Hm, vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til min sønn sin stemor jeg....

[Anonym bruker]

Har egentlig aldri hatt noe imot henne jeg, var mest glad for at bf fant seg en ny søt jente. Men nå begynner nye sider å dukke opp....

Bf og jeg har alltid hatt en veldig god tone og et godt samarbeid, men nå får jeg ikke lov å ringe om det er noe. Bare sende mld. (Ringer ikke ofte)

I fjord ble vi enig om at sønnen vår skulle bo hos faren et år, fordi han selv ville, og far ville. Vi ville prøve og se hvordan det gikk, sønnen vår ønsker å flytte hjem igjen til oss (meg samboer og lillesøster) til sommeren, noe både far og jeg er enig i, han har blitt mer urolig, fått mere problemer på skolen osv etter flyttingen.

Stemor derimot, prøver å nekte, og far blir mer og mer usikker hver gang vi snakker om det. Det handler jo ikke om meg eller far, eller stemor for den saks skyld, men hvor sønnen vår har det best!

 

Han skal begynne hos en barnephsykolog i slutten av uken, far og jeg har allerede hatt 2 møter med henne, mest pga problemene han har fått på skolen etter flyttingen.

Denne timen i slutten av uken skal jeg og bf også være med på, OG stemor, fordi hun føler seg så utenfor!

 

Så egentlig aldri noe vondt i henne, eller noe problem med et samarbeid med henne, har jo fungert helt fint i mange år med min samboer og bf, hvorfor skulle det bli anderledes nå.

 

Men etter at nye ting sakte men sikkert dukker opp føler jeg mest at hun konkurerer med meg om morsrollen.

For sønnen min en hun er omsorgsfull og flott stemor, så det er bra, men mangler abselutt respekten for meg som mamma.....

 

Lurer litt på hvordan jeg skal forrholde meg til henne, tilog med denne phsykolog timen føles rar, skal jeg sitte der å være tillskuer og la henne leke mamma liksom? Eller skal holde meg i min rolle, og la stemningen bli enda dårligere?

[Anonym bruker]

Drit i stemningen, du skylder det til sønnen din og ha klare roller. DU er mamma, ikke hun. Syns hennes mening burde bli hørt siden sønnen din bor hos dem.

 

Men det er ikke opp til hun hvor ders sønn skal bo. Så sett deg i respekt og vis henne hvor hennes plass er.

 

Det er kun du og far som er barnets foreldre.

[Anonym bruker]

Jeg har også litt av det problemet der, med stemor til min sønn.

 

Hun er veldig grei og veldig flink med sønnen min. Er glad for at han har en stemor som er glad i han.

 

Men hun gjør at samarbeidet mellom meg og far litt vanskelig. Hun er veldig redd for å bli holdt utenfor, så jeg føler at hun ødelegger litt av samarbeidet jeg og far har. Som. f.eks. så avtaler jeg og far noe (som bare angår oss to), men med engagn han har pratet med henne, så snur han om og blir plutselig ikke så samarbeidsvillig lenger.

 

Det gjør det kjempe vanskelig for meg å samarbeider og holder en god tone med far.