Flere som føler de har gitt litt opp?

[Vår-tur-snart?]

Har prøvd i 13 mnd nå og absolutt ingenting har skjedd. Har like lyst på en baby, men nå gjør det bare vondt å tenke på det. Svirrer mange tanker om vi ikke kan få barn sammen i det hele tatt... Vi prøver jo fremdeles, har sex på de rette tidene osv men spenningen jeg hadde første halve året er ikke der lenger. Jeg regner bare med at tr kommer når hun skal liksom og sånn blir det tydeligvis. Merkelig følelse å ha så lyst til at det skal klaffe men samtidig så vanvittig motløs på hele greiene!!?

[Trollmora86 - to fine gutter]

Jeg også føler jeg liksom har gitt litt opp. Dette er bare femte pp men likevel så føler jeg meg litt oppgitt. Føler alle andre enn meg blir gravide, og alle andre føder. familie maser om at vi må få ut fingern og få en til, og jeg har lyst å bare be de klappe igjen, fordi vi allerede har prøvd i et halvt år! Førstemann satt etter 8 pp.

[Vår-tur-snart?]

Du må ikke gi opp etter bare 5 pp... =) og du har jo barn fra før, så du blir i alle fall ikke barnløs. Dessuten vet du at du i teorien kan få barn.

Jeg også føler veldig på at "alle" andre er gravid eller nettopp har fått baby. Gleder meg på deres vegne men må innrømme at det svir litt også, innerst inne... Og så når vi kommer på besøk og de sier "ja, når skal dere få en liten kompis til han her da?" så føles det ubeskrivelig kjipt..

Jeg går med redselen for at det aldri blir virkelighet at jeg kan få barn med min utkårede og det sliter skikkelig..

[Vår-tur-snart?]

Nei faktisk snart 15 mnd.... :-s off.....

[Vår-tur-snart?]

Beklager trykkleifen. Skulle stå 14.. jaja whatever XD

[SNURF 5 GUTTER]

Jeg føler jeg har gitt litt opp. Tror jeg stresser for mykje så prøver og roe ned og ikkje tenke på det. Snakk om at det er enkelt. Syklusen denna mnd var på 40 dager og var 10 dager lengre en normalt. Håper og roe ned litt og krysse fingrer og tær på at det sjer snart.

[Vår-tur-snart?]

Ja det er vel velkjent at stress ikke akkurat hjelper. Så vi har i grunn slappet av hele veien og tenkt at det kommer når det kommer. Men når det bikker et år med prøving, da kjenner jeg seriøst utålmodigheten!! Mannen skal til lege og få henvisning til sædprøve. Jeg er livredd for negativt svar.... Om ikke han av alle kan få barn er søren meg verden råtten! Han ønsker det så inderlig... og det gjør jo jeg også.

 

Men er du i 6 pp nå snurf? Du har da virkelig ingen grunn til å begynne å tenke sånne tanker...??!

[Erle85]

Prøvd i to år nå, og etter enda en skuffelse har jeg gitt litt opp... Er så utrolig lei spørsmålet: NÅR SKAL DERE HA EN LITEN EN??? ER DET IKKE PÅ TIDE AT DERE SKAL FÅ BARN DA??

 

Tror jeg kommer til å hoppe i strupen på neste man som spør meg vi ikke skal ha en liten en....

[Erle85]

skulle vært en om innemellom der ja...

[Vår-tur-snart?]

Samme her!!!!!!!!!! Jeg har aldri, og skal heller ALDRI si til NOEN "er det ikke på tide dere skal ha en nå da"? - for jeg vet hvor f** vondt det er når noen sier det og en har slitt lenge med å få det til......... Og en vet ofte ikke at noen prøver, sant! Ingen vet at vi gjør det og har gjort det lenge etter hvert.

[Kitti:)]

Slenger meg på her med dere!

 

skuffelsen er stor hver mnd, i går hadde jeg ikm men negativ test og jeg kjenner det svir inni meg jeg er så lei meg. Har prøvd siden jan 10 og prøver å si til meg selv at etter neste pergo runde er det slutt, da skal jeg klare å tenke at vi slutter å prøve og får heller bli overasket om vi en vakker dag har klart det. Vi har en jente fra før som tok oss 1,5 år så vet vi kan.

Men jeg sliter med å holde motet oppe og er nesten på gråten bare jeg tenker på det. Så om jeg klarer det så skal jeg tenke at vi ikke klarer det og slå oss til ro med det.

[englemamma84]

Jeg vet hva den følelsen vil si.. å gi litt opp. Jeg ble gravid høsten 2009, men sønnen vår døde i magen min sist sommer. Så ble jeg gravid igjen i desember, men mistet i MA i februar. Så jeg føler litt på det nå at det er ikke meningen vi skal få barn. Men når sant skal sier så var det når desperasjon etter å bli gravid igjen slapp litt taket at jeg ble gravid igjen etter dødfødselen. Og jeg håper jo det skal skje igjen nå. Når man minst venter det så skjer det? Jeg har kuttet ut alle stressmomenter som eltester og analyse av symptomer osv.. Vi har sex kun når vi har lyst så da får det bare stå til. Men håpet etter en ny spire og baby er jo absolutt tilstedet. Men akkurat nå har jeg gitt litt opp.

[Ster IL]

Følte bare for å svare deg selv om jeg ikke er eller skal bli gravid.

 

Jeg vet hvor sårt det er når andre spør og en sliter med å bli gravid.

Jeg har nå 3 barn, men veien dit var lang.

 

Ble gravid spontan etter 12 år!!

Fikk tvillinger etter det, de ble til via eggdonasjon.

 

Ønsker deg masse lykke til, håper testen til mannen din er bra, om ikke noe annet at det holder med tesa, og ivf.

 

Klem

[♥(¯`°•.¸Skal jeg? Ja¸.•°´¯)♥]

Vi har ikke prøvd like lenge som dere, men etter en MA for 2 uker siden, så har jeg lagt prøving på hylla. Kommer til å teste etter el nå, men bare for å få en pekepinn for senere.

 

Nå skal tankene over på noe annet, så jeg har meldt meg på jegerprøvekurs (Har aldri tatt i et våpen) for å få et innblikk i min kjæres store lidenskap. Og kanskje kan det bli en hobby vi kan dele.

 

Før jeg ble gravid sist var el- og g-testing det som sto i hodet mitt.... Nå blir det om det blir!! Men ser jo at vi har fått det til en gang sammen, og jeg har to fra før, så dette blir ikke det samme som deg. Men tankene jeg hadde kan jeg sammenligne...

 

Lykke til, Vår-tur-snart?, dere tur kommer nok snart!!

[MrsMayer ♥]

Forstår dere godt, vi har prøvd i over 3 år.. men, så har jeg PCOS også så det tar litt lenger tid, men det har vært mye sorg og sinne i løpet av disse årene...

 

Men, dere skal ikke kontakte lege da for å få utredning? Dere har rett på det etter 1 år.

Jeg angrer på at vi ventet for lenge med det (Vi ventet i 2 år) og hadde vi fått sjekket oss 1 år tidligere så kanskje vi allerede hadde hatt et barn? Anbefaler dere det altså, lykke til

[Vår-tur-snart?]

Takk for svar alle sammen

Samboer var til legen sin nå denne uken for henvisning til sædprøve. Legen hans mente at siden vi var unge (i midten av 20årene begge to) og friske kom dette sikkert til å ordne seg... Så nå håper vi han får time til å levere prøve snart og jeg begynner bruke cb monitor denne måneden. Er prøven hans i orden og det ikke blir noen spire de tre neste mnd heller, så blir det å stille seg i kø for videre utredning for meg. Håper jeg slipper det, krysser alt jeg har utenom bena for at det blir spire denne våren!!

[Suksessterta *gravid*]

Ja, har vel gitt opp litt ja... Dvs vi proever jo hver maaned, men forventer aldri at testen er positiv for aa si det saann.

 

Etter nesten 4 aars proving inkludert diverse hjelpemidler har vi valgt aa ta steget til IVF. Saa det skjer sannsynligvis i juni og blir veldig spennende. Grugleder meg

 

Lykke til alle sammen!

[Kristin-87]

Vår-tur-snart? Vi to er i samme båt Her skal mannen teste seg i morgen, han er snart 33 og eg er 24. Skal begynne på pergo om prøven hans er i orden, kan ta 2-3 uker før man får svar....

Eg sitter å venter og venter på mensen... er 34 dager siden forrige mens startet... men har tatt opp til 40 dager før. Vi har ikkje brukt noe prevensjon siden vi blei sammen for over 4 år siden, så ett kjærlighets-barn er STERKT ønsket her også!!

[Drømme Stress ned-mamma]

Jeg har gitt opp. Rett og slett. Har ikke den "trangen" lengre i det hele tatt. Og..jeg overlever dersom det ikke blir barn. 28 mndr siden pillene ble kasta, 12 mndr med månedlig el.

 

Gidder ikke gå på prevansjon, akkurat, etter all trøbbelet jeg har hatt. Sier segselv at det er ikke bra for kroppen min når den trenger halvannet år på å begynne å komme i gjenge igjen!!

 

Kjenner det er sårt.. Men det er mere skuffelse over egen kropp og det å ikke kunne oppfylle mannen jeg elsker, sine ønsker. Jeg jobber med følelsene og tankene mine, isteden for å bekymre meg over noe jeg ikke kan rå over. Poenget er jo at vi skal ha et flott ekteskap og fantastisk kjæresteforhold, uansett om vi får det vi vil ha eller ikke. Jeg har i hvertfall fått erfare mange ganger i livet, at det en vil ha, er sjelden det en faktisk får. Kall meg negativ.. Jeg kaller meg realist.

 

Vi lever som om vi er tenåringer og koser oss. Lever livet. Nyter hverdagen og hverandre. Vi hadde aldri overlevd om jeg skulle gravd meg ned i sorgen over å ikke kunne gi mannen min barn. Da hadde forholdet, og jeg, gått rett til grunne.

 

Så.. Vi fortsetter ubeskyttet sex, når vi vil ha det, uavhengig av eggløsninger og timing. Skjer det, så skjer det. Skjer det ikke, vel..så skjer det ikke. Vi kan ikke endre noe bare fordi vi "vil" det...