Hvordan skal jeg klare 50/50 omsorg?

[Anonym bruker]

Nei, jeg snakker om hva som skrives på dette forumet her generelt. Vet ikke hvor ofte jeg har sett tråder hvor en alenemor spør om noe knyttet til samvær, og de som er samboere/gifte fyrer løs og snakker om egoisme bl.a fordi moren ikke vil la faren ha 50/50 eller få omsorgen.

 

 

[Anonym bruker]

Sitat:j"eg er lærer på småtrinnet og de barna som bor 50/50 viser adferdsvansker alle sammen (uten unntak faktisk, men i større og mindre grad). De er for meg levende bevis på at dette er en dårlig ordning. "

 

Hun konkluderer med at 50/50 er en dårlig ordning fordi barna får adferdsvansker.

 

[Anonym bruker]

En kan ikke dele det opp med 2 dgr her og 2 dgr der. Det gjør barnet enda mer forvirret.

 

Et så lite barn bør ha ÈN fast base. OM dette blir f.eks hos faren kan moren ha samvær hjemme hos far i begynnelsen for deretter å ta barnet med seg før en opptrapper til overnatting. Dette fordi omgivelser også er en viktig faktor når det gjelder barn og tilknyting.

Videre starter en med èn natt, og øker videre til 2. Normalt samvær er idag annenhver fredag- mandag og 1 overnatting midt i uka. Et så lite barn bør IKKE ha mer tid borte fra hovedhjemmet.

 

 

[Anonym bruker]

HI: spm er vel heller hvordan i all verden barnet skal klare dette?

 

At dette kan være hardt for henne er ikke nevnt med et ord.

[Anonym bruker]

Les på bufetat.no

 

Det er IKKE anbefalt delt omsorg for et så lite barn. Dere tror kanskje dere gjør det som er rett for barnet, men det dere egentlig gjør er å gjøre slik at datteren deres kan få tilknytningsvansker i fremtiden. Hun kjenner ikke tidsbegrep, og føle et enormt savn når det har gått noen dager. Hennes hverdag vil bli assosiert med utrygghet fordi hovedomsorgspersonen, gjerne mor, ikke er der. Det er ikke engang anbefalt overnatting for så små. Hvorfor ikke la henne ha hovedbase hos deg og heller la far få masse tilgang til henne, ta henne med på ting osv, men levere henne tilbake på kvelden? Så lenge dere klarer å samarbeide og lar henne ha masse kontakt med far, så vil hun knytte seg like godt til ham.

[Anonym bruker]

20:53

Før ble ikke 50/50 anbefalt for barn under 3 år. Det er stor forskjell på en 3åring og en på 13 mnd;)

[Anonym bruker]

jeg signerer deg, 20:47

[Anonym bruker]

HI her!

 

Takk for svar alle sammen! Vi har vært til mekling og de sa ingen aldersgrense for delt samvær, men at hun burde ha en fast base. Og jeg ønsker selvfølgelig at den skal være hos meg. Fordelen for bf er at han beholder huset hvor hun har levd hittil og er trygg. Slik det ser ut nå, kommer jeg heller ikke til å flytte ut med det første.

 

Hvem sitt beste man har i tankene er selvfølgelig også viktig. Som mor er det hjerteknusende å tenke på at jeg ikke skal ha henne hos meg, men jeg prøver å tenke mest på henne. Far ønsker sterkt mye samvær og jeg føler også det ville være feil å nekte han det. En god løsning ble skissert over her; med base hos meg og bf kan ha "fri tilgang" når han måtte ønske.

 

Jeg leser synspunktene deres (dog ikke alle like nyanserte) og skjønner at dette er veldig vanskelig tema. Dette er aldri en problemstilling jeg trodde jeg måtte ta stilling til og derfor synes jeg dette er ekstremt vanskelig.

 

Jeg tror heller ikke det er noen automatikk i adferdsvansker og delt omsorg. Jeg tror heller det er en sammenheng mellom adferdsvansker og klima mellom foreldrene.

 

Vel, ingenting er skrevet ned ennå, men jeg har i alle fall fått noen ideer som jeg kan ta med meg i diskusjonen! Takk for det:) Og for dere som trodde jeg skulle la ungen min vokse opp i koffert, kan jeg betrygge dere om at det ikke kommer til å skje!