Noen her som har studert psykologi, og som selv har (eller hadde hatt) en psykiatrisk diagnose?

[Anonym bruker]

Usikker på om det er det "riktige" å velge, siden jeg selv sliter.

Er redd det skal bli tøft for meg psykisk å studere det, og lurer på hvordan det blir å evt. jobbe som psykolog i fremtiden?

 

Jeg tenker uansett at jeg har erfaringer som kan komme godt med, at jeg vet mye om psykiatri og at jeg kan tenke på en "psykologisk måte", siden jeg har de erfaringene jeg har..

 

Noen?

[Anonym bruker]

Noooen?

[Anonym bruker]

Kjenner en som er psykolog, han er bipolar. Går helt topp for han :-)

[Anonym bruker]

Veldig vanlig å velge en linje man er litt "kjent" med. Veldig mange som studerer sosiologi / barnevernspedagog har hatt triste oppvekster. I alle fall ble det uttalt av en venninne av meg som studerte det.

[Gjest ->>-]

Det er sant, men det er ikke nødvendigvis et pluss.

 

Man skal ha et ganske ryddig og avklart forhold til sine egne erfaringer, før man klarer å skille disse helt fra jobben man skal gjøre. Det er sjelden positivt om saksbehandlere eller behandlere ikke ser saker objektivt fordi de berøres på personlig plan.

[Anonym bruker]

utdannelse er alltid bra. og noe du intresserer deg for er det smart å velge. har ikke hatt noen betenkligheter med at en person med en p.diagnose skulle studere psykologi. fordi uansett hvilken jobb du er i kan du bli sykemeldt hvis du trenger. og mange psykiske sykdommer/lidelser blir man bra av eller kommer i perioder bare. som psykolog kan du ha mye forskjellige arb.oppgaver. utdannelsen kan du bruke til mye. du kan komme til å angre resten av livet ditt på at du ikke studerete psykologi, når du hadde sjansen til det. og det kan igjen medføre større sårbarhet for den psykiske sykdom/lidelse som du sier du har. gjør det som føles riktig og bra for deg. ikke bry deg om hva andre sier, annet enn at du kan ta gode råd. eller de råd som føles riktig for deg. kjør på!!!! kan være du vil ha god nytte av dine erfaringer i psykiatrien som pasient. og med at du sliter/har slitt selv. tror mange som "sliter" selv velger slike utdannelser. så du er ikke alene! syns du er tøff jeg, og masse lykke til!

[Anonym bruker]

Tuusen takk for svar!!

Tror jeg velger det, for det er ingenting annet som frister sånn kjempemasse, egentlig:)

Har ikke lyst å jobbe med noe som berører mine egne følelser på feil måte, men det er jo et hav av plasser man kan jobbe på om man er psykolog:)

 

Takk for det, 20:34:)

 

HI