Hvordan skal jeg klare 50/50 omsorg?

[Anonym bruker]

Klarer man noen gang å bli venn med tanken om at man kun skal ha barnet sitt 50% av tiden etter ett brudd?`

 

På kort tid har jeg "mistet" kjæresten min (10 år langt forhold) og huset mitt (ex sambo skal overta da jeg ikke har mulighet) og nå føler jeg at jeg "mister" datteren min også, og tviholder på henne for alt det er verdt.

Bf er en god pappa, dog ikke vært den som har tatt leggingen eller stått opp på natterstid, men en god pappa for jenta vår. Hun er ganske knyttet til han, men ikke riktig så mye som til meg (hun går ikke rundt og "savner" han hvis han er borte ett par dager. Jeg har derimot aldri vært borte fra henne lenger enn vanlig jobb tid). Hun er nå 13 mnd og verdens fineste jente.

 

Så var det dette med deling av omsorg..... Jeg ønsker henne mest hos meg, men samtidig så har jeg ingen reell annen grunn til at hun ikke skal være halve tiden hos far. Noen rutiner må han lære seg først, men det er ikke verdens vanskeligste ting å gjøre.

 

Jeg ønsker at jenta vår skal vokse opp med et like godt forhold til oss begge, og jeg velger også derfor å bosette meg bare 5 min unna bf. Vi legger alt til rette for at hun skal ha det enkelt når hun blir STØRRE. Men hva med nå? Kan man noen gang venne seg til tanken om at jeg bare skal ha henne hos meg annen hver uke (kommer til å treffe henne flere ganger den uken hun er hos far)??

 

Akkurat nå kjennes det helt forferdelig, selv om jeg vet at det ikke er noe som taler i mot en slik ordning på sikt. Noen som har vært der selv og erfart at det gikk greit? Eller vil det for alltid være vondt?

[Anonym bruker]

Kan ikke tenke meg at dere skal ha delt omsorg for et så lite barn??

Anbefales ikke før barna er 7 år!

[Anonym bruker]

Det blir IKKE anbefalt å ha så små barn i delt omsorg. Nå må dere tenke på barnet og mindre på dere selv.

Det er en grusom rotløs oppvekst og drive å pendle frem og tilbake på den måten her.

Ingen rettsal i Norge kommer til å dømme 50-50 her, så her må du stå på krava, kjerring!

[Anonym bruker]

Du må ikke gå med på 50/50 deling på et så lite barn. Familievernkontoret vil nok heller ikke anbefalle det før datteren deres nærmer seg 7 år..

 

bestill megling på familievernkontoret og få til en skriftlig avtale der med tanke på samvær. Det frarådes sterkt og ha 50/50 på så små barn, siden hun nå er så pass liten og jeg regne rmed at du har vært hjemme i permisjon så er dte naturlig at hun er mer knyttet til deg enn til far, så derfor bør du også ha den daglige omsorgen. Så kan far heller få utvidet sitt samvær etter hvert.

 

[Anonym bruker]

Da må jeg spørre bedreviterne 20:11 her (begge to): Har dere noen gang vært i samme situasjon?

Har dere noen gang vært til mekling og hørt hva som faktisk er anbefalt?

[Anonym bruker]

Første 20.11 her.

Jobber på familievernkontor så har vært på flere meklinger;)

I tillegg har jeg vært på mekling privat.

[Anonym bruker]

Det er bare å lese litt om barnefordeling det, så står det svart på hvitt.

[Anonym bruker]

Det er bare å lese barneloven det, så ser du hva som er anbefalt.

Er en grunn til at retten ikke kan idømme delt omsorg på barn under 7 år. BARNETS BESTE.

[Anonym bruker]

Jeg må henge meg på de andre her. Jeg er lærer på småtrinnet og de barna som bor 50/50 viser adferdsvansker alle sammen (uten unntak faktisk, men i større og mindre grad). De er for meg levende bevis på at dette er en dårlig ordning.

 

Tenk deg selv; å måtte pakke kofferten og flytte hver eneste uke. Tror jeg hadde blitt småsprø!

[Anonym bruker]

Jeg har ikke vært i samme situvasjon men min søster har. Hennes eks mann krevde 50/50 fordeling. Men han fikk høre det fra familievernkontoret at det var noe de ikke anbefallt siden barna bare var 1 og 3. De sa også at ingen rett kom til og dømme 50/50 heller..

 

Han begynnte og true med advokat og at han ville ta det til retten..Men han kom ingen vei, han fikk ikke en gang en advokat som var villig til og ta saken hans...

 

Hilsen en av "bedreviterene"

[Anonym bruker]

Jeg har kjempegod erfaring med deling 50/50, MEN det er på større barn.Mine var 6 og 9 da vi gikk fra hverandre. Og jeg og bf har et veldig godt samarbeid. Jeg hadde nok ikke gått for den løsningen om barnet hadde vært 13mnd.

 

Lykke til!!

[Anonym bruker]

stakkars lita! Hun må jo få ha et hjem når hun er så liten. Tenk deg selv å flytte frem og tilbake annenhver uke. Snufs! Får kjempevondt av jenta di! dere voksne må tenke på ungen i denne situasjonen, ikke dere selv.....

[Anonym bruker]

Jeg blir helt sjokkert over utsagn som kommer fra den såkalte læreren her. Jeg håper virkelig ikke du er lærer for mitt barn. Snakk om uvitenhet og sneversyn holdning. Det er vel absolutt ingen automatikk i at barn som bor 50/50 får adferdsvansker selv om de du har på din skole!!!

Adferdsvansker er litt mer omfattende og sammensatt enn at man kan si at årsaken ligger i barnas boforhold.

Strøk du til eksamen?

Synes virkelig du burde lese litt litteratur om barn med adferdsvansker. Tror du at alle disse barna ikke hadde hatt problemer om du ikke hadde bodd 50/50? Eller kanskje alle problemene forsvinner om foreldrene flytter sammen igjen, eller at barnet blir boende hos en av foreldrene?

Jeg er ikke en som er fan av 50/50 ordninger, og det er absolutt lov å ha sine meninger om det. Men at du som lærer på småskoletrinnet trekker så raske slutninger er skremmende.

[Anonym bruker]

Vanskelig situasjon, men jeg syns det er veldig bra at du klarer å se stort på det i forhold til far også.

Jeg 50/ 50 ikke er det ideelle alltid, men hva med farmå være utrolig traumatisk å gå fra å bo sammen med et barn til å se det annehver helg. Nå er det vel ikke strengt tatt slik at mor har rett til barnet og far annenhver helg, men det virker som de fleste jenter tenke slik

[Anonym bruker]

enig med deg 20:41. Her råder alle mor til å stå på krava, bestille megling og sørge for at barnet ikke får to hjem.

Er det en selvfølge at mor skal ha hovedomsorgen? Har ikke far like mye rett på barnet som mor?

[Anonym bruker]

Når barnet er så liten og om det er mor som har hatt størstedelen av permisjonen så sier det seg selv at barnet har større tilknytning til mor og at barnet bør følge mor.

Om far har hatt en større del av, eller hele, permisjonen så blir det en annen sak og da er det kanskje far barnet har mest tilknytning til.

 

Det handler ikke om mor eller far, men om et lite barn som bør bo hos den personen som har vært der mest iløpet av de 13 mnd. barnet har levd.

[Anonym bruker]

Det har hun da heller aldri påstått - at det er automatikk i adferdsvansker om en har 50-50 fordeling. Hun skriver bare om hva hennes erfaringer er.

Jeg er også lærer og har mye av det samme inntrykket.

Jeg har bare hatt 5 elever som har hatt en 50-50 ordning - En av de klarte seg fint, men de andre 4 slet med forskjellige ting.

Om årsaken er at de bodde i en koffert (for å sette det på spissen), kan man bare spekulere i, det kan selvsagt ha andre årsaker, men det burde absolutt vurderes som en sterk faktor.

[Anonym bruker]

Men det er vel ingen automatikk i at den som har hatt barnet mest i løpet av de siste 13 mnd er den beste omsorgspersonen?

 

[Anonym bruker]

Utrolig mange her inne som mener at mannen deres er en flott far og om de gikk fra hverandre kunne de gitt han omsorgen. Har vært flere diskusjoner om dette. Har til gode å lese at noen mener dette når brudd er et faktum.

 

Hvem som skal ha omsorgen i dette tilfellet er ikke godt å si, men det kan ikke tas hensyn til mor eller far. Hensynet må ligge hos barnet. Vet faktisk om situasjoner hvor bhg har sendt bekymring til barnevernet når veldig små barn har hatt 50/50.

 

Hilsen hun lenger opp som jobber på FVK. Tenkte bare skrive det siden det virker som en må ha erfaring her inne for å få "lov" å svare;)

[Anonym bruker]

Nei, men status quo teller mye. Dvs, hvem av foreldrene som barnet er mest tilknyttet til der og da.

[Anonym bruker]

Nei, det er ingen automatikk, men i de fleste tilfeller så er det likevel den personen som barnet kjenner best, som barnet har mest tilknytning til og det er ofte den personen barnet føler seg mest trygg på.

Ja, det finnes maneg avvik, men sånn om man skal snakke på generelt grunnlag så er det ofte slik.

 

20:45

[Anonym bruker]

Nei, emn status quo teller mye. Dvs, hvem at foreldrene barnet er mest tilknyttet til.

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke se at noen har skrevet det her? Tror du leser litt mellom linjene da. Det som står er at alle tar det som en selvfølge at det er mor som skal ha hovedomsorgen.

 

Min sønn har bodd 50/50 siden han var 3 år og er i dag 9. Har fungert veldig fint. Faren og jeg bor 5 min fra hverandre og samarbeider godt. Sønnen min har ikke adferdsvansker som følge av dette. Er en blid og harmonisk gutt.

Ikke har barnevernet mottatt bekymringsmeldinger hverken fra barnehage eller skole heller.

Vi var til megling da vi skilte oss og ingen på familievernkontoret sa noe om at de ikke anbefalte 50/50 ordning.

 

[Anonym bruker]

Nei, det er ingen automatikk, men i de fleste tilfeller så er det likevel den personen som barnet kjenner best, som barnet har mest tilknytning til og det er ofte den personen barnet føler seg mest trygg på.

Ja, det finnes maneg avvik, men sånn om man skal snakke på generelt grunnlag så er det ofte slik.

 

20:45

[Anonym bruker]

20.47 jeg er enig med deg at hensynet må ligge hos barnet. Men tenker den som vil ha omsorgen somregel på det eller på seg selv at man ønsker mest mulig tid med barnet..

Og mange damer tviholder også på fødselspermisjonen slik at det er ikke rart barn er mest tilknyttet mor.

Vil tro at det barn på 13 mnd ikke har gått av å gå så lenge uten å se den ene eller den andre av foreldrene som en uke så jeg ville forsøkt å delt det opp på en annen måte.