Stedatter, som stjeler og lyver...

[Anniss]

Min samboer har en datter på 15 år, som bor hos oss, sammen har min samboer og jeg 2 jenter, på 6 og 8 år.

"Stedatteren" har bodd hos oss i ca 1 år. Vi veit at hun har stjålet tidligere, hun kom til oss da hun blei kasta ut av sin mor.

Ting har stort sett gått ganske greit, men en gang i mellom har jeg lagt merke til at ting har "forvunnet". Siden jeg veit at hun har stjålet før, har jeg etterhvert begynt og sjekke rommet hennes. Der har jeg som regel funnet det som har blitt borte. Men dette har ikke vært noen store ting, det har vært pinsetter, ørepropper og "småting". Derfor har jeg ikke sagt noe, men tenkt at en dag forvinner noe større, og da veit jeg hvor jeg skal leite.

Dette skjedde for et par uker siden. Da forsvant lommeboka til min 8-åring, med bursdagspengene (ca 300,-). Vi leita høyt og lavt, og jeg må innrømme at jeg tenkte ikke at "stedatteren" kunne ha gjort det. Men vi fant ikke lommeboka noe sted, og da tok jeg en tur på rommet hennes. Der fant jeg den gjemt i en eske under senga hennes, tom for penger. Min samboer konfronterer henne med dette, men hun nekter. Han ser imidlertid på henne at hun lyver. I følge min samboer, skal hun ikke få noen "straff" denne gangen, men hvis det gjentar seg, så blir det konsekvenser. Dette er jeg ikke enig i, men godtar det, siden hun ikke er min datter. Det går en uke, der jeg ikke klarer og prate med "stedatteren", jeg er i grunnen "fly forbanna". Men så tenker jeg at sånn kan vi ikke ha det, så jeg går på rommet hennes for og ta en prat. Når jeg konfronterer henne med dette, nekter hun fortsatt, hun påstår hun ikke har gjort det. Og hun aner ikke hvordan lommeboka har havna under senga hennes. Jeg spør mine 2 jenter (uten og nevne "stedatterens navn), om de kanskje har lagt lommeboka et sted, for og tøyse litt. Men de sier de ikke har gjort noe sånt, dessuten er de veldig glade i søsteren sin, så jeg veit at de ikke ville funnet på noe sånt!

Så nå har vel ikke akkurat stemninga blitt noe bedre i huset. Ikke nok med at hun har stjålet bursdagspengene til lillesøsteren, men hun fortsetter og lyve om det.

Samoeren min mener jeg overdriver, og ikke skal henge meg opp i det, men han veit like godt som meg at det er henne som har gjort det.

Nå er jeg fryktelig frustrert og veit ikke hva jeg skal gjøre. Ikke vil jeg late som ingenting, for da føler jeg hun har kommet unna med og stjele og lyve. Men vi kan ikke bo i samme hus og fortsette og overse hverandre...

Håper noen har gode råd til meg!!!

[Gjest]

Det som fungerte med datteren til min nærmeste venninne var å fortelle datteren at hun hadde pratet med politiet (hun hadde ringt å rådført seg- anonym såklart) og at politiet gjerne kunne ta en prat med datteren ang tyveri og konsekvenser ved lovbrudd. De kunne komme hjem til dem sivilkledd og uten hensikt å ta henne for det hun hadde gjort tidligere, kun snakke om hva som kan være konsekvensene i fremtiden.. blant annet at foreldrene kan bli erstatningspliktig for hennes handlinger, men at det er henne selv som får problemer med å kunne dra til utlandet, søke skoler, jobb der det kreves vandelsattest osv.

 

Forebyggende arbeid mot kriminelle handlinger!

 

Det ble i det tilfelle ikke nødvendig å få politiet hjem, og grunnen var at de var så overbevisende med all infoen de hadde ramset opp, samt at de sa at de ville anmelde tyveri eller andre kriminelle handlinger hun gjorde, uten å synes synd på henne, siden hun nå var informert grundig om hva konsekvensene er osv...

 

lykke til, kjedelig og sår situasjon å være i !

 

KLEM

[Anniss]

Takk for fint svar! Men jeg føler at siden hun fremdeles nekter, og lyver meg rett opp i ansiktet, så har ikke dette noe for seg. Hadde hun innrømmet, og vist anger, så hadde jeg vært villig til og gå videre. Dessuten så er det det med at faren hennes ikke vil gi henne noen konsekvens denne gangen, da blir det litt vanskelig og gjennomføre...

Men absolutt en ide jeg skal huske på til en annen gang, enten det gjelder "stedatteren" eller mine egne barn!

[Gjest]

Det går jo an å si i fra om dette som en ren informasjon...

min kjæreste sier alltid "oj, hvorfor ble du så rød på ørene" når han skjønner at de lyver, som en ren regel, slik at de skjønner når de er knepet, selv om det ikke nødvendigvis er så alvorlig at det får andre konsekvenser enn at de ble røpet..

[Anonym bruker]

Hei,

 

Jeg har ikke vært i din situasjon men på motsatt side av saken. Jeg og min søster bodde hos pappa og dattera til stemora vår var litt som som stjal småting hele tiden. Jeg var alltid den som ble skyldt på uansett om jeg hadde gjort det eller ei. Det var alltid forskjellsbehandling. Tenker tilbake på dette, hvis både pappa og stemora mi hadde hatt likt ansvar overfor oss tror jeg ikke dette hadde skjedd. Selv om hun ikke er din datter så når hun bor sammen med dere må dere nesten kunne ta likt tak og innføre konsekvenser på det hvis ikke vil det bare eskalere og det kommer til å sette en stopper i forholder deres. Ingen forhold er like, men det er vanskelig når man skal gjøre forskjell på barna og det er enda vanskeligere for barna for det blir en sånn urettferdighet.

 

hvis jeg var deg ville jeg krevd at dere hadde like mye å si når hun bor fast hos dere hvis ikke blir det vanskeligere etterhvert.