Gå til innhold

Kjenner eller snakker dere med de andre foreldrene i barnehagen?


Anbefalte innlegg

Jeg føler alt er så tungt i forbindelse med barnehagen. Ser at mange av de andre foreldrene snakker med hverandre, men jeg og min samboer kjenner ingen, og ikke virker det som noen er interessert i å bli kjent heller. Det blir av og til et nikk og et "hei" med noen få foreldre i forbindelse med henting og levering, men utenom det er det null kontakt.

 

Hvordan er det i deres barnehage?

Fortsetter under...

Ja, jeg prater med mange, men det er fordi jeg har gjort noe med det selv. Jeg hadde nok ikke pratet med deg dessverre for er egentlig sjenert, men meldte meg litt inn i styre og stell for å bli litt kjent og det hjelper jo på :) Blitt kjent med mange på den måten, men stort sett bare de samme som går igjen og på langtnær alle jeg kjenner forde :)

Samme greia her. Ett par foreldre vi kan snakke med å ha en god tone med, men mange vi ikke har noen relasjon til i det hele tatt. Men nå har jeg ikke eldstesønnen min i barnehagen for å få venner, så det går helt fint. Sålenge vi kan samarbeide fint når det er noe med barna, som for eks bursdager osv. så er det helt i orden:)

 

Både og. Nå går jenta i en utenlandsk barnehage og jeg snakker ikke språket så godt. Men vi får mye hilsninger og det blir litt småsnakk.

 

Da vi gikk i norsk barnehage så var det flere av mannen sine gamle klassekamerater sine barn der, og de hilste vi jo på og snakket med om det var tid. Men som regel så var jeg veldig travel når jeg leverte og hentet så jeg snakket lite. Under julefrokosten så satt jeg for meg selv, for ingen av de jeg kjente var der så tidlig, og de som var der var ikke så åpne, for de kom med sin gjeng. Men det får så være. Jeg var kanskje ikke så flink å være åpen mot de jeg ikke kjente selv heller. Kanskje jeg kan lære av ditt innlegg =)

Hos oss er det mulighet for å sitte og drikke en kopp te eller kaffe mens barna spiser frokost og de gjør at vi som har mulighet til det innimellom blir kjent med hverandre og får pratet litt om løst og fast med de ansatte. Det fungerer bra :) Ellers hadde nok ikke vi kjent så mange heller.

Ja, men så snakk med de andre foreldrene da! Det er DU (dere) som må ta kontakt om dere ønsker det. De andre kan jo likegodt tenke at det er dere som ikke vil ha kontakt når dere ikke bare nikker og sier hei.

 

Vi pratet med de aller fleste foreldrene i barnehagen, og noen ble vi godt kjent med, andre litt kjent med og noen igjen ble det bare med hei og nikk og noen ord om været nå og da.

 

 

Annonse

Vår barnehage er lite,bare 12 barn så ja vi preter med foreldrene og har ungene over på besøk i helger og ferier.Kjempe koselig.

Bor på Tromøy utenfor Arendal og dette er da barn som bor i nærheten.

Ja, slår an en prat med de aller aller fleste, og er hvertfall på hils med de resterende. Min går i en barnehage med godt over 50 barn, men siden man er der to ganger om dagen + alt annet sosialt føler jeg vi blir kjent med de fleste etterhvert.

Jeg er innflytter på mannens hjemsted og hadde dermed ikke noe nettverk eller venner her i det hele tatt. Så nei, jeg kjente ingen av de andre foreldrene i barnehagen.

 

Men man blir jo kjent om man vil det, du må gjøre noe for det selv. Vis litt interesse for de andre så merker du fort hvem som er villig til å slå av en prat og hvem som avslutter samtalen og ikke vil ha så mye kontakt.

 

Nå er jeg på hils med alle foreldrene og mange av dem snakker jeg litt mer i garderoben, på parkeringsplassen, slår av noen ord om jeg møter de på butikken e.l.

 

Det er ikke så mye som skal til vet du. Gi et kompliment f.eks, du kan skryte av de fine klærne de har funnet til ungene sine, skryte av de fine flettene datteren deres alltid har eller noe annet som får de til å smile og slå av en liten prat. Er det en mamma som er gravid er det ekstra lett å slå av en prat, skal xxx bli storesøster? Når har du termin? Så koselig osv. Prat om pottetrening, hullete regnbukser eller hva som helst, du trenger bare bryte isen en gang, neste gang er det kanskje de som sier en hel setning til deg.

 

Du kan ikke si hei, eller nikke med hodet, se i bakken og være lei deg fordi ingen sa noe mer til deg. Ta ansvar selv!

 

Jeg er selv sjenert, og egentlig ikke så sosial av meg i det hele tatt, men jeg fant ut at om jeg skulle trives på dette stedet og ikke føle meg helt alene i verden må jeg ihvertfall ha noen mennesker jeg kan hilse på. Så jeg måtte bare komme over meg selv og gjøre noe selv for å bli kjent.

 

Prøv, skal se du blir overrasket over hvor mange som synes det er koselig å slå av en prat.

Det er ens eget ansvar å ta kntakt. Jeg prøver å ta kontakt med alle, for jeg e rglad i å prate og jeg har lyst til å hvite hvem foreldrene til mitt barns barnehagevenner er. Men jeg merker det fort om noen ikke synes interessert i å prate, hvis man er ordknapp, bare svarer og ikke selv tar initiativ, da gidder jeg ikke å anstrenge meg alt for mye, og snakker heller med dem som selv deler. Jeg kjente ikke noen fra før her, men tars elv kontakt emd naboer og andre.

Annonse

Sa jo hei, og snakket med de som hentet samtidig som meg og sånt, men ble ikke kjent med noen nei, hadde jeg heller ikke behov for, jeg er ingen menneskeperson, liker meg best sammen med mine nærmeste, har en veldig liten comfort-zone, og det syns jeg er greit.

Jeg er en ganske åpen person, men også vàr for andre mennesker. Derfor er jeg nok ikke den første til å starte en samtale, men hvis noen starter er jeg ikke vanskelig å få med i praten. Jeg smiler til alle og sier hei og er vennlig, men jeg opplever at enkelte foreldre knapt hilser. Da blir jeg veldig overrasket, og prøver iallefall ikke å skape noe nær relasjon med disse folkene. Da backer jeg unna.

 

Jenta mi leker veldig godt sammen med ei spesiell, de er bestevenninner. Men jeg får ikke tak på de foreldra. De hilser ikke, bare stresser avgårde når de henter ungen. Jeg kunne godt tenke meg å invitere den lille jenta hjem til oss, men aner virkelig ikke hvordan jeg skal tilnærme meg, de ser nesten ut til å ikke like at jenta deres leker med jenta vår. De er begge 3 år. Det er så merkelig. Da vi begynte i barnehagen, så tenkte jeg at det var helt naturlig og snakke med de andre foreldrene. Tenker tilbake fra da jeg var liten. Tror mamma hadde kontakt med alle mødrene i klassen. Og spesielt bestevenninnene mine.

 

Nå er imidlertid ikke alle slik i barnehagen, er jo endel som er hyggelige også.

 

Kanskje det er verre i større byer?

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...