Trenger råd fra dere med erfaring. MA oppdaget på fredag (uke 10), aborterte igår og rettsak (bf) om ikke lenge. Hva kan jeg forvente fysisk og menalt fremover?

[Anonym bruker]

Hei!

 

Som sagt abortert igår i uke 10. Jeg har to fra før på 3 og 5, hvor alt har vært ukomplisert i forhold til graviditet/fødsel. Jeg er 38 år.

 

BF er ikke som alle andre og truer med rettsak, vi er i dialog gjennom advokater nå, men jeg regner med at det blir rettsak i løpet av våren. Dette er veldig belastende, da han har trakasert og sjikanert meg gjennom alle årene vi var sammen. Jeg har nå jobbet for å komme videre i livet i flere år, og etter at jeg begynte å se nærmere på hvordan han har vært mot meg i forbindelse med den forestående rettsaken, har det blitt mer og mer klart at han har utsatt meg for psykisk vold. Det blir også bekreftet fra Familievernkontoret, psykolog etc, som har vært inne i bildet.

Nå har jeg mentalt blokkert ut bf, da jeg ikke vil lage en verkebyll for meg selv av denne aborten og vil bruke tid på å bearbeide dette. Men det øyeblikk jeg starter opp igjen med "advokatkjøret", vet jeg at hodet blir helt fullt av BF og alt han har gjort mot barna og meg, pluss redselen for hva barna mine kan komme til å bli utsatt for i fremtiden.

 

Jeg var til ul igår ettermiddag, og det så fint ut, Livmoren hadde tømt seg bra. Jeg skal til kontroll hos legen på Gyn Pol i morgen, mandag, og da skal vi snakke om en evt sykemelding. Jeg har fortsatt ganske vondt, og hvis jeg er på beina lenge av gangen blir det riktig vondt. jeg har også kontraksjoner i livmoren, men mye svarkere enn igår. Håper dette gir seg raskt.

 

Advokaten og jeg jobbet med et skriv til advokaten til bf da jeg aborterte, og jeg frykter å måtte sitte med alt dette, midt i blødninger og smerter og tanker om graviditeten som ikke ble noe av.

Når jeg leser om dere som blør i ukesvis osv, blir jeg veldig bekymret. Jeg kan håpe på noen dager, kanskje en uke, men da vil nok ikke advokaten og bf akseptere sykemelding lenger.

 

Æsj, nå er jeg lei!!

 

Og barnet skulle være mitt siste og var veldig ønsket, og hadde kostet mange penger å lage.

 

Jeg blir veldig glad for tips og råd i forhold til hva jeg kan vente meg nå fremover, dette er helt nytt for meg. Takk på forhånd. :-)

 

 

 

ps. beklager anonym, men det er slik jeg føler meg nå... ds.

[Anonym bruker]

Det høres ikke bra ut, man bør kunne slappe av og samle seg litt etter ma. Selv blødde jeg ca 2 1/5 uke etter cytotec behandling. Håper det går raskere hos deg. Lykke til

[Anonym bruker]

Huff dette hørtes ikke bra ut. Man bør kunne samle seg litt etter ma få litt krefter. Selv har jeg 1 barn fra før og oppdaget ma rundt uke 8 fikk cytotec og blødde ca 2 1/5 uke etterpå. Samme dag jeg fikk cytotec + 2 dager med syke meld. Dagen jeg tok cytotec var VOND men etterpå gikk det fint. Håper det ordner seg for deg. Lykke til

[Anonym bruker]

HI her :-)

 

Tusen takk for svar. :-)

 

Siden kroppen min ordnet opp selv, er det ikke snakk om Cytotec til meg. Ser at de aller fleste får cytotec ved MA, men regner med at kroppen da ikke har satt igang på egen hånd. -?

Noen som har hatt MA og ikke Cytotec? Hvor lenge blødde dere?

 

Jeg lurer jo veldig på dette med etterkontroll. Var til ny ul idag, og de konstaterte det samme som på lørdag. Livmoren ha tømt seg fint, mend et er noe rester igjen. Likevel skal jeg ikke ha noen flere kontroller. -?

Hvordan var det med kontroller for dere?

 

Jeg er kjemperedd for rester som ikke kommer ut, betennelse og komplikasjoner. Vil jo få komme igang igjen med prøving så raskt som mulig, og da vil man jo at alt skal være i orden.

 

Spiser ibux dagen lang nå, for å klare å være på beina.

Har fått en uke fri fra "advokat-kjør", så nå håper jeg at reaksjonene kommer så raskt som mulig.

 

[gulda]

Så utrolig trist å lese! Huff, du fikk mye på en gang!

 

Jeg hadde en MA i sommer, men fikk da utskraping. Blodde 2-3 uker, men var veldig lite etterhvert. Fysisk var jeg helt fin, uten noen som helst smerter. Så jeg var heldig slik. For meg var det det mentale som var tøft -alle drømmene som brast og tomheten og savnet etter den lille. Synes det var veldig hardt å oppleve en MA psykisk sett.

 

Og når du i tillegg har smerter + står i alt det du står midt i, så kan jeg ikke tenke meg hvilken påkjenning det må være! Føler virkelig med deg!

 

Vet det er en mager trøst, men plutselig en dag er du gjennom det, det hele kommer mer på avstand, og du har det mye bedre. Prøv å ta en dag av gangen, finn gledene i hverdagen og de barna du har, og len deg mot menneskene du er trygg på i livet. Vet at ting fort kan bli veldig mørke, og at en ikke alltid klarer å se noe som helst lys. Men klarer du å finne de positive tingene og gledene, så blir jo alt så mye bedre!

 

Ønsker deg masse lykke til! Klem