vanlig med forandring i oppførsel hos barnet etter samvær hos far?

[Anonym bruker]

Barnet mitt er annerledes hver gang etter samvær hos far. H*n er konstant hyper, hører ikke etter, og er vanskeligere å få i seng enn til vanlig.. er dette vanlig eller? synes det er ganske frustrerende å få hjem et totalt forandret barn jeg! og dette kun ved ett døgn...spør jeg far får jeg bare negative slengkommentarer som respons, som at "ja da er det vel noe DU gjør feil da.." sukk, så koselige vi er da...

[Anonym bruker]

Nei, det høres merkelig ut. Har du vurdert å ta kontakt med familievernkontoret? Omså bare for å få hjelp til å kommunisere på en voksen måte.

[Anonym bruker]

Altså, de fleste barn trenger å omstille seg litt når de går fra det ene hjemmet til det andre. Med mindre denne omstillingen varer lenge og går utover andre ting, vil jeg si det er normalt. Men snakk gjerne med helsestasjonen om det.

[Anonym bruker]

Det er et vanlig problem at barn får alt de vil hos faren, fordi han ikke kan bruke det korte samværet til å kjefte på dem. Jeg tipper at barnet har sovet lite, sett på film og spist masse snop.

[Anonym bruker]

skal på helsest. i morgen så får ta det opp med HS da kanskje.. det er slik hver gang, og når han hadde barnet med seg en lengre periode til sitt hjemsted, 2 uker, kom barnet hjem og hadde NULL søvnrytme. Dette skyldte far på at JEG hadde ny kjæreste, og far var sikker på at barnet ikke likte han.. noe vi har helt motsatt uttrykk av her hjemme( barnet er to år og, så det er vel begrenset for hva hn kunne gitt uttrykk for hos far ang. kjæresten til mamma.. )

 

etter samvær hos far denne gang satt barnet baki bilen og sa" mamma sint, (navnet)mammas kjæreste sint, Hunden(navnet) sint... jeg bare ok?? hva med pappa da? NEEEEEi fikk jeg til svar da...

[Anonym bruker]

det er det jeg har tenkt meg, at alt er bare kos og dull der. De drar på lekeland og slike morsomme ting, handler godterier på godtebutikken og ser filmer på tvn.. slike ting gjør jo vi hjemme og, blandt vanlige hverdagssyssler.. men hos far blir det jo "hele tiden" siden det er så sjelden de er der... mens hjemme blir det "sjeldent" siden vi gjør så mange andre" kjedelige vanlige ting" .. ja dere ser greia... kan ikke bare gjøre morro hver dag, men pappa kan jo gjøre morro hver gang, siden det bare er 1-2 ganger i uka liksom...

[Anonym bruker]

føle me dg jeg,har hatt det sånt jeg og,er faktisk veldig trist at fedrer gjør sånt når di har ungene,gir di alt di vil ha,legger di seint,gidder ikke å lage regler,osv osv,koffer kan di søren meg isje bare sammarbeide med oss mødre å følge rutinene vårs,då blir alt så mye lettere,er ikke kjekt for ungene å ha det sånt,di blir jo heilt forvirra jo,alltid den dagen jeg fikk tilbake min sønn etter samværet med faren,så var han frekk,umulig og vanskelige å legga,men det gikk alltid øve etter kunn en dag,faren har og alltid røykt i nærheten av han,å jeg har klaget og klaget,men har ikke nyttet,når jeg var på familierådgivingskontoret så sa han mannen vi snakket med at hvorfor røyker du rundt barnet,kan du ikke gå ut å røyke å hørre på mor,men etter møtet så har han fortsatt ikke sluttet med det,jeg sko så innderlig ønska at det fantes regler om barn og røyking rundt dem,for jeg kan ikke nekte faren samvær med barnet pgav røyken,dumt syns jeg,passiv røyking er kjempe farligt,pluss ungen stinker jo røyk

[Anonym bruker]

Et barn på 2 år bør IKKE være hjemmefra i 2 uker!! Da kan det jo være forståelig at han reagerer ofte / kraftig i forbindelse med samvær ellers også.

[Anonym bruker]

far har jo krav på 2-3uker om sommeren,så akkuratt det er ikke hennes feil,sånt er di der reglene,

[Anonym bruker]

Ja, men da skal ukene deles opp. For så små anbefales ikke lengre samvær i strekk enn det barnet er vant med til vanlig, dvs 2 netter, evt strekke det til 3.

[Anonym bruker]

planen var egentlig bare 1 uke, MAKS 10 dager..men far drøyde det ut i lengste laget og ble litt lengre bestillte ikke returbillett før... er ikke første gangen det skjer når han har dratt med ungen til hjemstedet for å besøke familien...

vet at det er 2-3 uker om sommeren, men trodde den reglen gjordes litt om på når barnet er så lite.. uansett, sånn har det nå vært.

far er ganske krass i grunn og gjør som han vil, så vrir han det om til at ting ikke skal gå "etter min pipe" når jeg prøver å si mot han eller ber han levere ungen tidligere.. som i dag feks, hadde han ungen fra i går, vi hadde ingen fast avtale på hverken henting eller levering, jeg ba han komme med ungen tidligere enn ved normale avtaler, rundt 3 så jeg kunne finne på noe med ungen, da ble han pottesur og lagde en kjempesak. stod utenfor her medungen på armen og skreik til meg, sa jeg var stygg og at han skulle gå rettens vei osv...med naobene som publikum! superkosli!

[Anonym bruker]

dere sko ha fått en samværs kontrakt på kor ofte han skal ha ungen,og klokke slett han skal hente og levere ungen far til ungen min er annerledis,han vil ha han minst mulig og levera han fortas mulig,får så vondt av sønnen min når faren er sånt,

[Anonym bruker]

Me har samme problemet hos oss... (

[Anonym bruker]

samme her også. Trodde med ett jeg haqdde laget en tråd uten å huske det da jeg så overskriften. Tenkte nemlig å lage en tråd om akkurat dette tidligere i dag.

 

 

[Anonym bruker]

godt å vite at det ikke bare er hos oss(misforstå meg rett, for unner jo ingen dette, det er TRAGISK at det skal være slik) men da er det hverfall ikke bare oss det er noe "feil med" om jeg kan si det slik..

 

vi har prøvd å få en fast samværsavtaler, men far vil bare kreve mer og mer og mer og mer, og sitter tilogmed hos mekler og sier han vil gå rettens vei, når tilogmed mekler sier vi må starte gradvis siden barnet er så liten. far finner seg liksom ikke i det mekler sier er det beste engang, så lenge det ikke går etter fars pipe! han vil ha 50.50 med det samme han! og skjønner ikke at det å ta med seg ungen 200 mil bort i hytt og kanin ikke er bra.

selv ikke engang når mekler sier det skjønner han det ikke, er nesten som han er paranoid og tror jeg og mekler er på lag der vetu... alt som går" mot" far er i hans egne øyne, ikke riktig. sukk...

[Anonym bruker]

så det har altså endt med at mekler har gitt oss en midlertidig avtale, og bedd oss komme tilbake når vi blir mer enige. og så lenge far ikke blir enig i at det ikke går an å få 50% med det samme, så sitter vi like langt liksom....

har blitt henvist familievernkontoret nå da, så håper dt blir bedring i sakene...

[Anonym bruker]

Veldig vanlig!

 

Trenger ikke ha noe med far og gjøre. Men miljøforandringen.

 

Dattera mi på 6 er helt lik etter samvær..Og flere jeg kjenner har det likt

[Anonym bruker]

er bra han bryr sg om ungen iverfall,men han må ta litt hensyn,hørres nesten ud som han gjør dette fordi han kansje savne deg elr er sint fordi du har kjæreste

[Anonym bruker]

Ja, det er vanlig. Som du ser er det flere som opplever det. Forandring hos barn kan komme selv hvor mye rett samværsforelder gjør. Det er derfor samvær skal opptrappes forsiktig og en må for all del lese barnet og ta det etter barnets behov. I dette tilfellet virker det ikke som det er tatt mye hensyn. Hvem som gjør feilen kan dere jo diskutere i åresvis, og imens kan barnet lide.

 

At noen mener barn skal tilpasse seg alt er èn ting. Men å bruke frasen at barn ER tilpasingsdyktige er kun et utrykk for å lette egen samvittighet.

 

HI: om ikke faren er intr i barnets beste må jo for all del du gjøre noe.

[Anonym bruker]

Vi har også samme problemet her, ofte er han sur når han kommer hjem fra pappan. Gretten liksom, og blir veldig sint hvis han får nei til noe.

 

Jeg har tatt dette opp med pappan mange ganger, og det bedrer seg i korte perioder rett etter samtaler.

Det har ikke alltis vært slik, men etter jeg ble samboer med min nye kjæreste, sa pappan egentlig ifra at nå ville ikke ha si nei til noe, for nå hadde han konkurranse i papparollen...!! Jeg prøver å si til ham at bare han er pappan, og samboeren min er en bonus i sønnen vår sitt liv. Sønnen vår er veldig opptatt av pappan sin og det kunne aldi fallt ham inn å kalle samboeren min for pappa, han har en pappa, det VET han

 

Han er en god far, men han kaster alle rutiner når han har ham, det merker jeg, og folk rundt meg som opplever sønnen vår etter samvær, han er ofte på tverka i 2-3 dager :/

[Anonym bruker]

Ja, det er vanlig. Og nei, det er ikke så mye å gjøre med det annet enn å ha gode rutiner selv. Hos oss har jeg lært at det beste jeg kan gjøre er å kose masse med barna mine når de kommer hjem. Vi har også innførst dessert etter middag den dagen de kommer hjem for å "feire" at de er hjemme. Jo mer jeg går inn for å vise at jeg er glad de er hjemme, jo mindre reaksjoner kommer det. Viser samtidig positiv interesse for hvordan de har hatt det hos far og lar de snakke såmye de vil om det.

Dette fungerer hos oss.

[Anonym bruker]

PS; ikke heng dere for mye opp i hva far gjør så lenge det ikke er skadelig for barnet på noen måte. Han bestemmer faktisk over barnet når han har samvær.

Se heller konstruktivt på hva du kan gjøre for å dempe reaksjonene når barnet kommer hjem. Når barnet er hos deg er barnet ditt ansvar.

[Anonym bruker]

Går ikke ann å si at man ikke skal henge seg opp i hva far gjør, ja han bestemmer, men for barnets beste er det jo ok om han faktisk følger de rutiner vi har lagt opp sammen.

[Anonym bruker]

Ja, det er jeg også enig i. Jeg mener at så lenge det grovt sett er tilnærmet likt og barnet trives hos faren og er trygg på begge foreldrene, er det ikke noe vits i å legge seg opp i detaljer. Mødre kan fort falle i den grøfta at de legger alt av ansvar for slikt over på far. Poenget mitt er bare at vi faktisk må ta i vår del også og min erfaring er at det hjelper å være LITT mer avslappet (forutsatt at far er et normalt oppegående menneske). Hos oss hjalp det også å ha en time sammen hver mnd. Vi hadde det som en del av samværsavtalen da barnet vårt var mindre. Det hjalp på samarbeidet vårt, på barnets trygghet og det ble lettere for oss å "godta" hverandres plass som mamma og pappa.

Også prøv å tenk dere til om dere var i fars sko. Og bare så barnet deres annenhver helg f.eks. Det kan ikke være så lett. Det går faktisk an å be han hjem til dere på middag en gang i blant så han får se hvordan barnet fungerer hjemme og hvordan du gjør ting. Dere skal backe hverandre som foreldre - ikke ha en maktkamp. I HI's tilfelle virker det også som om far syns det er sårt og vanskelig at det er en ny mann inne i bildet. Forståelig. Hva med å innkludere far litt her?