Mener dere husleige, strøm o.l skal deles 50/50 når den ene tjener mer en dobbelt så mye som den andre?

[Anonym bruker]

Signerer 11.49.

 

Alle pengene vi får inn er begge sine. Jeg tjener mer enn gubben, så vi bruker hans konto som regningskonto (jeg fører over 4000 i mnd) og så ligger kortet mitt på stuebordet slik at den som trenger noe bare bruker det. Enkelt og greit.

[Sånn kan det gå]

Hos oss har alltid alt gått i en pott og så har vi brukt det som trengs både felles og hver for oss. Evt rest går til felles sparing.

[Anonym bruker]

signerer også denne. her deles alt likt. så få vi like mye penger til hver våre sære hobbyer;-)

[Anonym bruker]

Nei, hans deling av utgifter er ikke rett... Man må jo bidra etter evne!

Jobber dere begge 100%?

 

Nå er jeg sikkert veldig forutinntatt av din sambo, men han høres ikke ut som en som er glad i å ta husarbeid og alt det andre som følger med å være en familie... For da å eventulet sikkre deg en bi-inntekt kan du si til han at du fra nå tar husmorhonnorar på 450 kroner timen for klesvask av hans klær, vask av hans 50% av leiligheten, hans del av middagen osv. Og at det er pr påbegynt time.

 

Jeg har nemlig en vennine som var i samme situasjon som deg, og hun tok denne versonen til sin sambo... Han satt alltid igjen med en kjempepott mens hun opparbeidet seg gjeld hos han til noe som egentlig var felles utgifter som klær og sko til barna. I tillegg tok hun betalt for henting og bringing av barn, stelling, mating og generelt barnepass hver kveld han var ute...

Hun skisserte opp regnestykket for han og han innså fort at hun tjente kanskje ikke mest i huset, men hun ytet husholdningen tjenester som ville koste han dyrt om han skulle betale for dem...

 

Vet det høres sikkert både sykt og drastiskt ut, men det var det som skulle til for at han innså at den delingen de hadde ikke var veldig rettferdig utfra alt hun bidro ulønnet med på andre områder så han kunne "kose" seg med sitt overskudd...

[Anonym bruker]

Han er usannsynlig gjerrig syns jeg, tjener masse penger og insisterer på å ha alt for seg selv, nekter til og med å forsørge sitt eget barn! Du må passe på så du ihvertfall eier like mye i felles eiendom, hus, bil osv, i tilfelle brudd.

 

Hos oss er det jeg som tjener mest. Ikke veldig mye mer altså, vi har begge relativt gjennomsnittlige inntekter. Da jeg møtte mannen min så hadde jeg nedbetalt studielån og eide leilighet. Han hadde høyt studielån og bodde i en leid ettroms. Det har aldri falt meg inn at vi ikke skulle ha felles økonomi, vi har valgt hverandre og fått barn sammen, ser ingen grunn til at han skal sitte igjen med mindre i måneden enn jeg. Hadde ikke vært koselig å måtte gå på restaurant alene, reise på feire alene osv, fordi min kjære ikke har råd...

[Anonym bruker]

Er dere samboerer HAR han faktisk forsørgerplikt overfor deg også.

[Anonym bruker]

hvorfor leier dere om dere tjener så mye?

 

jeg syns det er rettferdig å dele alt 50/50, men han burde jo betale mer på barnet sitt. kan du ikke bare stoppe å kjøpe in ting til barnet å si "nå trenger han nye uteklær. så du får gå å handle til han"

 

dere burde ha felles konto hvor dere betaler mat fra. der dere begge setter inn 2000 kr vær i måneden. slik at det ikke blir slik at du betaler mest, sånn som det ofte blir med kvinner.

[Anonym bruker]

Enig med 18.44

 

Og hvem passer ungene mens mannen er ute og tjener pengene eller bruker de?

Er det damen?

Hvorfor tar da ikke damen betalt for barnepass?

[Anonym bruker]

Nei, samboere har ikke forsørgerplikt overfor hverandre. En av de få forskjell mellom gifte par og samboende par med felles barn.

[Anonym bruker]

Interessant at dere alle er enige om deling etter evne. Vi har det ikke sånn - sambo tjener ca 800 000, jeg tjener ca 450 000. Vi deler alt 50/50. Vi skal snart kjøpe hus, og han har nødvendigvis MYE mer egenkapital enn meg. Han jobber mye mer enn meg (kvelder/netter etc i tillegg til dagtid), så jeg er den som tar hovedansvaret hjemme. Føler ikke at jeg får spesielt godt "betalt" for det, akkurat. Nå er jeg i permisjon med 80% lønn, og da er det ikke mye igjen til sparing når alle regninger etc er betalt, så han ender opp med å eie en stadig større del av huset vi snart skal kjøpe...

 

Jeg har ikke vært spesielt glad for denne ordningen, men har samtidig ikke ønsket å krangle. Men snart gifter vi oss, og da blir alt felles, det er VIKTIG, slik at man ikke blir sittende med skjegget i postkassen den dagen det blir slutt! Takk for det dere har skrevet, da skjønner jeg at jeg ikke er helt urimelig som ikke har vært superglad for ordningen vi har hatt hittil...

[Anonym bruker]

Nei, det syns jeg ikke. Keg synes det er mer rettferdig å dele det på prosent av inntekt!

 

Her i huset betaler den som har mest på kontoen. Og er den ene tom, så betaler den andre frem til lønning!!

[Anonym bruker]

Om dere deler 50/50 på husleie og strøm osv. Bør dere dele 50/50 på alt dere har felles ellers.

 

Altså: Hans bil = hans ansvar

Alt av mat, klær og utstyr til barnet = felles ansvar.

 

Det er på ingen måte ditt ansvar å fø opp og kle barnet deres alene. Der hadde jeg krevd penger for alt utstyr og klær jeg hittil hadde brukt penger på.

 

Skjønner ikke at folk gidder å være i forhold der de blir valset over på den måten.

 

Hvorfor i alle dager blir ha gretten når han må bidra til deres felles barn?