Gå til innhold

Nattskrekk? Trenger råd...


Anbefalte innlegg

Jeg har en sånn på litt over 2 år som alltid har vært grei og legge om kvelden. Har bare lagt han ned, sunget nattasang og kyss på kinnet og så går jeg ut og det blir stille.

 

Men nå plutselig er han blitt livredd om kveldene, vil ikke legge seg og gråter ustanselig. Må være sammen med han på rommet helt til han sovner (av utmattelse virker det som).. Og det er ikke bare suttring, han er ordentlig redd! Og jeg finner ingen forklaring på hva det kan være han er redd for heller. Ingenting spesielt som har skjedd eller noe.

 

Noen som har erfart noe lignende? Fikk dere/hvordan fikk dere bukt med "problemet"?

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143096657-nattskrekk-trenger-r%C3%A5d/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Du må lese om nattskrekk. Mener det ofte skyldes at barnet er overtrøtt ved legging. Vi slet med det samme for en stund tilbake, da vesla ikke fikk til å sove i barnehagen lenger og var stuptrøtt og utslitt ved legging. Hun våknet alltid innen en time, var helt hysterisk, virket våken, men umulig å få kontakt med eller roe. Leste meg til at jeg ikke skulle prøve å vekke henne, bare forsøke å roe i senga på forsiktig vis. Vi begynte å legge henne tidligere. Noen ganger allerede kl. 18.15. Eller så lot vi henne få en liten høneblund på sofaen når hun kom hjem, mens vi lagde middag. Det hele ga seg i løpet av noen uker. :)

Jeg synes ikke dette høres ut som nattskrekk. Nattskrekk inntreffer som regel etter at barnet har sovnet. Barnet skriker, er utrøstelig og vil helst ikke bli tatt på eller noe. Det er ihvertfall slik jeg har opplevd det, og sånn det er beskrevet de stedene jeg har lest om det. Forstod det slik at din gutt er våken når det skjer, og at han blir rolig av trøst? Håper du finner ut av det, hvis ikke kan han kanskje bare ha kommet inn i en periode der han har litt separasjonsangst? Har du prøvd å la ham sovne sammen med deg og så legge ham over i senga? Kanskje det kunne hjulpet en periode? Min eldste har hatt store søvnvansker, så bortsett fra det er nok ikke jeg personen til å gi råd. ;)

Han har faktisk lagt seg litt senere enn normalt i det siste, så kan faktisk hende at han bare er overtrøtt. Har ikke tenkt over det før nå.

 

Ja det er bare når han skal legges, når han først har sovnet så er alt fint - sover helt til neste morgen. Og faktisk, han har vært utrolig mammadalt i det siste! Kanskje det er litt separasjonsangst ja..

 

Han sover ikke sammen med oss, han får det ikke til :P Vil bare kose og herje da, så ender det med at han blir så overtrøtt at han skriker seg i søvn. Har ikke sovet sammen med oss siden han var 5mnd ca (utenom ved sykdom et par ganger o.l.) :/

Enig med forrige innlegg. Det høres ikke ut som nattskrekk. Det inntreffer etter at barnet har sovnet

 

Sove-Karin (Karin Naphaug) skriver i sin bok om nattskrekk;

"Når barnet skriker i søvne og slår rundt seg, kan det i noen få tilfeller dreie seg om en delvis oppvåkning fra dyb søvn til letter søvn. Det kalles nattskrekk eller nattlige skrekkanfall og er en forstryrrelse i oppvåkningsmekanismene. Anfallene starter når barnet går fra de dype søvnstadiene og over i lettere søvn, opptrer en til tre, maksimalt fire timer etter innsovningen og kan vare fra noen minutter til en time. Barnet sitter eller står i sengen, skriker eller snakker, slår eller kaster seg rundt, er rasende eller forvirret og blir ofte veldig svett. Som regel sovner barnet igjen etter en kort stund og husker ingenting neste morgen. Barnet registrerer ikke at mor eller far er der, og lar seg ikke berolige av dem. Nattskrekk er sjelden og altså ikke det samme som vanlig mareritt."

Annonse

Jeg har en sønn som har "nattskrekkanfall" i perioder. Det er mer av typen å våkne etter å ha sovnet, og man får ikke kontakt. Han har også vært veldig engstelig når han legger seg, så vi valgte rett og slett å sitte hos ham når han skulle sove. Avtalen har vært at han må lukke øynene og sove, han får ikke tulle rundt, da går vi ut. Så har vi over tid vent ham til at vi er i rommet ved siden av, så at vi kan sitte i stua. Har tatt det gradvis. Noen ganger er det litt "tilbakefall". Man må bare være tålmodig og tenke at en dag er de store og det er over.

 

Lykke til.

Ja det HI beskriver er ikke nattskrekk.

Vår 5 åring har det akkurat slik Karin Naphaug beskriver.

 

Det du Hi skriver høres mer ut som om han er redd for å være alene eventuelt mørkredd. Noe som kan skje fra en dag til en annen.

Du må bare være tålmodig og bevise at det ikke er noe å være redd for.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...