Problemstilling

[renateda]

Det er 1 ting jeg gruer meg veldig til: At lillemann skal sove på eget rom!

 

Han er flink gutt og sover så og si hele natten i sengen sin Sovner sånn i 7-8 tiden etter kvelds grøten, og sover helt til 7 tiden neste morgen. Det er noen få netter hvor han vil ha mat sånn i 5 tiden, men så sover han videre til 7-8 tiden om morgenen igjen Han skjønner liksom det at når vi legger han i sengen sin på rommet vårt, så er det natta. Så egentlig kunne vi flyttet sengen over til hans eget rom.

 

MEN:

 

Jeg er veldig skeptisk til dette. Grunnen til det er at Linnea er en veldig aktiv og flink storesøster. Jeg er livredd for at hun kunne finne på å prøve løfte han ut av sengen sin om morgenen FØR vi står opp. Evt prøve å bære han ned trappen, noe som sier seg selv ikke kommer til å ende bra. Hun er jo tross alt bare 3 år. ( nei, trappegrind er ingen hindring for denne jenta )

 

Kanskje jeg bare er flink til å lage slike katastrofe tanker i hodet, men er DRIT REDD for at dette faktisk kan skje! Samtidig så kan jo ikke lillemann sove på vårt rom for alltid.

 

Da tenkte jeg å spørre dere om evt Tips, råd, erfaringer?

[Litt for mye]

KLarer hun å løfte en baby ut av sprinkelsengen da?

Kan dere ikke snakke med henne om at dette kan være farlig osv

Ville dere ikke høre at hun evnt fant på noe slik?

Trappegrinn og baby lar seg vanskelig kombinere,da må hun vel uansett legge fra seg babyen for å få opp grinda.

 

 

[Gjest]

En babycall, som dere vel uansett bør ha ved lillemanns seng, løser denne problemstillingen.

 

En baby og en treåring samhandler rett og slett ikke så stille at det ikke slår inn på babycallen. Og hører dere noe i babycallen så går dere vel til lillemanns rom? Problem løst! Lykke til! ;-))