Gå til innhold

Kunne tenkt meg å stille "hun andre"noen spm, men hvordan?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Vet ikke om det er meg du sikter til (har svart 2 ganger)

 

Ja, mannen har vist en gang at han ikke kunne stoles på, det betyr ikke at han ikke kan endre seg. Dvs jeg er av den oppfatning at HI mener at han må kunne endre seg da hun velger å være hos ham.... Da mener jeg at dersom forholdet skal kunne vare må det være tillitt begge veier. HI kan selvsagt velge å ikke stole på ham, men da mener jeg at dette forholdet er dømt til å ryke (det blir i hvertfall ikke et lykkelig forhold). Derimot kan det reddes dersom de begge jobber for det. Han må vise at han kan stoles på og hun må vise ham tillit til at hun tror ham. Dette er selvsagt lettere sagt enn gjort, men ved å ringe den andre kvinnen for å bekrefte mannens historie viser hun i hvertfall at hun kke stoler på ham. Skal hun hver gang hun mistenker mannen for å ha gjort noe ta kontakt med de enkelte kvinnene og få dette bekreftet/avkreftetet?

 

15:34

Det var nok deg ja :)

 

Mannen hennes har sagt at han skal endre seg, men skjønner om HI gnager på dette og ønsker å få svar fra henne. Og som hun sier så kommer hun også til å fortelle mannen sin at hun har tenkt å ringe, og et må han jo bare finne seg i, det er jo han som har driti seg ut. Vet ikke hvilke tillitsbrudd som er værst utroskap (for meg er et utroskap å ha "nett-sex") eller å sjekke om det han sier stemmer for så å kunne satse fullt og helt på å få forholdet på beina igjen.. For alt jeg vet kan mannen hennes også være en feig jævel som sier at det er "hun andre" som har lagt seg etter han osv for å fremstå bedre selv. Hadde ikke stolt helt på han dersom han fortass jobber sammen med henne heller, i og med at de har fått kåte tanker om hverandre i utgangspunktet , ligger fortsatt tankene der selv om de kanskje ikke chatter eller har kontakt ellers, så sjansen for tilbakefall vil jeg si er stor!

Sett at den andre kvinnen gir en annen versjon enn mannen til HI, hvordan vet hun hvem som snakker sant?

 

Hvis man ringer den andre kvinnen er sannsynligheten stor for at man blir gjort narr av i ettertid...

Annonse

Det er ingenting patetisk iåoppføre seg som om hun ikke eksisterer når man faktisk vet hva som forehgår. Det er så ynkelig, barnslig og patetisk å ringe den andre kvinnen at jeg blir pinlig berørt bare av tanken. Man kan iukke vite om den andre vil si et sant ord, for man kjenner ikke hennes motiver. Hvor jævla naive er ikke folk her inne? "Jeg vil høre hennes historie for å sjekke om mannen lyver". Men hvordan i helvetevet dere at elskerinnen ikke lyver? Hun kan ha sin egen agenda hun. Hun har jo lav nok moral til å involvere seg i en opptatt mann.

Om du ringer henne, viser du henne din usikkerhet. Det er mye bedre at hun tror hun har tapt enn at hun tror hun kan vinne. Så får du heller stikke innom mannen din på jobben en dag du føler deg fresh og flott. Du finner helt sikkert en unnskyldning til å gjøre det?

Nå vet du om det og har mulighet til å følge med litt uten at noen av de vet det. Om han fortsetter vil du garantert finne ut av det.

Ikke la dette spise deg opp - gjør du det er forholdet deres garantert over.

Jeg har ringt den andre to ganger og hadde jeg ikke gjort det, hadde jeg nok klart å tilgi mannen min. I ettertid ville jeg valgt å ikke ringe og heller stolt på det han sa selv om det ikke var hele sannheten.

Lykke til! Og ikke mist mannen din og livet ditt frivillig pga en tøs på jobben hans. Klem

You are missing the point! Det er jo ikke pga en tøs på jobben problemet har oppstått, det er jo pga MANNEN! Det er HAN som har ansvar overfor sin familie, det er en SLIK mann hun må vurdere om hun vil leve videre med, helt uavhengig av denne eller kommende tøser.

Tøsen i seg selv er uviktig, det er derfor det er viktig å finne ut om mannen snakker sant og om han er til å stole på.

HI her

Blir vel med at jeg stikker innom jobben der en dag heller ja, så får vi se om hun er tøff nok til å hilse på. Blir bare så frustrert av å vite at han drev med dette. Ble veldig overrasket, for etter 9 år har det ikke vært noe annet tull, og det har vært så deilig. Og ja, han får alt han trenger her hjemme, og vel så det. Spurte ham om hvorfor, men, nei æhhh "det var bare på gøy". Så det ringte ingen bjeller om at dete ikke var greit, eller ville få konsekvenser? " neeeeei, ikke akkurat da, det var ikke meningen da"... nei kanskje ikke første gangen, men etter det da... Baaaaaaaaa,

Jeg vet det er pga mannen. Men om HI skal fortsette å være sammen med han, må hun nok omstille tankene sine litt...Om dette er det eneste han har gjort på 9 år, ville jeg ikke gitt meg så lett. Marker heller at han er din og utstrål et trygt og stabilt forhold utad (og innad). Vær hyggelig mot henne så kanskje samvittigheten hennes slår inn. Nå vet du jo om dette, og gjør han noe han ikke burde, vil du oppdage det. Da må du jo bare vurdere det hele på nytt.

Jeg har vært i tilsvarende situasjon, og jeg satte meg faktisk ned med begge to, etter å ha vært en smule skeptisk til mannens rosenrøde beretning.

 

Og fikk på den måten avklart at den historien han hadde fortalt henne slett ikke stemte overens. Blant annet hadde han mer enn antydet at jeg visste om forholdet og ikke hadde noe problem med det, at vi (min mann og jeg) ikke hadde noe seksuelt forhold lenger, og at det derfor var problemfritt....

 

Vi fikk alle disse misforståelsene ut av veien, noe som var bra for henne også. Og mannen forstod at det var på tide å holde seg på den smale sti, og snakke sant.

 

Dette er kortversjonen av en lang historie, men den samtalen ga faktisk grunnlaget for at jeg kunne stole på ham igjen, og han er nå pinlig klar over HVOR åpen han bør være....

 

Så jeg synes absolutt det er fornuftig å snakke med henne, og du behøver faktisk ikke gå bak ryggen på ham. Og NEI, jeg synes ikke det er å legge seg flat, jeg synes det er ganske voksent og modent å forholde seg til situasjonen slik den nå en gang er. Man kommer ikke videre gjennom å lukke øynene.

Annonse

Hei!

 

Jeg opplevde det samme forrige uke faktisk. Jeg ringte jenta og fikk hennes versjon. Var ikke sint på henne og fortalte henne at sinnet mitt skulle bli rette mot riktig person, nemlig mannen min.

 

Skrev også endel meldinger med henne der hun var åpenhjertig og ærlig om alt. Var godt og jeg fant raskt ut at det mannen min fortalte stemte i stor grad.

 

Om du har guts ville jeg ringt, men selvsagt ikke skjellt henne ut.

 

Godklem til deg, vet så altfor godt hvordan det kjennes :-(

Og det var info han hadde "glemt" å si når du spurte??

 

Hvis han innrømte det før du ringte, så synes jeg det kan være håp.. (spørs på forholdene rundt alt da), hvis han ikke innrømte det før etter at du snakket med henne, så hadde jeg hatt større problemer med å stole på han etterpå. Og tro meg, DET er det største prøblemet etterpå!

 

Har tatt tilbake en som har vært utro, men har fått ALLE fakta på bordet. Liker det ikke, og vi sliter fortsatt etter ett halvt år, men jeg tror faktisk at dette er en stor engangsfeil.. (hun skulle trøste den stakkars karen som hadde sliten kone osv... har fått lese alle mailer og mld. og hun var virkelig på hugget i flere mnd) vårt problem er at hun bor 1 km unna, og vi møtes nesen daglig på butikken. Mannen min har sendt mail til henne om at hun skal holde seg unna oss heretter. Noe som har ført til at hun har "baksnakket" meg i byen her.. Men det dumme for henne er at jeg er innfødt, hun er tilflyttet. Folk kjenner meg så godt at de ikke tror på løgnene hun forteller. "Alle" vet jo hva de har gjort, og mannen min var ikke den første.. Heller ikke den siste...

 

Om han ikke er uskyldig, så var han hvertfall "bare" svak. Men den angeren han har vist i ett halvt år, den er EKTE. Synes faktisk synd på han , for han blir dårlig hvis vi møter henne

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...