Gå til innhold

jeg takler ikke fasen "jeg liker deg og håper at du liker meg". hva er fint med den?


Anbefalte innlegg

jeg dater en kar, som jeg liker så sykt godt. får han ikke ut av hodet. og jeg møtte han i går og spiste middag og drakk vin. og vi hadde det så sykt koselig. ihvertfall syns jeg det. og verden var felt før den dagen, men nå er den horribel.

 

alt jeg vil er bare å være sammen han. men jeg kan jo ikke det. kan jo ikke skremme han vekk heller. og alle sier "ta vare på denne tiden, den er så fin" også sier dem "ååå.. jeg savner da jeg hadde det sånn".

 

jeg nekter å tro at de som sier dette har hatt det sånn! det er helt forferdelig. jeg spiser ikke, jeg kan ikke snakke om noe annet en han og jeg bare går rundt meg selv. han er så sykt bra.

 

ææææ.

Fortsetter under...

Hehe, skjønner hva du mener;) Blir som når folk sier "åhh, du må bare glede deg til å føde for det er bare så bra" og så har de glemt at det var vondt fra Volda til Kirkenes mend man blottet det aller helligste, ropte, revna og dreit blod, bæsj, svette og tårer.

Men så kommer det en tid etter fødselen: Lykken:-) Og slik er det med forhod også. Så om du kommer deg gjennom forløsningen så skal du se at det blir bra. Forhåpentligvis bra:-)

 

Lykke til!!

Først og fremst; frasen i seg selv er jo en bra ting.

Man er usikker både på seg selv og på tilbakemeldingen man kan få. Man er betatt, kanskje til og med forelska og lurer på hvor man har den andre.

Altså er frasen positiv dersom man får høre den, men ikkenødvendigvis dersom man selv er den som sier den :)

 

Og den "nyforelsket" fasen er da virkelig aller best når begge har deklarert sine følelser, fremt il da er det utrolig nervepirrende, frustrerende og byr på mengde rmed usikkerhet.

 

Lykke til frøken, det er deg vel unt med en flott mann!

Evt så har du jo mulighet til å sovne på sofaen hos meg til peppes pizza og en middels dårlig film;) Haha...

jeg skulle gitt mye for å sitte i soffaen din nå! trenger jenteprat. og jeg tror jeg har brukt opp mine 20 nermeste venninner når det kommer til denne saken. de er drittlei... haha.

 

han er så søt, og så bra og alt. og jeg tror han liker meg, han må det. ellers er det noe alvårlig galt i signalene han sender ut. men alikevel, jeg blir så stresset. og jeg vil ikke sitte hjemme og vente, jeg takler det ikke. og jeg vet at å sende melding klokken 00.30 på en lørdag ikke er spesielt sjarmerende så jeg lar vær.

 

så hvor lenge vare denne dumme fasen? jeg har eksamen på onsdag og har ikke tid til dette... hehe..

 

 

fødsel er en bra beskrivelse egentlig. det er sånn det er. helt forbanna jævelig og man aner ikke hva man får. men ved en fødsel så vet man ihvertfall at det høyst sansynlig blir en baby.

 

her vet jeg ikke om det blir noe mer en ekstreme mengder isspising. og jeg føler at jeg tar ut hjerte mitt og legger det på bakken og sier "du kan velge og hoppe på det, eller kose med det. det er opp til deg"

 

og jeg er ikke klar for å bli knust.

At magen tar en god gammeldags floke er åkke som godt for blodomløpet. Å skulle det gå riktig ille så får du ønske deg en ferdskriver. Livet burde komme med en ferdskriver som kontinuerlig registrerer data som kan bidra til å klarlegge årsakssammenhengen av hjertets høyde, kurs, balanse og fart. En liten boks som tåler regn, vind, havari og total krasjlanding. Hadde man hatt det så kunne man vært spart for mye;)

http://vinterverket.wordpress.com/2008/09/16/a-brygge-pa-en-forelskelse/

Annonse

Uff, jeg vet det- denne fasen er fæl :). Men om 2 år når du en dag står krokbøyd over vaskemaskinen og vasker de sure sokkene hans og du vet at det ikke blir sex før på freddan', så kommer du til å tenke at du savner nettopp denne perioden i blant ;)

heheh.. det nekter jeg å tro. jeg komme aldri til å savner det her. det er så vondt. men jeg kommer til å savne den delen når man vet ordentlig hva begge føler og bare kan nye hverandre. nå lengter jeg bare etter den tiden, som jeg jo så indelig håper at kommer.

 

han er seriøst det fineste menneske jeg har møtt

Jeg er helt enig,jeg har aldri taklet den fasen.

Man er så spent at man er kvalm fordi man er usikker.

Jeg pleier å spørre rett ut jeg,om vi har noe liksom. Eller pleide da. Og hva det er .

Orker ikke den gå rundt grøten saken urk.Må vite hva jeg har å forholde meg til,og hvordan.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...