Det sliter så forbanna steinhardt i hjertet mitt å høre ungen gråte.

[Anonym bruker]

Hun skal lære seg å sovne på rommet uten meg tilstede. Dette er andre uka. Hun gråter like mye nå som før. Hun har holdt på så lenge at hun har slitt meg ut. Så da går jeg inn til henne og stiller meg i døra så hun ser meg. Da har hun pleid å sovne. Det er vel det hun venter på nå. Jeg er påtur å gi opp hele forbanna opplegget. Ønsker ikke å måtte sitte inne på hennes rom en halvtime opp til tre kvarter hver kveld for at hun skal sovne. Derfor gjør jeg dette nå. Men det tar jo så lang tid. Hvor lang tid skal det ta?

[Anonym bruker]

Med meg tok det 2 dager, men jeg viste meg ikke i døra eller satt inne på rommet. Jeg gjorde rutinene våre - sang nattasanger, fikk nattakos og sa god natt og forlot rommet med døra på gløtt. Gikk inn hvert 5. minutt og ga henne smukken og la henne ned igjen. Om hun var hysterisk tok jeg henne opp i armene og bysset til hun roet seg. Da gjentok jeg prosedyren.

Ikke snakke til henne eller gi henne øyenkontakt når du er inne. Gjenta til det kjedsommelige.

1 natta tok det 1.5 timer, andre gangen tok det 30 minutter, og tredje dagen hadde hun skjønt at det ikke var noen vits i å hyle på meg.

[Anonym bruker]

Er det mulig.

Dette med å skrike hysterisk. Vel... Hun skriker på utrolig dramatisk vis, og hun roer seg MED EN GANG jeg kommer inn. Derfor tror jeg at hun ikke er hysterisk. Bare utrolig sint. Derfor tar jeg henne ikke opp.

 

Jeg snakker ikke til henne, og er rask inne å legger henne ned. Hun kryper nemlig opp i senga å står å venter på meg. Så jeg legger henne ned, tar dyne over henne og går ut. Med en gang jeg går ut starter skrikinga igjen.

 

Jeg vet ikke syns det er så trasig. Håper det går snart.

[Anonym bruker]

Hvor gammel er hun?

[Anonym bruker]

Du ønsker ikke å sitte der, hun ønsker å ha deg der. Kan man ikke gi litt til barna sine, det er jo ikke akkurat et urimelig ønske denne lille frøkna har. Hun ønsker jo bare litt nærhet og trygghet når hun skal sove.

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke giddet å sitte på et soverom tre kvarter hver kveld.

 

Stå på HI, ikke gi deg!

[Anonym bruker]

Gutten min er to år, mannen min og jeg bytter på å legge han. Leggerutinen innebærer å ligge en time-halvannen på madrass ved sprinkelsengen hans. Da er han rolig og vi har en fin liten stund med håndholding og kosing i håret. Han bruker lang tid på å sovne, og jeg vil gjerne at han skal føle seg trygg i forbindelse med innsovningen. Jeg har ikke sett behovet for å la han skrike om kvelden... selv om det innimellom er rimelig kjedelig å svi av kveldene på madrass på barnerommet... Men, så er hans behov viktigere enn mine...

[Anonym bruker]

Hva er det du er nødt til å gjøre i akkurat den halvtimen som er så viktig? En halvtime er ikke lenge, det er , når jenta di er litt eldre, et kapittel i den boka dere leser, en sang og en liten prat, og såpass med tid synes jeg godt man kan "ofre" på barna sine ved leggetid.

 

Dessuten, om denne metoden hadde virket så hadde den nok virket til nå...

[Anonym bruker]

Dere må ikke drøye leggetiden litt da? Sånn at hun virkelig er trøtt når hun blir lagt. Det var det som skulle til her i hvert fall...

[Anonym bruker]

Den metoden hun driver med nå, virker ikke fordi barnet får det hun vil om hun hyler en stund. Dette skjønner barn fort.

Da får hun selskap i døråpningen og får mamma inn på rommet.

Om du gjør det på riktig måte, så fungerer det fint.

 

Hilsen alenemor og første anonym, som fikk råd fra helsesøster om å gjøre det slik, om jeg skulle bevare min mentale helse. Nå finner hun søvnen fint selv, og mammaen er fortsatt i water.

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Det er ikke at jeg har noe å gjøre, men jeg vil at hun skal lære seg å sovne uten meg i rommet. Vi har rutine som innebærer sang og kos. Men etter det vil jeg hun skal sove. Hun er trøtt så vi trenger ikke legge henne senere. Hun er 1 år om to uker og jeg har gjort hele den greia med å være sammen med henne på rommet til hun sovner for at hun skulle bli trygg i senga osv.

Jeg er alenemor så derfor vil jeg prøve å gjøre det lettere for meg selv nå, ved å få henne til å legge seg uten meg i rommet, så jeg ikke trenger å gjøre det når hun er eldre. Jo eldre, jo verre. Har jeg hørt.

 

Jeg setter pris på oppmuntringen

[Anonym bruker]

Vet ikke hvorfor jeg skrev "vi" i det siste innlegget mitt her, men jeg er faktisk alene med henne.

 

Og det var HI

[Anonym bruker]

Tvert i mot. Jo eldre, jo enklere. Da har du et barn som skjønner litt mer enn det en 1 åring gjør. Har du forresten prøvd å sette på litt lav musikk på rommet hennes når du går ut?

[Anonym bruker]

Vi måtte gjennom det her etter jul. Da hadde jeg måttet sittet og holdt han i hånda opp til en time hver kveld og holdt på å bli gal av det. Vi var beintøffe når vi satte igang. Ikke noe gi etter og stå i døra, for det ville bare forlenge deg og gjøre det verre for han og oss. Jeg ser det slik at det er å gjøre barnet en bjørnetjeneste når man lærer dem å bli avhengig av andre for å få til det helt ordinære, nødvendige som å sovne... Bruker mye tid og omsorg hver dag, så hvorfor skal ikke jeg få ha kvelden for meg selv til å roe ned og ta meg av mine egne behov?

 

Slik gjorde iallfall vi det:

Vi la det til en rolig periode mens vi fremdeles hadde juleferie og ikke mer familieselskaper og mye mas. Forberedte han hele dagen ved å fortelle og vise han hvor han skulle sove på kvelden, hvor mamma og pappa skulle være mens han sov og viste han det så mange ganger at vi følte han forstod.

 

Når kvelden kom gjorde vi alle rutinene som vanlig, ga han masse kos og oppmerksomhet og roet helt ned før vi la han og ga han smokken. Deretter byttet vi på å gå inn med ca 5 - 8 minutters mellomrom, la han ned, plukket opp smokken fra gulvet og gikk ut. Veldig mekanisk uten noe dulling.

 

Første kvelden tok det nesten to timer, andre kvelden 30 minutter og tredje kvelden under 5 minutter. Deretter var det løst! Han var da 20 måneder.

 

Det hender noen ganger at han sutrer litt når vi legger han og prøver å få meg til å bli ved siden av han, men da tar vi det med en gang og sier at han må sove selv, vi er i stua og så er det ikke noe mer tull.

 

 

Stå på, HI! Dette har både du og ungen godt av i det lange løp. Du må bare bestemme deg på forhånd at du absolutt ikke skal gi etter!

[Anonym bruker]

Du har sikkert prøvd alt.... men det trenger ikke være mye som skal til egentlig... Nattlys, legge en dyne rundt i senga så det blir litt lunere, annen type pysj, annen farge på sengetrekket, lyd utenfor rommet slik at hun hører dere, noen sovner til støvsugeren =)

Det er så trist når de gråter om kvelden, det skal være godt å sovne.

 

 

[Anonym bruker]

Flott teori!

 

"Jeg ser det slik at det er å gjøre barnet en bjørnetjeneste når man lærer dem å bli avhengig av andre for å få til det helt ordinære, nødvendige som å sovne... "

 

Gjelder det også andre helt ordinære og nødvendige ting som å spise, kle på seg osv? Funker det å sette barnet på kjøkkenet, si "nå skal du spise, og så forlate det? Hadde jeg tenkt på det litt før så hadde jeg jo spart masse tid på mating av ungene mine...

[Anonym bruker]

Jeg merker at hun blir stille når hun hører lydene mine. men det tar seg jo opp igjen når hun skjønner at jeg ikke er på vei inn til henne. Går inn hvert 5. minutt. Bruker tillogmed stoppeklokke.

 

Hun er bra rutinert selv. Hver gang jeg går ut setter hun i skriking og reiser seg opp og står å skriker. Hun legger seg ikke heller. Ikke før jeg kommmer inn å legger henne ned. Så hun står der jo og er kjempetrøtt, men hun nekter å legge seg.

 

Jeg er overbevist om at det er dette jeg skal gjøre for at hun skal sovne. Har snakket med HS om det og hun var enig. Oppmuntringene deres gjør at jeg vil fortsette og ikke gi opp

 

Tror heller ikke jeg vil venne henne til å sovne med støvsugeren. Da innbiller jeg meg at da må hun sovne til støvsugeren hver kveld. Men det vet dere osm har prøvd det bedre enn meg.

 

HI

[Anonym bruker]

Åja, jo eldre, jo enkelre. Den var ny. Kanskje det er slik

 

Musikk orker jeg ikke å prøve.

 

HI

[Anonym bruker]

Hvis du er SÅ overbevist, hvorfor gjør det så vondt i hjertet ditt da?

[Anonym bruker]

Ja, den metoden anbefaler jeg virkelig! Fungerte hos oss..

 

Haha?

[Anonym bruker]

Vår nummer to hadde en trasig legge-periode rundt 1-års alderen. Kunne holde på å skrike i en time halvannen, hver kveld i et par måneders tid. Skjønte aldri hva som var problemet, for hun hadde vært lagt i egen seng helt fra hun var ca 1 mnd. Senere har jeg tenkt at det var jeksler som plaget henne.

 

det minner om det du beskriver. Vi satt mye i mørket inne på rommet, for å roe ned. "Nei, legg deg ned, det er natta" osv.

 

Det ordner seg, bare du holder ut!

[Anonym bruker]

Fordi hun gråter vel. Tror du jeg er død i hjertet mitt bare for at jeg vil at hun skal sovne av seg selv?

 

Jeg er alenemor og trenger gode rutiner. Jeg prøver å opprette gode leggerutiner nå før jeg skal ut i jobb igjen slik at jeg kan få kveldene for meg selv for å slappe av før jeg skal på jobb dagen etter igjen.

 

HI

[Anonym bruker]

Du kjenner jenta di best og vet om gråten hennes sier TRIST eller SINT.. Er hun sint er det bare å fortsette denne metoden, men kanskje endre som noen sier over her. Ikke stå i åpningen. Hun er såpass smart at hun skjønner at du steller deg der hvis hun hyler litt.

 

Ellers vil jeg si at jeg er totalt imot å la et barn ligge å gråte (trist) uten å få den nærrheten de faktisk leter etter. De er små, og trenger mye nærhet. Jeg synes ikke noe om å la små babyer ligge å gråte og tru at mamma ikke kommer inn noe mer. ( dette var ikke ment til deg, mest generelt)

 

Stå på, legging kan være vanskelig. Klem fra meg

[Anonym bruker]

Det kan selvsagt hende at det er tenner på vei. Men skrikinga begynte etter at jeg hadde bestemt at nå skulle hun legges uten at jeg er der. Får ta på Dentinox imorgen kanskje.

 

HI

[Anonym bruker]

Dere som går inn hvert 5. minutt eller noe, går dere inn når det e blitt stillt og?

 

Hun sovner nå hører jeg (og jeg står ikke i døra ), men skal jeg gå inn etter 5 minutter allikevel? Det verste som kan skje er jo at hun våkner til hvis hun merker jeg er der.

 

HI