Arrrgh!! hvorfor må alle blande seg!!! Har visst ikke det som kreves som mor..

[Cumulus har jente og gutt]

Blir så frustert over at alle må blande seg inn i helseproblemene til småen og liksom antyde at jeg ikke gjør nok for han, eller gjør feil ting!!!

 

Han har fått diagnosen melkeallergi. Han blir delvis ammet fremdeles ved 10 mnd og det er visst vanskeligere for andre enn for meg som også må leve melkefritt. Han har atopisk eksem som er tilnærmet borte ved melkefri kost og er i grenseland til å være astmatisk, det vurderes om han skal begynne med astmamedisiner. I tillegg har han en bilyd på hjertet som har vært utredet og er "friskmeldt", mangler en testikkel i pungen og har vært utredet og "friskmeldt" fra hoftedysplasi. Så det har vært ganske mange lange kjøreturer til sykehus og spesialister. Har rett og slett ikke hatt kapasitet til annet enn å følge opp det vi har.

 

Siste kommentar fra en dame som skulle være helsepersonell via en slektning; "de har gått mer bort ifra matregimer til unger pga at det var vanskeleg å dokumentere det. Ungene kunne bli underernærte. " og slektningen min tilføyer:......stakkars *gutten min* som ikke kan spise noe nesten når han går bort fra mat på boks. Jaja, det må dere nå vurdere selv."

Så da høres det ut som om jeg holder på med melkefritt kosthold helt av egen vilje og slett ikke til min sønns beste :/

 

De fleste tror og mener visst at det som feilte eller ikke feilte deres barn automatisk er det samme for han. Som for eksempel; et søskenpar som alltid var syke og tette/forkjølet som fikk astmamedisiner uten at det hjalp overhodet. Så da er det liksom automatisk inneforstått at det samme vil gjelde gutten vår.

 

Eller de som hadde fått påvist eggallergi hos sin datter, men hun ble ikke bedre av sine problemer etter at egg ble kuttet ut av kostholdet. Ergo; allergi har nok helt sikkert ikke sønnen min heller.

 

Jeg må kreve ditt og kreve datt, forlange time hos øre-nese-hals-spesialist osv. Jeg velger å høre mest på de legene som har sett og vurdert min sønn og ikke alle andre. Mulig det er feil, men jeg har ikke ork til annet. Det har vært så mye, men alt er tross alt ufarlig og i den store sammenhengen småtteri å regne så jeg er bare glad han ikke feiler noe alvorlig.

 

Usj, måtte bare få ut litt frustrasjon, så det er sikkert helt uforståelig det jeg har skrevet

[mT3]

Ikke enkelt med mange forståsegpåere. Du får prøve å svare at joda kan hende det, men JEG har bestemt at VI gjør det sånn!

Du gjør en kjempebra innsats for din lille:)

[Heada]

Kjempeirriterende!!!

 

 

Stå på!

 

Helt merkelig at folk ikke forstår det. Har allergier og astma selv og det virker som folk tror jeg velger å ikke spise det og det for å være spesiell.

 

Nei, stå på!

[Gjest]

Hehe godt det ikke er bare jeg som får høre det. Sønnen min ble påvist både melke og eggeallergi når han var ca 6 mnd. Så jeg fullammet han nesten til han var 8 mnd. Han vegret seg for å spise annet enn pupp. Sikkert fordi han ble dårlig av det. (Bare tull og tøys fra min side - svigermor)

 

Jeg kuttet ut egg og melk fra min diett helt, og var nazi på at ingen fikk gi han is, kake etc (stakkars liten som ikke fikk noe godt - mamma)

 

+++

Så skjønner godt hvordan du har det....

Du må bare huske at det er du som er mammaen og som vet best

 

Jeg lærte meg fort å si mm og jada .... nikke og smile søtt. Men gjorde kun det jeg syntes var best likevel

[Gjest]

Som mamma til en kronisk syk gutt (med mange av de samme problemene som din), vet jeg at man får høre mange kommentarer og velmente råd fra mennesker som ikke nødvendigvis vet helt hva de snakker om. Jeg synes det høres ut som du gjør en fabelaktig jobb, men kjenner til følelsen av at man aldri er god nok.

 

Hev deg over det, følg magefølelsen og stol på at du vet hva som er best for DITT barn. Jeg har gjort det hele tiden, det krever masse mot, ståpåvilje og er til tider fryktelig tøft, men jeg er sikker på at det er verdt the in the long run. Da kan man hvertfall se tilbake og vite at man har gjort det man kan for barnet sitt!

 

Lykke til og stå på! I mine øyne er han heldig som har en mamma som deg!

[ano`num *17.03.10*]

I know!

Kronisk syke barn her også. Med andre diagnoser men akkurat samme problemstillinger.

At tm folk som burde vite bedre uttaler seg til folk som faktisk ikke vet bedre men som da gjerne tror at de har fått et ekslusivt innblikk i ting vi gjør feil. Sukk og stønn!!

 

Her har vi litt ulike diagnoser uten sammenheng i hverandre hos samme barnet. Dvs at vi har flere ulike leger som jobber med forskjellige ting men likevell må samarbeide.

Ikke alle medisiner matcher og det er ikke alltid like greit å vite hvorfor ting skjer. Eller i de fleste tilfellene for min del; hvilken lege skal jeg snakke med (først).

 

Jeg har en fantastisk trøst i noe så enkelt som ei setning fastlegen vår ofte sier; "det vet jeg ikke nok om".

Når en godt utdannet lege kan si noe slikt om relativt enkle sykdomsbilder, så skal en ikke forvente at de lenger nede i systemet kan bedre

Selv om "folk flest" antagelig har litt større tiltro til selv helsesekretærene som vi treffer på telefon når vi skal bestille legetime. Da må vi jo (som oftest) legge ut med hva vi plages med. De vil bare vite litt om hvorfor og ha et grunnlag til å vurdere hvor fort en må bli tatt inn (akutt på dagen, de første dagene, eller kan det vente i ei uke som er "vanlig" ventetid)

 

Ei jeg kjenner er helt fanatisk på ene diagnosen til 3åringen min. Hun mener det er værre enn verst at vi putter i henne alle de farlige medisinene. Hun langer ut i store vidder!

Hun mener og er helt sikker på at vi hadde blitt kvitt problemene om vi kuttet sukker og "vanlige" melsorter helt ut.

Men i alle dager. En 3åring uten sukker og mel. Det blir ikke mye til kosthold. Neinei.

 

Vi får trøste oss med at de ikke kjenner barna våre! Selv om de er personer som vi egentlig føler burde gjøre det! Som besteforeldre, barnehagetanter, naboer hvor de vanker halvparten av fritiden sin hos osv

[Ludoline]

Hei,

Skjønner kjempe godt at du er frustrert og lei deg over alle disse kommentarene fra andre forståsegpåere.

 

Når det er sagt, så tror jeg det du skriver er veldig typisk for menneskelig samhandling. Du forteller at du eller sønnen din er syk. Personen som får vite dette vil da typisk enten komme med et råd eller fortelle om en lignende sykdomshistorie. Tror ikke det er vondt ment, men det blir helt feil at folk som hverken er leger eller kjenner godt til sønnen din skal komme med en diagnose av problemet eller behandling.

 

Tror jeg, isteden for å holde inne hadde sagt i en vennlig tone at legene har rådet deg til å holde deg unna melk når du ammer (kun et eksempel) så da gjør du det. That's it!

 

Det må være slitsomt med sykt barn, og da skulle de du har snakket med heller gi deg et klapp på skulderen for at du gjør alt du kan for å finne ut hva som feiler barnet ditt, og at du er nøye på å følge legens råd.

 

 

[Cumulus har jente og gutt]

Tusen takk for støttende ord! Godt å vite at en ikke er alene om å ha det sånn også.

 

Det er sikkert sant som dere skriver at det ikke alltid er vondt ment. Jeg får prøve å bli flinkere til å nikke og si ja og ha, og la alt maset gå inn det ene øret og ut det andre.

 

Kjenner jeg er litt lettere til sinns nå.

Takk igjen