Har en litt tøff periode...

[Turtelduen]

Forholdet har vel skurret sånn fra og til, og vi har jo blitt gode venner og skværet opp og vært bestevenner igjen.

Men nå som 15 år er gått og det fortsatt er sånn kjenner jeg at jeg blir helt tappet når det står på. Jeg føler meg skikkelig lei meg fordi jeg føler jeg ikke strekker til.

Vi krangler om alt føler jeg, ikke er jeg tynn nok og om jeg trener så bruker jeg tiden min for mye på meg selv. Ikke skjærer jeg osten riktig. Bare bagateller som jeg sier til han og blir bare oppgitt. Disse gangene har jeg bare avskjært han med at reaksjonen er bare tull og gått.

Men det liker ikke han.

Selvfølgelig så sier jeg mye som han stakar har mått tåle, og han har jo endret seg. Så jeg er igrunn den som er mest sjangseløs i forholdet mener jeg.

 

Men i det siste så har hans reaksjon overrasket meg så voldsomt at nå orker jeg snart ikke mer, kanskje det er hans måte å vise at han ikke vil mer? Kanskje han er lei og sier det han gjør bare for å få meg til å gå?

Kjenner jeg er så lei og sliten nå at jeg er "likegyldig". Var det han sa jeg var igår, og det kan jo stemme. Jeg føler null energi for å gjøre noe. Barna må ha sitt, men etter det føler jeg ikke for å prate eller noe...

 

Huff, ikke noe kjekt... Har ikke akkurat noe valg heller føler jeg, hvor skal jeg gå? Hva skal jeg gjøre på?

[lille sprelle]

Parterapi?

Om du ikke har prøvd - sett dere ned for en skikkelig prat. Masse stoff om hvordan man gjør det å finne.

 

Begge må bli enige om hva de kan leve med og ikke hos hverandre og så prøve å gjøre noe med det den andre ikke kan leve med.... (å skjære osten feil er ikke en av de tingene....)

 

Lykke til!