Om å gi litt slipp...

[Anonym bruker]

Jeg vet det er nevrotisk, jeg vet jeg er hønemor og at mange sikkert rister på hodet...

 

Men jeg har store problemer med å gi andre ansvaret for datteren min. Det knyter seg i magen bare av tanken på at hun starter i barnehagen 01. august. Jeg hadde aldri trodd jeg kom til å bli slik før jeg fikk barn, men det ble jeg altså. Jeg sliter skikkelig med å gi litt slipp på henne og stole på at andre også kan ta vare på henne.

 

Finnes det flere av oss her inne? Og kanskje noen av dere kan dele noen erfaringer om hvordan det gikk når deres små startet i barnehagen?

[Anonym bruker]

Gjett om jeg signerer denne! jeg har det på akkurat samme måte!:/

[pip pip]

Jeg og synes det er veldig vanskelig. Det går greit med besteforeldre som jeg stoler på og noe annen familie.

Jenta mi begynte i en liten familie barnehage for 1 mnd siden. Hun er 1 år og det var veldig vanskelig i starten. Men det blir bedre etter hvert.

Vet hun har det bra der. Hun gråter ikke når jeg drar, nå vinker hun til og med hadet noen ganger

Til høsten bgynner hun i vanlig barnehage. Men regner med at det går helt fint også.

Det er mange "hønemødre" her, du er ikke alene.

Er ikke lett å gi slipp hehe

[Anonym bruker]

Hehe, det er godt å høre at jeg ikke er den eneste

Jeg overlater henne også til nærmeste familie, i allefall noen av dem Ikke alle jeg stoler på der heller. Men det er verst å tenke på at fremmede skal ta vare på henne...

[Anonym bruker]

Ja, det kan jeg trygt si! Jenta mi er 1,5år, og hun har enda ikke hvert en eneste natt uten mamma og pappa! Det er ytterst få (kun mormor) som har passet henne et par ganger på kvelds- og dagtid. Jeg sliter skikkelig med å la andre passe hun. Jeg vet det er dumt, men sånn er det nå blitt. Jeg har henne hjemme med meg om dagen, og venter nå nr to når hun fyller 2år. Da har jeg søkt henne inn i barnehage, men lurer på om jeg kommer til å klare å levere henne der hver dag. Har prøvd å levere hun noen ganger i barnehage tidligere, men det er hjerteskjærende, hun hylgriner. Og har alltid vært ekstremt skeptisk av seg for fremmede. En skikkelig mamma og pappadalt! Som har blitt en ond sirkel, i.o.m at vi ser hun ikke trives så godt med andre blir det vanskeligere å gi slipp. Men vi har heldigvis mormoren vi stoler helt på, slik at vi får tatt oss noen kinoturer og middager sammen bare pappaen og meg iblandt.

[Anonym bruker]

Ikke så rart hun er skeptisk til fremmede når du ikke liker la andre ta ansvar for henne. Det merker hun. Men lett for meg å si, denne frykten for å gi slipp har jeg aldri kjent på. Jeg har mange jeg stoler på at vil gjøre sitt ytterste for at min sønn har det bra og er lite redd for ting de evnt gjør annerledes.

[Anonym bruker]

Ja, jeg innbiller meg at de ikke gir god nok trøst om hun slår seg, at hun ikke får ren bleie til rett tid og må gå sulten. Dette kommer jo helt sikkert ikke til å skje, men det surrer rundt i hodet mitt. Etter å ha overlevert jenta mi til barnepasseren må jeg riste på hodet og humre litt over alle de merkelige instruksene jeg har gitt erfarne småbarnsmødre.

 

Jenta mi skal også begynne i barnehage 1. august, men jeg skal ikke i full jobb. Tar hjemmestudier slik at jeg har frihet til å ha henne hjemme noen dager i uka (av andre grunner enn ovennevnte).

Gruer meg til barnehagestart, samtidig som jeg tror det skal bli artig for jenta mi å få leke med jevnaldrende barn/babyer og være ute hver dag.

[Rosa J10]

Jeg sliter også veldig med å gi slipp! Datteren min er snart 1 år. Etter at jeg måtte tilbake i arbeidslivet, har det bedret seg noe. Nå er jeg vant til å ikke se henne så mange timene i ukedagene, men jeg er veldig avhengig av å se henne på ettermiddagene! Hønemamma de luxe!

 

Det er vel egentlig ikke det at jeg ikke stoler på andre. Jeg bare elsker mammarollen, og savnet er fryktelig stort hvis jeg ikke ser henne noe særlig i løpet av uka. Hun har enda ikke sovet borte, men jeg har hittil kunnet skylde på at hun får pupp om natta. Nå skal hun avvennes, dermed må jeg vel sende henne bort ei natt snart. Gruer meg (men jeg har nok veldig godt av det)!

[Trultemor73]

Kjenner igjen følelsen jeg hadde med nr. 1. Synes det var helt grusomt at hun skulle begynne i barnehage og at noen andre skulle skifte bleie på henne. Tenkte på mannlige vikarer i barnehagen m.m. Hun var akkurat 2 år når hun begynnte. Bestemor var barnevakt før det. Med nr. 2 var det mye lettere. Nå har jeg fått nr. 3 og gruer meg ikke til barnehagestart i det hele tatt. Bare spent på hvilke voksne som skal jobbe på avdelingen hans.

 

Nr. 1 sov heller ikke borte, hvis vi ikke måtte på noe. Vi hadde henne alltid med på hotellturer m.m. Det var en selvfølge for oss.

 

Nå er det i grunnen ganske vanskelig å få barnevakt en hel natt, da vi har 3 barn. Jeg ammer jo yngstemann enda, men de andre får lov til å sove over når som helst nå. Men de er jo 5 og 9 år.

 

Så en lærer seg vel å slippe taket etterhvert ihvertfall, he, he.

[DK+2]

Jeg hadde store problemer med å gi slipp på nr.1. Husker da jeg og mannen vår giftet oss, og svigermor skulle passe gutten vår mens jeg ordnet meg og mens vi var i kirken, han var da 6 mnd. Hadde bare lyst å gråte da de dro, var HELT grusomt! Han er nå 4 år og har bare overnattet en gang uten meg (pappan har kjørt trailer så han har vært uten han mange netter). Nå går det mye bedre da. Har og ei jente på 1 år nå og merker godt at jeg ikke er like "hysterisk" til henne, når det gjeder pass da, men hun har ikke sovet borte heller. Hun er mye mere fortrolig til folk enn størstemann, så tror kanskje det henger litt sammen der, for han var veldig mammagutt når han var mindre.. det er ikke bare bare å slippe taket nei... hehe. Trøst dere med at det BLIR BEDRE Og vi har vel egentlig bare litt godt av å være litt fra hverandre og.

[Anonym bruker]

Jeg har det også på samme måte. Jenta mi begynte i bhg når hun var ett år. Vi har full plass. Men jeg har stort sett levert henne kl 9, og hentet henne lkl 11.30, da sover hun hjemme til kl 14. Så får jeg tid til å jobbe med skolearbeid fra 9-14. Og hun trenger bare å være i bhg et par timer hver dag. Det har fungert veldig fint for oss.

Jeg ser at hun trives de timene hun er i bhg. De gjør jo mye gøy! Og jeg slapper veldig av, når det er så kort tid!

Hvis du har muligheten kan du jo prøve å ha korte dager i begynnelsen Evt dra mye på besøk i bhg i sommer,før oppstart!