Hvis dere fikk velge: vanlig fødsel eller planlagt ks?

[Anonym bruker]

Hva ville dere valgt?

[Anonym bruker]

Har prøvd begge deler. skulle jeg ha nr 3 hadde det blitt keisersnitt.

[Anonym bruker]

Har hatt et haste ks, og velger nå å gjøre hva jeg kan for å føde vanlig.

(vil tro det er stor forskjell på haste ks og planlagt, både psykisk og fysisk for kroppen da..)

[Anonym bruker]

Vanlig uten medikamentell smertelindring.Har valgt det 2 ganger og gjør det gjerne igjen!

[Anonym bruker]

Vanlig fødsel.

 

Helt klart. Hadde en flott fødsel! Vondt var det selvsagt, men ikke noe jeg ikke taklet helt fint. Trengte ikke smertestillende, fødselen var intens, men varte kun i 5 timer. Kom meg fort i form etterpå, har ikke forandret meg nedentil, følte meg stolt og flink etterpå, vet at det er det beste for meg og barnet når vi ikke var i noe risikogruppe og var takknemlig for å fått oppleve den flotte uropplevelsen. Ville helt klart født naturlig igjen.

[Anonym bruker]

vanlig fødsel, uten tvil :-) Så fremt det ikke var komplikasjoner som gjorde at ks var mye tryggere.

[Anonym bruker]

Har gjort begge deler og ville definitivt valgt planlagt ks. Hadde ikke en spesielt traumatisk fødsel, men hadde et flott keisersnitt med lite plager/smerter etterpå.

[Anonym bruker]

Vanlig fødsel uten tvil

[Anonym bruker]

Vanlig vaginal fødsel. Uten tvil!

Hvorfor i all verden skal man utsette kroppen for kirurgiske inngrep med mindre man må?

 

En ting er om det oppstår komplikasjoner under svangerskap eller fødsel, da må man jo bare redde stumpene og få det overstått kirurgisk. Men utover det burde det ikke være mulig å "planlegge" keisersnitt.

 

Begge deler medfører smerter, men en vanlig fødsel er vond der og da akkurat i det tidsrommet det pågår. KS er bortimot smertefritt det første døgnet, men så har du all tiden etterpå med sårsmerter, sting eller stifter, sårskifte, arr +++

Renselsen må man jo også igjennom uannsett variant!

 

 

[Gjest]

En vanlig fødsel uten komplikasjoner framfor ks.

Ks framfor å bli satt i gang eller vakuumforløsning eller lignende ...

[Anonym bruker]

Kommer helt an på fødselen. Hvis fødselen går problemfritt så ser jeg jo ingen grunn til å ta keisersnitt. Hvis fødselen IKKE går bra derimot, og det er risiko for liv og helse, så ville jeg selvsagt valgt keisersnitt.

 

Det er vel stort sett sånn det foregår i dag, man får ikke keisersnitt bare fordi man ikke har lyst til å føde vanlig, man får det fordi det er en grunn til det.

 

Fødte barnet mitt vaginalt, og håper å gjøre det neste gang også. Er livredd for å bli skåret i. Men i motsetning til visse andre her inne så føler jeg meg ikke mer som "urkvinnen" enn ei som har tatt ks fordet, jeg anser meg for å være heldig som hadde en normal fødsel uten komplikasjoner.

[Anonym bruker]

Definitivt vanlig fødsel uten smertelindring. Har KS-angst.

 

Hatt en igangsatt fødsel uten smertelindring, som gikk kjempefint. Måtte riktignok forløses med vakuum til slutt.

Ser på både vakuumforløsningen og igangsettingen som et lite nederlag, så tør ikke tenke på hvordan jeg ville føle det etter et KS.

 

Har termin om 3 uker og håper av hele mitt hjerte at det starter av seg selv og forløper normalt.

[Anonym bruker]

Hvorfor mener du det er et nederlag å måtte få medisinsk hjelp under fødselen? Blir du liksom mindre "kvinne" av det?

Du vet at i land hvor man ikke får medisinsk hjelp under fødsler, så dauer fødende og unga deres i hopetall?

[Anonym bruker]

Vanlig fødsel, enda første fødsel var fæl! Men jeg nekter å bli igangsatt igjen, så går jeg mye på overtid igjen ønsker jeg meg planlagt keisersnitt.

[Anonym bruker]

Har selv hatt begge deler.

 

Da jeg måtte ha keisersnitt var det pga babyen, og man tar selvfølgelig ingen sjanser når det gjelder babyens helse. Jeg måtte derfor legge meg under kniven.

 

Men om mor og barn er friske ville jeg absolutt valgt vaginal fødsel! Jeg synes det var pyton med snitt, det å ligge fastspent på et oprasjonsbord, å bli uvel og syk når bedøvelsen gikk ut, livmoren trakk seg ikke naturlig sammen så jeg mistet mye blod og måtte ha blodoverføring, luftsmertene etterpå var ille vondt, og ikke minst 6 uker etterpå hvor man må ta hensyn til et operasjonssår som skal gro. Helt pyton!

 

Så svaret er at om jeg skulle velge bare for meg selv ville jeg tatt vaginal fødsel, men om det står om helsen til barnet "ofrer" jeg meg selv og tar snitt, selvfølgelig!

[Anonym bruker]

Vaginal. Hadde hasteks.

[Anonym bruker]

Vaginal.

[Anonym bruker]

vanlig kjapp fødsel

 

er liveredd for sykehus, så blir ingen smertelindring via medisin her. og ks må de bare planlegge uten og gi meg beskjed om, ellers går jeg som nervevrak fram til jeg skal ha

[Anonym bruker]

Har hatt vaginal fødsel og ville nok hatt det igjen så fremt alt er i orden selvfølgelig. Til tross for 3 døgn med rier (4 netter uten søvn)- vacuum forløsning og grad 2 rift.

Var i "full" aktivitet etter en uke og det hadde ikke gått med KS...

Hadde du spurt rett etter fødsel ville nok svaret vært at jeg ikke ønsket å føde igjen, men d gikk over etter noen uker..

[Anonym bruker]

Jeg hadde mine planer og tanker om fødsel jeg som de fleste andre. En tanke kontrollfreak er jeg vel også. Hadde sett for meg å stå hele løpet ut selv. Så når det ikke gikk helt som jeg hadde tenkt, så følte jeg det litt som at jeg ikke mestret denne oppgaven.

Etter et kjempefint svangerskap uten en eneste plage hadde jeg sett for meg at avslutningen også skulle gå etter boka.

Men jeg har innfunnet meg med at det måtte gå sånn. Skulle babyen ut, så måtte jeg ha hjelp.

 

Det må da vel være lov å tenke på denne måten også? Eller er det bare fødselsangst og KS som er akseptert når man har hatt en fødsel som ikke gikk helt etter planene.