Gå til innhold

Fått dato for KS idag... men.. klarer ikke være "glad".


Anbefalte innlegg

dette er barn nr2, første ble tatt med akutt KS.

har tatt røntgen av bekken, som viste litt usikre mål, noe små. så idag ble det bestemt ks...

Selvfølgelig er det mye bedre, når det er planlagt, og ikke akutt som sist.

men sist satt det en støkk i meg, så jeg merker jeg er ganske så redd..

særlig med tanke på sår feks, klarer jeg å ta meg av barnet jeg har fra før feks?

hvordan er en planlagt KS.....? hva skjer....?

 

Man er skapt for å føde, og jeg gledet meg faktisk, til å prøve... og være oppegående etter fødsel, nå aner jeg ikke...

hvordan er man etter et planlagt ks?

 

og de hadde heller ikke tid til å gi meg en time nå snart, så jeg må vente til dagen før termin...

Fortsetter under...

Sender deg en klem...

 

Vi ser skapt til å føde, kanskje derfor du ikke klarer å glede deg over ks..(?) Du føler du blir snytt for noe??

 

Uansett, planlagt ks er mye roligere og tryggere enn haste ks. Du må nok være forsiktig med løfting av førstemann, men dersom du ikke kan ta deg av henne/eller det nyfødte så kan din mann få sykemelding til å hjelpe til... er jo bare en periode....

 

LYKKE TIL... og selv om kvinner skal føde, så er det noe med at ikke alle kropper klarer det.. og i alle tider har kvinner død av å føde, så vi er heldige som bor i en tid, og på ett sted hvor man kan ta ks, slik at risikoen for en slik fatal utkomst er betraktelig mindre!!!

tenk på alle smertene du slipper å ha som i vanlig fødsel! Jeg har også en jente fra før, pappaen skal ta jenta i barnehage hver dag, og han er jo hjemme på kveldstid, mammaen min skal kanskje komme etter ca 2 uker å hjelpe meg. Skaff deg noen som kommer inn og hjelper deg, hjemmehjelpen skal kunne hjelpe deg dersom du er alene og ikke klarer å ta deg av barnet ditt, ta kontakt med kommunen.

Jeg hadde også akutt ks med nummer 1 og planlagt ks med nummer 2. Jeg må bare si at planlagt ks er en helt fantastisk måte å føde på.

 

Jeg klarte å ta meg av den eldste, men løftet ikke på ha før etter ca 2 uker, da prøvde jeg meg forsiktig. Jeg var hjemme fra barsel etter 2 dager og i kjempefin form. Jeg var mye sprekere enn mange andre som hadde hatt vaginal fødsel med rifter ect.

 

Når mannen min begynte å jobbe igjen etter 2 uker klarte jeg fint å komme meg avgårde til bhg og ta meg av begge to.

 

Klart dette er individuelt, men jeg brukte en god del lengre til på å komme meg etter et akutt ks.

 

Lykke til! Det er en fin opplevelse:-)

Hei. Skjønner godt at du gruer deg, og at du er litt skuffet som at du ikke får prøve vaginal fødsel.

 

MEN - når det er sagt; jeg har hatt 3 fødsler, en vaginal som endte med full ruptur og operasjon, og derfor to planlagte keisersnitt (som eneste fornuftige alternativ ut fra medisinske hensyn til meg) med de to yngste barna mine. Så ikke alle er skapt for å føde vaginalt. Takk og pris at vi har et alternativ når medisinske eller andre årsaker tilsier at vi bør foreta fødsel ved KS i stedet.

 

Mine to keisersnitt har opplevdes veldig forskjellig med tanke på smerter etterpå og rekonvalesens.

Opplevelsen fra operasjonssalen ved KS er kjempefin! Alt foregår veldig rolig, og alle "svermer" rundt deg og passer på at du har det bra. Du kan velge hvem du vil ha med deg som "følger", for eksempel mannen din, men du får bare ha en person med inn. Du er bedøvd fra livet og ned (spinal), og får opp et teppe rett nedenfor brystet slik at du ikke ser noe av det som skjer. Du kan fint snakke med personalet og får svar på det du lurer på underveis. Jeg var for eksempel veldig nysgjerrig på hva de gjorde til enhver tid. Du kjenner jo at noe skjer med deg, men det gjør overhodet ikke vondt!

 

Etterpå får du barnet lagt på brystet, her må pappaen hjelpe til med å holde barnet, da hendene dine er litt opptatt med innsatte nåler foreløpig. Barnet blir gjerne veid og målt i løpet av operasjonen, men kommer inn igjen til deg. Si fra på forhånd om at du vil ha barnet hos deg så mye som mulig.

 

Når du er ferdigoperert trilles du og barnet pluss den som er med, ned på intensivavdelingen (oppvåkningen), og der er du helt til du har fått følelsen tilbake i bena og kan bevege dem. Si her i fra MED EN GANG om du begynner å få vondt. Lettere å kontrollere smertelindring om du ikke venter til det gjør skikkelig vondt. Det skal det ikke gjøre, nemlig.

 

Så går det alt fra 1-5 dager før du synes livet er ok igjen. Jeg kom meg på bena sent på kveld den andre dagen ved første KS (store smerter og forferdelige etterrier), men kom meg på bena allerede samme dag etter andre KS (en fantastisk mye bedre opplevelse denne gangen). Jeg har vært på sykehuset til den 5 dagen begge gangene, av hensyn til kroppen min som trengte smertestillende og pga. at jeg trengt hjelp til å snu meg, komme meg ut av sengen og til å stelle barnet så lenge. Andre jeg kjenner har til og med reist hjem på dag 2 og 3 etter KS, men dette tilhører sjeldenhetene så vidt jeg har erfart :)

 

Alt i alt må du regne med ca 2-3 uker der du synes ting er vanskelige, og der du kanskje også må ta smertestillende jevnt og trutt. Men man blir veldig mye bedre for hver eneste dag som går. De første 3 er verst!

 

Om du skulle komme i fødsel før dagen du har fått satt opp operasjon for KS, vil de legge deg inn og sette spinal på deg. Det er det tid til for de aller, aller fleste (unntak for dem som føder på under en halvtime-time...). Så du vil etter all sannsynlighet ikke måtte legges i noen narkose og gå glipp av at barnet ditt blir født! Trøst deg med det :) Narkose brukes kun dersom det står om minutter, legene unngår narkose dersom mulig, da bedøvelse er mye mer skånsomt for både mor og barn.

 

Jeg hadde allerede to barn ved siste KS, og mellomstemann var nesten to år da minsten ble født nå i januar. Pappaen måtte trø til i aller høyeste grad, da jeg ikke så lett kunne stelle/løfte ham. Eldstejenta på 4,5 trenger ikke å løftes på - så utfordringen var han på 2. Men - etter 6 uker følte jeg at jeg så smått kunne begynne å løfte 2-åringen min også.

Jeg ønsker deg all mulig lykke til!

Anonym 14:58 - du virker ikke å ha særlig peiling på dette.. Det er mye smerter forbundet med ks så man "slipper IKKE unna" som du later å tro.. Smerter i såret, mulighet for komplikasjoner (infeksjon, såret sprekker osv) samt luftsmerter gjør at de første dagene etter et ks slettes ikke er noe behagelige og en del er de forferdelige.. Og du lever i en eventyrverden om du tror hjemmehjelpen stiller opp på noe sånt de fleste steder - man kan neppe regne med hjelp derfra såfremst det ikke er heeelt spesielle omstendingheter..

Annonse

At vi er "skapt" for å føde" er en sannhet med modifikasjoner. I land der legevitenskapen og nødvendig utstyr ikke er på plass, så dør kvinner i hopetall i fødsler. Så fra naturens side er det en risikosport å føde barn.

 

Vær glad for at du får keisersnitt, det er en grunn til at de gir deg det. Det går sikkert kjempefint - lykke til!

tusen takk for mange gode svar :) :)

 

Jeg hadde som sagt akutt ks for 2,5 år siden, var på beina samme dag, dro hjem etter 3 dager, ja jeg var veldig sta... hehe.

Det gikk jo bra, så kanskje det blir enda bedre denne gangen, når ting er mer rolig og kontrollert!

 

Så får teller dager da..... :)

Det ordner seg nok til slutt, uansett hvordan det ender. men veldig deilig å tenke på at jeg skal få være våken, og se barnet med en gang, og ikke etter flere timer! det betyr veldig mye for meg!"

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...