Tror dere overvekt kun har med psyken å gjøre...

[Anonym bruker]

Jeg tror det,jeg er overvektig selv og det er sjelden jeg spiser for mye for de jeg er mer sulten enn andre.Går lett ned sjokolader når jeg er nedfor.Ett eller annet å spise på fordi jeg kjeder meg osv osv.Jeg røyker mye også.Akkurat som om jeg hele tiden må ha noe i munnen

[Anonym bruker]

jeg er selv normalvektig, men jeg tror ikke at fedme og overvekt alltid har med psyken å gjøre. det har man jo faktisk forskning som motbeviser! problemer med stoffskifte/andre sykdommer kan jo også føre til overvekt.

[Anonym bruker]

Ja jeg formulerte meg kanskje klumsete,jeg mente i de fleste tilfeller.Ellers må jeg bare si at det ikke er vondt ment, er jo feit selv

[Anonym bruker]

Ja det tror jeg . Er veldig overvektig selv.Psyken gjør mye rart, gjelder bare å "lure" den:)

[Anonym bruker]

jeg tror det jeg også. jeg er vel ganske sikker på at det gjør det. på veldig mange forskjellige måter.

 

mange bruker mat som trøst.

 

jeg er selv overvektig. men ikke fordi jeg spiser for mye. jeg spiser altfor lite. jeg spiser heller ikke store posjoner når jeg først spiser. men jeg har lett for å ty til brus og sjokolade. jeg er heller ikke motivert for å aktivisere meg selv. det er en ond sirkel. jeg har ingen energi fordi jeg ikke spiser. det fører til at jeg ikke orker å gjøre noe mer uteover de tingene jeg må gjøre. og slik går dagene....... har lett for å røyke mer også. disse tingene fører til at jeg blir mer deprimert. jeg vet i tillegg at dersom jeg legger om livsstilen så vil energien komme og jeg vil ikke lenger være deprimert over livet jeg lever. (altså livet som i mat/mosjon/aktiviterer. resten av livet er jeg meget fornøyd med selv om mitt eget selvbilde gir et og annet skår i gleden)

 

man må rett og slett forandre tankemønstret sitt. jeg vil så gjerne men får det ikke helt til.....

[Anonym bruker]

Selvfølgelig ikke!! Selv om psyken definitivt er en stor del av det i mange tilfeller, finnes det faktisk fysiske årsaker til overvekt også.

 

 

[Anonym bruker]

ja, da tror jeg at du har mye rett! dersom man ser bort fra de med medisinske årsaker. merker jo selv når jeg ikke er helt "på topp" at det raskt ender med en sjokolade ellerr noe annet dritmat:) heldigvis har jeg en forbrenning som tar seg av mine små utskeielser.. jeg tror også at mange som allerede er overvektige blir smådeprimert pga at de ikke er helt fortrolig med hvordan de ser ut, og at de kan få en litt sånn "gi faen følelse". dette er iallefall min erfaring med mine venner som sliter med vekta. De klager stort sett alltid over at de er så feit og stygg, med når vi treffes ute på cafè eller hjemme, så er det alltid fete middager og store mengder snop som skal spises!!

 

Hilsen anonym fra i sted

[Gjest]

Nei, det tror jeg ikke.

[Anonym bruker]

Nei jeg tror ikke at det kun er det i alle tilfeller.

 

Men jeg tror nok at det er mange som sliter med psyken som også sliter med et vektproblem. Jeg er helt motsatt av deg, når psyken min er dårlig, hverdagen er dårlig og ting ikke går like bra, mister jeg alt av matlyst. Mat blir ekkelt og umulig å spise. Det har ført til at jeg er helt avmagret og ser ikke ut.

 

Jeg får hjelp av lege og psykolog, og vi jobber med å snu psyken når det gjelder mat. Jeg er også en veldig stressa person, og de mener at stresset også kan være en del av årsakene til vektproblemene.Derfor har vi også brukt mye tid på å lære å slappe av og nyte livet.

 

Så ja jeg tror at i mange tilfeller så kan psyken ha innvirkning på ved enten å trøstespise, ikke spise eller en annen form for spiseforstyrrelser.

 

[Anonym bruker]

For min del var det en av flere faktorer til hvorfor jeg ble overvektig som barn. Jeg fikk en hodeskade som 7 åring, og etter det ble jeg veldig klosset. Jeg var ingen motorisk begavelse fra før altså, men både dette og mitt dårlige selvbilde gjorde at jeg vegret meg for fysisk aktivitet. Jeg fikk ikke til det de andre fikk til, og ble veldig var for blikk og kommentarer. Det ble jo heller ikke letter å hevde seg når kiloene ble flere som et resultat av innaktivitet. I denne perioden hadde jeg ikke søtsaker og veldig usunn mat tilgjengelig.

 

Senere ble en sliten alenemor som selv var tynn og småspist en faktor. Maten vi hadde var usunn og enkel, samt at hun brutke sin egen manglende matlyst som utgangspunkt. Jeg hadde normal appetitt, og var sulten igjen en time etter middag fordi det var for lite å dele en frossenpizza ment for én. I skapet hadde vi ofte ikke brød og knekkebrød, men kjeks og brus som moren min likte å spise.

 

Som voksen har jeg i travle perioder nok tydd litt mye til søtt. Jeg har svingende blodsukker, og vet at når jeg føler meg crap og har mye å gjøre, så får jeg en powerboost av sukkerholdig mat. Dagligvanene mine er ikke dårlige, jeg spiser sunnere og mer variert enn de fleste jeg kjenner. Det er disse periodene med for mye jobb eller belastninger i privatlivet kombinert med null trening som gjør at jeg ikke klarer å holde vekten hele tiden.

 

Jeg er nok ikke det en definerer som veldig tykk, jeg har 15 kg som skal av etter nært forestående fødsel tenker jeg.

[Anonym bruker]

Overvekt kan noe ha mange årsaker, men psyken er nok ofte en del av problemet.

 

Det er jo ingen som velger å være overvektig, alle vil jo innerst inne være normalvektige. Om det hadde vært så enkelt at man bare kunne "ta seg sammen" hadde det nok ikke vært overvektige mennesker i det hele tatt.

 

Men da snakker jeg skikkelig overvekt da, at noen synes det er greit å veie 7 kilo for mye er ikke overvekt, det er bare et lite kosetillegg.

[Anonym bruker]

Det å spise som trøst er helt normalt.

Tygge/sugerefleksen har en beroligende effekt på oss, det ser man spesielt på babyer under amming/med smokk..

[Anonym bruker]

Ja stort sett. Den fysiske delen er et miniproblem i forhold. Det er visst forsket på mus eller rotter og de har funnet ut at noen har en "feil" i hjernen som gjør at de må spise ofte/mer. Det er vel også funnet ut at noen mennesker har en "avhengighetsfaktor",dvs de har lettere til å bli avhengig av f.eks mat og røyk. De tyr til substitutter for å takle følelsene sine.

Dette med stoffskifte er forøvrig sterkt overdrevet. Det utgjør så lite,dessuten skal det behandles medikamentelt eller med kirurgi om det er et omfattende problem.

Det finnes noen få(jeg vet kun om 1) somatiske sykdommer som fører til sterk overvekt, det er sjelden.