Har du og mannen din vært like "enig" i hver graviditet?

[Anonym bruker]

Lurer på om det er mange som har måttet overtale mannen sin for å få de barna dere ønsker dere? Vi har nå to barn og det var jeg som tok initiativet til prøving begge gangene, selv om også han ønsket seg barn og familie. Nå kjenner jeg at jeg ønsker meg et tredje barn, mens han tilsynelatende er fornøyd med to. Tror det kan være mulig å overtale han til å få nr 3 etter hvert, men skulle ønske han også kunne ta initiativ til å få barn en gang. Synes det er litt trist at han liksom må overtales for å få alle de barna vi får. Når de først er født er han en kjempefin pappa.

[Anonym bruker]

Høres ganske vanlig ut, dessverre. Men det finnes unntak. Min mann er litt sånn også, men det gjelder jo ikke bare barn da. Han blir som regel enig med meg etter en stund:-)

[Anonym bruker]

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Har på en måte overtalt med begge barna,mest slit med nr 1. Og synes egentlig det er litt trist når jeg tenker tilbake igjen på det. Hvorfor kan han aldri komme med forslag om noe som helst:/ Jeg har måttet sørge for både flytting,barn,giftermål,bil..ja alt.

[Anonym bruker]

Omvendt her. Jeg var ikke klar for barn i det hele tatt, men han ville så gjerne.. Og det er blitt tre! På hans initiativ alle sammen.

[Anonym bruker]

Er det noe du er glad for,og føler du deg heldig? bare lurer.

[Anonym bruker]

Var den til meg, altså anonym med 'initiativrik' mann? Ja, jeg føler meg heldig som har en mann som er såpass flink med barna, både da de var bittesmå og nå når de er større. Nå er det ikke baaaare flaks, da. Har jo valgt denne mannen av mange grunner. For min del hadde jeg nok aldri vært klar for barn hvis jeg fikk bestemme; er litt bekymret av natur og trodde aldri jeg skulle klare oppgaven. Dette vet han jo, derfor presset han meg litt.

Er iallefall glad for at jeg ikke følte meg alene i den fasen graviditeten og babyfasen er, for jeg opplevde det som en skjør og sår periode. Er også glad for at det ikke var så skummelt å få barn som jeg fryktet:)

[Anonym bruker]

Vår første var "supprise", så den var han ikke klar for. Men kom seg fort da.

Nummer to var vi veldig enige om. Og nummer tre var greit for han hvis jeg ville ha flere.

Hvis det skal bli en nummer fire må jeg nok overtale leeeeenge og vel

[Anonym bruker]

Det var han som ville først første gang! Det synes jeg var herlig, at når jeg bare var klar i forhold til studie osv så kunne jeg bare si "ja"! Visste jo at det var noe han virkelig ville og gledet seg til. Han er veldig glad i barn da, og er en super pappa!

Nr. to var det vel kanskje jeg som tok litt initiativ til, siden jeg ble verpesjuk igjen allerede etter jenta vår var året! Han var med han!

Er ganske enige nå, om når vi evt skal ha en tredje. Vi har vel snakket om tre ganske lenge..

Jeg er glad jeg ikke må overtale han eller i værstefall har en som ikke vil ha flere!

[Anonym bruker]

Jeg sa tidlig fra i forholdet at jeg ønsket meg mange barn, minst 4, og at det er viktig for meg. Jeg var akkurat blitt 18 år når vi ble sammen, han var 25. Dette er nå 11 år siden og nå venter vi nr. 3. Dette med å bestemme tidspunktet for å lage barna, gå gravid og føde er helt opptil meg. Han er med fordi han vet det er mitt store ønske i livet + han er glad i barn. Men hadde det vært opp til han hadde vi stoppet etter de 2 første. Jeg støtter og legger også tilrette for hans store drømmer i livet som i hovedsak mest handler om karriere og det å få en fantatisk økonomi. Dette er noe vi begge har tatt opp tidlig i forholdet.

 

I graviditetene har jeg følt meg litt alene med følelsene mine, men jeg har full forståelse for at vi er forskjellige. Vi er tross alt ikke utstyrt med de samme instinkene fra naturens side. Dessuten er jeg veldig glad jeg er gift med en mann og ikke en venninne av motsatt kjønn.

[Anonym bruker]

Her har vi vært enige begge to. Ingen har måttet blitt overtalt.

 

De to første planla vi skikkelig sammen. Den tredje satt uten at vi hadde pratet om det en gang...

[Anonym bruker]

Så heldige dere er som opplever at mannen ønsker det like mye! Jeg må vel snart begynne å overtale igjen om vi skal få en til noen gang...

[Anonym bruker]

Det var han som pushet på at vi skulle få barn, men da graviditeten var et faktum stakk han. Jeg er nå alene med en datter på litt over året.

[Anonym bruker]

Her var det samboer som tok initiativ til å starte prøvinga og var mer spent enn meg, selvom jeg selvfølgelig også var klar for barn Han måtte mase på meg for å ta graviditetstest når mensen var et par dager forsinket fordi han ikke klarte å vente, mens jeg egentlig ikke trudde jeg var gravid. Men det var jeg

 

Vi er heldigvis enige at det ikke passer med flere nå.

[Anonym bruker]

Ja vi var enige om å lage et barn. OG det viste seg å være ekstremsport for min helse - så ja vi er enige om at det ikke skal bli fler.

 

Det kan hende han synes det er du som skal bære frem barnet må være den som tar initiativet, at han føler at han ikke kan presse deg på noen måte ved å ta opp temaet.

[Anonym bruker]

Jeg vet med meg selv at JEG ikke kan leve med en abort - så det fortalte jeg mannen min med en gang vi begynte å ha sex sammen. Heldigvis forstår han dette, og mener faktisk det samme som meg (det sier han i hvertfall, så da får jeg tro på det). Vi har bare planlagte barn enn så lenge ;-)

[Anonym bruker]

2222 her. Ser at jeg ikke svarte skikkelig på det du lurte på. Sånn går det når man ikke leser før man svarer Nr. 1 var det jeg som måtte mase litt om - vi var unge og han var litt usikker pga. det. Men så sjekket vi mulighetene og hva som måtte endres, og når alt var på plass begynte vi prøvingen. Nr. 2 har vi nesten planlagt samtidig med nr. 1. Vi ville begge ha under 3 år mellom ungene, så nå som barnet er 1 1/2 har vi begynt å prøve på nr. 2