Jeg føler meg som en dritt...

[Anonym bruker]

Jeg orker ikke dette forholdet lenger, og planlegger deretter å bryte ut.

Men så må det passe litt "inn" i aktiviteter som skjer og, for å skåne omgivelsene mest mulig.

 

Mannen min har ikke skjønt det, og bedyrer sin kjærlighet og elsk til meg hver dag, og jeg "jatter" med.

Jeg vet det er dårlig gjort å ikke si noe til han, men med tanke på barna og min skole og hans arbeidsgiver, føler jeg at jeg ikke kan lage hælvete nå...

 

Så derfor føler jeg meg som en dritt.. jeg går rundt her og later som ingenting.. sel vom jeg er sliten og møkklei hele mannen...

[Anonym bruker]

Hva med å forsøke å få litt hjelp til å bearbeide dette forholdet da?

Nå skriver du ingenting om hvorfor, men er du sikker på at det ikke kan reddes med litt hjelp utenfra?

 

Jeg mener, hvis han elsker deg, barn er i bildet og ting må "passe inn" for at du skal kunne gå, så kan det vel hende at noe her kan reddes?

 

Hvis ikke, så skåner du faktisk ikke partene ved å vente, du sårer dem ytterligere, og da spesielt han som sier han elsker deg.

[Anonym bruker]

Jeg har prøvd i 6 år...

Han sliter med angst og depresjoen, og store deler av de siste 6 årene er det jeg som har dradd lasset. Jeg har ikke mere å gi.

 

Jeg har forsøkt gang på gang å få tilbake følelser som mangler, nå har jeg gitt opp...

 

Jeg venter til sommeren for å skåne ungene, få gjort ferdig min skolegang, og at han skal få gjort et jobboppdrag.

Om jeg gjør det nå har jeg ingen steder å gjøre av meg, et helt bygdesamfunn mister noe viktig( jobben hans) og ungene blir gående midt oppi det.

I sommer er ting mere på plass.. så jeg venter med det av praktiske årsaker.