Hva feiler det meg tro?

[Anonym bruker]

Jeg er konstant trøtt. Orker omtrent ingenting om dagene. Er glad hvis jeg får satt på en maskin med klær. Jeg kaver meg på jobb, men finner lite energi til å gjøre jobben min. Såklart gjør jeg noe, men alt er bare et kav og jeg gjør ikke så mye som jeg burde og som jeg gjorde før. Har en sønn på snart 2 år, og jeg finner nesten ikke energi til ham heller, blir bare liggende å døse på sofaen, og det er helst samboer som aktiviserer ham.

Har vært hos lege og tatt prøver av stoffskifte, jernlager, diabetes,men ingenting galt. Jeg tar tran, vitamintilskudd og trener. Eller, hvertfall trente jeg før jeg ble dårlig. Nå prøver jeg å gå en tur når jeg føler at jeg har litt energi, men det er ikke alltid det går så bra. Jeg har vært mye syk i vinter, i form av omgangssyke, halsbetennelse og influensa. Vært en del vekke fra jobben pga dette. Så selv om jeg kanskje burde roet litt ned på jobben har jeg ikke samvittighet til det siden jeg allerde har så mye fravær

Men merker at dette snart tar knekken på meg. Hva er galt, tro?

[Anonym bruker]

En lett depresjon?

[Anonym bruker]

Kanskje. Men hva skal jeg gjøre med det?

 

hi

[Anonym bruker]

Deprimert?

 

Man kan faktisk få en depressiv reaksjon fra kroppen selv om man ikke akkurat er lei seg for noe. Er en form for utbrenthet egentlig.

 

Google utbrent og deprimert, tipper du kjenner deg godt igjen.

 

Har vært gjennom det samme selv, jeg protesterte villt da legen ville gi meg antidepressiva, jeg var ikke deprimert. Protesterte like høyt da han sa jeg var utbrent, jeg har ikke en SÅ krevende jobb og ikke er jeg en stresset person heller.

 

Jeg gikk til legen med akkurat de samme symptomene som deg, men i tillegg slet jeg med daglig hodepine, muskelsmerter, søvnløshet og svimmelhet. Jeg ville ha henvisning til revmatolog og nevrolog, men legen mente vi skulle vente noen måneder med det.

 

Nå 2,5 måned senere er jeg mye mye bedre så legen hadde nok rett. Jeg har gått på antidepressive tabletter, gått turer i skogen, tatt vare på meg selv, vært sykemeldt og tatt behandlinger hos en naprapat.

Nå fikk jeg gradert sykemelding en måned før jeg skal starte for fullt igjen. Jeg føler piffen er på vei tilbake, så det er håp.

 

God bedring og lykke til!

[Anonym bruker]

Ta kontakt med fastlegen igjen og vær åpen med at problemene dine muligens ikke kan dokumenteres vha blodprøver. Enten kan legen ta tak i dette selv, eller så kan h*n henvise deg videre.

 

Kan hende du vil trenge mer sykemelding for å komme deg over kneika og ta mer vare på deg selv og skaffe overskudd. En negativ spiral med overbelastning er vanskelig å komme seg ut av hvis man ikke har mulighet til å roe ned hverdagen.

[Anonym bruker]

Begynn å trene.......da får du energi.

[Anonym bruker]

Takk for svar

 

Ja, er muligens deprimert jeg er. Jeg har heller ikke en krevende jobb, og i tillegg jobber jeg bare 60-70%, men jeg er en ganske stressa person til vanlig og har en meget aktiv gutt som gjør at jeg føler det er mye mer jobb å være hjemme med ham enn å faktisk gå på jobb. Absolutt ikke vondt ment på noen måte, men jeg må bare få være ærlig å fortelle hvor utslitt jg faktisk kan bli av ham

Problemet mitt er at jeg faktisk hadde trengt litt tid for meg selv, ta ting litt med ro og prøve å finne energien tilbake. Men alt er jo bare et stress rundt meg, med jobb, henting og levering i barnehage, matlaging, husvask, klesvask osv osv. Jeg får aldri tid til å sette meg ned og ta vare på meg selv, tror det er derfor det endte slik som dette. Men jeg har vært altfor kort tid i jobben til å kunne sykemelde meg. Jeg ville vel fått forlenget prøvetid også da? I tillegg har jeg, som jeg skrev i hovedinnlegget, vært mye syk i vinter og har tatt ut en del egenmeldingsdager.

 

HI

[Anonym bruker]

Tror ikke det hjelper stort. Jeg trente ganske mye tidligere, helt til jeg ble syk.

 

HI

[Anonym bruker]

Bare husk at dersom du blir sykemeldt, er det legen som gjør det ut fra en medisinsk, faglig vurdering. Det er IKKE du som sykemelder deg!

Er det ikke skumlere å tenke på at tilstanden din kan bli mer alvorlig og langvarig hvis du hele tiden lar være å ta hensyn til dine egne behov, enn at jobben sånn og sånn?

 

13:40/46

[Anonym bruker]

Har du sjekket B12? Det er ingen selvfølge at leger sjekker dette og det blir du ekstremt sliten, tung i kroppen, tiltaksløs av. Du kan bli svimmel, kvalm osv.

[Anonym bruker]

Du må lage rom for deg selv i hverdagen, gjøre ting som gir deg energi og ikke bare ting som tapper deg.

 

Kanskje kunne antidepressive medisiner hjelpe deg over kneika, og om du har vært ansatt i hele vinter har du da krav på sykemelding også?

 

Uansett må du finne dine rom, om det er en time med en god bok, en rusletur i skogen, et cafebesøk med en venninne eller noe helt annet må du finne ut selv. Livet skal ikke være bare strev, men litt hverdagsluksus og tid for seg selv også.

 

Snakk med mannen din om det, kanskje kan dere finne noen løsninger på ting som letter hverdagen din. Ukesplaner på kjøkkenveggen er gull verdt, skriv opp hva som skjer, hva dere skal ha til middag, når det skal handles osv. Det fjerner mye stress. Matbutikkene er åpne til 23 om kvelden, få mannen til å handle f.eks to ganger i uka etter at barna er i seng, da er den posten også ute av verden.

 

Ansett vaskehjelp som kan vaske huset mens du er på jobb, jeg er sikker på at det løftet flere kilo fra skulderene mine. Jeg ofrer gjerne noen ukeblader, et frisørbesøk, eller andre ting for å betale de kronene det koster. Anbefales.

 

Det er på en måte ingen som kan dra deg opp av den hengemyra du har havnet i, spiralen med negative tanker om hvor sliten du er må du snu selv. Bestem deg for å begynne i morgen og ta tak, du kan klare det!

[Anonym bruker]

B12 har jeg også sjekket ja. Men takk for tips

 

HI

[Anonym bruker]

Vårtretthet? Jeg er iallefall plaget med det. Jeg er sliten hele tiden, trøtt konstant. Komme meg ut er vanskelig, men når jeg har fått vært ute en stund så går det bedre.

 

 

Spis bra, drikk godt og gå turer.