øyeblikk" for stygg ordbruk og regner ikke med at det er slike ord hun ytrer. Derfor reagerer jeg også meget sterkt. Kanskje er det ikke så alvorlig, men da burde det kanskje presiseres av HI.

Dersom en voksen person har en slik oppførsel ovenfor et lite barn og ikke makter å gjøre noe med det selv (slik du åpenbart klarte), skal man da bare la det skure og gå? Jeg gjentar at jeg kanskje oppfatter HI feil, så mine innlegg er basert på at det faktisk er verbal mishandling som barnet utsettes for.

[corerith]

lus246: Kanskje det da hadde vaert hoeflig av deg aa forsikre deg om at det er denne ordbruken det er snakk om, foer du kritiserer og synes synd paa denne ungen som har en saa fael mor? Det staar tross alt ingenting om at det er banneord, og heller ikke hvor ofte det er snakk om Synes ikke en skal kunne doemme saa hardt paa bakgrunn av saa lite, du var der tross alt ikke! En skal vaere forsiktig med aa rope paa barnevern og snakke om verbal mishandling foer en har oversikt over den faktiske situasjonen.

 

HI: Saa, over til litt mer konstruktive ting her: Det at babyen din sover en halv time i loepet av dagen vil gjoere at hun blir mer klengete En halv time er nok for lite, selv om hun sover 13 timer om natten. Min gutt haaaaater aa sove paa dagen, og kan godt vaere vaaken hele dagen om han faar, men han blir sutrete og klengete om han ikke faar sine 2-3 timer soevn. Jeg gaar noen ganger halvannen time tur for aa forsikre meg om at han for nok soevn. Er det vanskelig aa faa babyen til aa sove, finnes det masse raad rundt omkring om dette!

 

Lykke til, dette kommer til aa ordne seg, det er jeg sikker paa!

[lus246]

Jeg vet jo ikke akkurat hva hun bruker av ord men hun skriver da vitterlig at hun bruker STYGGE ord (hva legger du i det da corerith) og da er det egentlig uvesentlig akkurat hva slags ord hun bruker. Hun skriver "nå om dagen" slik at dette åpenbart ikke er noen engangstilfelle. Hun skriver at hun har lyst til å slå!! ungen sin på 6 mnd og at hun har en oppførsel ovenfor barnet sitt som gjør at barnet blir redd for henne (hennes egne ord). For meg er dette verbal mishandling, uavhengig av de faktiske ordene som brukes. Hun hyler og skriker slik at barnet blir redd for moren sin og hun gjør det gjentatte ganger. DETTE ER IKKE AKSEPTABELT I MIN BOK. Jeg synes det er trist at det er det i din.

[corerith]

Selvfoelgelig er ikke det du skriver akseptabelt! Les innlegget mitt en gang til, jeg proever aa si at du burde spurt henne litt mer om hva slags ord som blir brukt, og om det faktisk er saa ille som det kan hoeres ut som, foer du doemmer for hardt! Du kan jo ta gnisten fra enhver mor med slike innlegg!

[lus246]

Vet du hva corerith, en hver mor oppfører seg ikke slik. Og som jeg sa, så er det egentlig uvesentlig akkurat hva slags ord hun bruker. Hun hyler og skriker på daglig basis slik at babyen hennes blir redd for henne og hun går rundt med et ønske om å slå en baby på 6 mnd. Selv om hun heldigvis ikke gjør akkurat det, så forteller det meg om en person i psykisk ubalanse. En baby skal da for f...n ikke daglig oppleve å bli redd for sin egen mor. Jeg synes synd på HI. Faktisk så gjør jeg det. Men hvis hun ikke selv forstår at hun som voksen person her må ta grep og feks. kontakte helsesøster så håper jeg at noen gjør det for henne. Eller skal man bare tenke at dette glir sikkert over bare man finner en god basestasjon for barnet? HI sin oppførsel skyldes jo depresjon etter det hun skriver, og det kan faktisk være alvorlig diagnose. Jeg får en vond klump inne i meg når jeg tenker på at her finnes det en liten, hjelpeløs baby som skremmes av moren sin. Den ene personen som burde ha vært en garanti for trygghet og omsorg. Fødselsdepresjon er ikke noe man kan noe for. Men man MÅ sørge for å be om tilstrekkelig hjelp når man får en oppførsel som går ut over barnet- og faktisk innser det selv. Der er det ingen unskyldning for å la være.

[Gjest Juliea+gullet07.03.11]

Hei kjære deg, dette er ikke så greit nei. Alle sier nyt tiden det går så fort og "jeg savner tiden de var babyer og enkle" da tenker jeg bare enkle? blir det værre etterhvert er det nå de er enkle?

Jeg syntes ikke det er enkelt! Jeg er utslitt som deg, nå er min baby bare 1 mnd, men det er veldig tungt.

 

Jeg har til tider noen mørke tanker. Jeg er fryktelig glad i datteren min hun er nydelig, men hun er sutrete og spiser hele tiden og sliter meg ut som er alenemamma! Jeg har sag holdt kjeft et par ganger, men får en fryktelig dårlig samvittighet etterpå som gjør det enda værre for jeg elsker henne jo...

Og det vet jeg du også gjør, men nå har det virker det som på meg blitt en ond sirkel du ikke kommer deg ut av på egenhånd. Så søk mer hjelp.

Jeg får gratis psykologhjelp som kommer i dag faktisk for førstegang. Jeg får ekstra oppfølging fra helsestasjonen, jeg har også noe som heter homestart. Da kommer noen frivillige fra homestart og passer ini i 4 timer engang i uken å jeg kan sove litt eller gjøre noe annet jeg vil uten mini DEILIG!

 

Snakk med helsestasjonen de vil hjelpe deg, det virker ikke som du kommerut av dette alene...

HÅPER du får hjelp! Og at det ordner seg, jeg merker nå jeg gruer meg til 6 mnd, jeg har tenkt at jo større de blir jo bedre blir det jeg da, men neivel ble litt depp nå

 

vet jeg har utallige skrivefeil, men til mitt forsvar har jeg en baby på armen og skriver med en hånd..

[cmilla80]

Er bra du tenker på barnets beste Lusa..

Men som du selv sier, så vet vi faktisk ikke mer i denne saken enn det som står skrevet.. og det kan faktisk bety at det er så lite som ett par skrik til gjentatte ganger..

Ett barn skvetter til på høye lyder uansett.. Så ett barn på 6 mnd får ikke sen skader av dette, så lenge dette ikke vedvarer til barnet blir større...

Men regner med at moren tar ett oppgjør med dette her selv nå.. Siden hun har valgt å dele dette med andre. Så hva hun gjør for bli hennes sak frem til hun legger ut ett nytt innlegg.

 

Men å anbefale barnevernet som hun ene her er vell å gå litt langt..Og ikke minst å kalle andre mennesker for å være i psykisk ubalanse..

 

Alle mennesker har noe å slite med. I dette tilfelle har hun deprisjoner og ett urolig barn. Hva det er i ditt liv tør jeg ikke tenke på engang...

For mennesker som er så prektig og rakker ned på andre, har da større problemer spør du meg..

 

 

[cmilla80]

Nei uff, dette ble stygt og usakelig av meg.. men blir bare så provosert..

Alle har vi forskjellige meninger og i dette tilfelle hvor vi ikke vet mer enn det står..

 

Ønsker bare HI lykke til og håper hun får den hjelpen hun trenger..

[lus246]

I følge det HI selv skriver, og det er jo det vi må ta utgangspunkt i, så hyler og skriker hun nå daglig stygge ting til bayen sin slik at den blir redd for henne. Og hun har lyst til å slå babyen sin. Behandlings trengende depresjon er faktisk en psykisk lidelse. Til opplysning. Jeg orker ikke ta diskusjonen om en slik oppførsel kan gi senskader. Jeg får bare nøye meg med å si at jeg er uenig med deg.

At man er prektig dersom man finner denne oppførselen ovenfor barn uakseptabel, er for meg et forsøk på å normalisere en slik adferd. Det går jeg ikke med på. Men vi får vel bare ha ulikt syn på dette da.

[mamman til 2 godjenter:)]

Oj, det var mange svar på dette, det hade jeg ikke forventet, men takk for at dere svarte, alle sammen.

 

Så klart vet jeg at dette er galt, jeg var sånn med den første jenta vår og og til mitt forsvar så har ikke hun tatt noen skade av det, hun er straks 3 år, men jeg VET at det ikke er bra, for all del. Jeg måtte bare få ut litt frustrasjon, og her kan man være litt anonym, litt vanskelig å forklare for familien hvordan man har det som mamma, og jeg har veldig god dialog med psykologen min, hun vet om dette. Så hadde hun vært veldig bekymret hadde hun nok kontaktet noen (barnevernet) og ja, jeg veit de er til hjelp, det er ikke bare negativ hjelp der.

 

Idag har dagen vært mye bedre, ikke noe skriking eller stygge ord til noen av de, hun har sovet mere og det hjelper masse.

 

Jeg får og veldig dårlig samvittighet over hvordan jeg oppfører meg, men i det øyeblikket ting skjer så tenker jeg ikke klart, jeg har aldri slått noen av de. Er forskjell på å tenke og gjøre det.

 

Det er nok noe i det at hun er 6 mnd og redd når hun ikke ser mamma eller pappa, er en periode, husker det med eldstejenta og.

 

Noen vil sikkert si i mot på dette, men jeg er en god mor, jeg gjør alt for mine barn, vil de alt godt. Dette vil ikke vare heller, ting blir bedre jo eldre de blir faktisk. Syns bare babytiden er tøff.

 

Noen vil sikkert si at jeg aldri skulle blitt mor, men jeg kunne ikke vite at jeg skulle få fødselsdepresjoner og oppføre meg sånn, noen sier vel og at det hadde holdt med 1 barn siden jeg hadde det sånn forrige gang og, men det valget er tatt, jeg ønsket meg 2 barn og håpte virkelig at det ikke skulle skje igjen, men det gjorde det desverre, er ikke noe jeg kan styre.

 

Takk igjen for at du/dere leste:) og jenta mi har det bra, hun er verdens snilleste baby, ga meg et skikkelig stort smil i det jeg la henne for natta nå, så trur nok ikke hun har det vondt:)

[mamman til 2 godjenter:)]

må bare skrive noen ting til som jeg glemte, dette har ikke skjedd hver eneste dag siden hun ble født, det har toppet seg de siste 3 dagene, og jeg trur ikke hun får senskader av det, og det er ikke snakk om å holde på i timesvis, har skjedd et par ganger i løpet av dagene..

 

til deg som nevnte det med barnevernet, har du aldri tenkt tanken at du har lyst til å "kaste" ungen ut av vinduete eller noe? de fleste jeg kjenner har tenkt den tanken, men kanskje jeg har en psyk vennegjeng? er noe med ting man tenker, men ikke gjennomfører de.

 

i starten når jeg var meget syk så tenkte jeg tanker som at jeg ønsket meg dø, men jeg gjorde aldri noe med det, jeg lever, tanker er en ting, handling en annen. dette var ikke noe negativ mot det du skrev, alle har sine meninger:)

[corerith]

Så godt å høre at det går bedre! Og ja det er ganske så vanlig, når desperasjonen tar deg, å tenke at du vil kaste ungen ut vinduet, hehe:p Det er da noe jeg leser her titt og ofte! Jeg har stor tro på at søvn hjelper, og du sier jo også at det gikk bedre når babyen fikk sovet litt lengre. Søvn gjør underverker! Det kan da virkelig toppe seg for hvem som helst noen ganger, og du har jo i tillegg to å ta deg av, er sikker på at de begge to er kjempeglade og fornøyde med mammen sin Synes fra det du skriver at det virker som om du er ganske så trygg på deg selv, så kan ikke forstå at dette ikke skal gå i likaste laget, som vi sier her, hehe