Dere som har mistet flere ganger på rad...

[mer enn bare mor]

Mister dere motivasjonen? Hvordan tenker dere ang hele prøveprosessen?

 

Jeg mistet i SA i januar, og ble gravid rett etterpå.. Dessverre endte det i en MA da jeg var 8 uker på vei. Nå er jeg snart ferdig med blødningen etter MAen, så det er jo en stund før vi kan prøve igjen. Jeg har en gutt fra før, og etter MAen har jeg tenkt flere ganger at "nei, dette gidder jeg ikke mer". Jeg orker ikke flere graviditeter og usikkerhet, og tenker at småen jeg har får være enebarn..

 

Jeg vet jo at dette ikke varer så lenge, for jeg vil jo gjerne ha et barn til.. men spørsmålet er vel kanskje: når ble dere "klar" for å prøve igjen etter å ha mistet flere ganger? eller var dere "klar" hele tiden, og klarte å holde motivasjonen oppe?

 

Kanskje litt rotete innlegg, men ble litt tanker i kveld

[MaMi Angel <3]

Hei.

 

Jeg mistet i MA i fjor sommer, var uke 11 mens fosteret var uke 4-5. Dvs en spontanabort som kroppen ikke ordnet opp i selv. Ble gravis igjen i sep/okt, men mistet i MA i uke 18. Fosteret var da 15 uker.

Etter første MA mistet jeg ikke motivasjonen, det var så tidlig og jeg var ganske klar for å begynne så fort som mulig. Men da jeg ble gravid igjen ble jeg kjempebekymret og engstelig. Var på tidlig UL i uke 14 hvor alt var bra. Men desverre gikk det galt like etterpå.

 

Siste MA var i feb. Jeg vet fortsatt ikke om vi prøver igjen. Mistet mye blod den siste gangen og jobber fortsatt med å få kroppen normalisert. Har mange tanker og tror at HVIS vi prøver igjen så blir det vanskelig for meg å være rolig før jeg vet helt sikkert at det går bra. Det kjennes veldig bittert og urettferdig, MEN vi har allerede to nydelige jenter så vi er egentlig ganske heldig.

 

Så nei, jeg er ikke topp motivert hele tiden. Det er tungt å miste, og det er veldig demotiverende, i allefall for meg.

[mer enn bare mor]

uff, føler med deg som fant ut av MAene så seint.. Jeg fant det heldigvis ut allerede i uke 8, et par dager etter det skjedde.. Men det var fordi jeg var så urolig så bestilte privat UL. Legene mente at dette kom til å gå bra - og ville ikke henvise meg.

 

Jeg mistet også mye blod nå siste gangen, og måtte få blodoverføring.. Er ikke helt i form enda, siden blodprosenten fortsatt er lav, så tenker også mer på det "hvis" vi prøver igjen.

 

Hadde jeg ikke hatt en herlig gutt fra før hadde det nok vært mye verre!

[nelliik m/blå & rosa]

Hei du, veldig fælt med alt du opplevde ift den medikamentelle tømmingen av livmor etter MA. Det ble liksom litt ekstra kritisk for deg Skjønner godt dine tanker og følelser.. Livet er desverre ikke alltid like lett, og det blir ikke alltid som man har tenkt. Men å miste håpet, eller troen må du ikke når du innerst ønsker ett til barn.. Du har jo enda mange fruktbare år foran deg. Det trenger jo ikke skje nå. Bruk tiden, ta vare på deg selv og lytt til va du egentlig ønsker... Det hjelper kanskje ikke nå, men tiden leger alle sår og etterhvert vil du kun ha ett bleket "arr" på minnet om hva du har vært gjennom.

 

For min del, håper vi på ny spire så fort som mulig egentlig! Helst en mens før vi "prøver", men har hatt regelmessig sex nå rundt el og det som skjer - det skjer.. Mistet i tidlig SA september, kjemisk uke 5 og MA oppdaget for snart tre uker siden i uke 12, den lille døde 9+2. Vi vet at det kan skje igjen, men vi vet også at det kan gå bra! Mest sannsynlig gjør det det, for det er mange ganger større sjangse for at det går bra enn ikke. Og vår herlige gutt på snart 2,5 skal få oppleve en bror eller søster uansett. Vi lever i håpet og gir aldri, aldri opp <3 ikke minst for sønnen vår..

 

Før han igjen mistet jeg i komplett SA uke 9, og da ble jeg gravid igjen før jeg visste ordet av det. Lille blå satt da hele svangerskapet ut, han Vårt lille mirakel <3

 

så vi prøver igjen og kommer som sagt aldri til å gi opp. Vi tror og håper at det en gang skal gå bra igjen, uansett hvor trist det var! En gang er tiden inne for oss igjen.. Vi håper på det beste, men forbereder oss på det verste

 

Lykke til <3

[sussa-venterpånr1 :)]

Hei!

Jeg hadde en SA i høst (5 uker på vei) og en MA 7.mars (9+2)... Det er nå litt over 4 uker siden. Har blødd hver dag, men nå begynner det å avta. Vi begynte å ha sex igjen for noen dager siden, så får vi se hva som skjer. Venter og venter på TR, men hun kommer jo aldri! veldig utålmodig, for er veldig motivert til å starte på nytt. Gleder meg til testen viser positiv igjen!!

Ikke mist håpet, vi skal greie dette igjen )

[annikken27 <3 Fødeklar <3]

Jeg hadde to SA på kort tid i starten av 2009, før jeg ble gravid med tulla mi.... Det var veldig tøft psykisk og man blir jo fortvilet og mister litt troen :-/ Jeg bekymret meg mye i starten, men jeg fikk til slutt et fint svangerskap og fødte ei velskapt jente <3

 

Nå er jeg gravid med nummer to, og gleder meg til ord.UL :-)

 

Lykke til med prøvingen!!! Synes du skal kjenne etter hva som er rett for deg - hvis du føler at det er tungt å starte prøvinga igjen med en gang, kan det jo være greit med en liten pause...Sender deg en stor klem :-)