Gå til innhold

Hva gjør dere med 2-åring som ikke vil sove i sin egen seng?


Anbefalte innlegg

jeg har en gutt på over 2 år som nekter å legge seg i sin egen seng. han skriker, hyler og står og rister i sengen. Han har tidligere alltid vært flink til å legge seg. Vi har kun måttet synge litt, så har han lagt seg fint til å sove selv.

 

Men siste tiden har det plutselig snudd om. I tillegg våkner han midt på natten og skriker og hyler, fordi han skal inn i sengen til foreldrene. Dette tærer veldig på søvnkvaliteten til både oss og han:(

Fortsetter under...

Jeg er også soft, og mener hver enkelt på finne det som passer for seg og sine. Om han plutselig ikke vil sove kan det skyldes mange ting, har det skjedd noen store omveltninger i det siste?? Barnehagestart, bytte av barnehage, søsken, flytting, etc??? Kan jo hende han har mareritt? Går utifra at han er frisk og rask?

Ta en tlf til helsestasjonen til uka og be om råd!

Jeg hadde prøvd å ligge på en madrass inne hos han i denne perioden eller latt han sove på rommet vårt, barn er barn og min personlige mening er inntil de er store nok til å kunne forklare hva som skjer så kan man ikke gjøre feil ved å la de sove sammen med dere, madrass på deres rom, sette senga han inn til dere, en sove inne hos han etc.. prøv dere frem og masse lykke til!

jøss det er som jeg skulle skrevet det selv jo, ang dattra mi på 2,5...

Gått fra verdens enkleste til å legge, til å skrike og bli totalt gal.

og våkner konstant på natta og skriker da også.

Hun har fått komme i senga vår noen ganger,( hun har alltid hatet det)

men jeg er ikke så glad for å ta hun dit, for hun er jo blitt "lært" til å være vant å sove hos seg selv!!!

 

Nå får hun snart en søsken, og jeg vet ikke om det er dette som har trigget det, at hun føler noe skal skje snart, selv om vi alltid har pratet masse om det.

 

Mannen min sier alltid : bare ta hun i senga, også for nattesøvnen sin del, men jeg ønsker i teorien virkelig ikke det, for da blir vi snart 4 stykker inne på et BITTELITE soverom.....håpløs situasjon!!!

Nattesøvn finnes ikke her heller.

 

Jeg fikk tips her inne, om å sitte på rommet, siden hun roer seg da, og sitte der til hun sovner. gjøre dette hver gang.

Jeg har nå gjort det et par dager, altså det virker, hun sovner jo, (uten at jeg prater og diskuterer med hun,) MEN, det er slitsomt å hver natt,flere ganger sitte på rommet hennes til hun sovner...

 

Jeg har desverre ingen råd å gi,for jeg er skikkelig rådvill selv....

Jeg kunne gitt opp, tatt hu i senga, men hvordan blir det når baby kommer da?????

Jeg hadde ikke gitt meg på tørre møkka! Sove gjør man i sin egen seng, så enkelt er det. Vi hadde en liten runde med sovetrass når jentungen var i 2 årsalderen.

Skrik, hyl og grin ble roet ned i hennes seng. Gikk hun ut av sengen ble hun pent fulgt tilbake uansett om klokken var 23 eller 03 om natta. Gikk vel ikke mer enn et par tre kvelder med trassing og tull, så hadde vi sovedokka vår tilbake:))

 

 

Annonse

heldig du anon. 21.26.

Jeg er anonym over deg, og ja, jeg er helt enig, man sover i sin egen seng!!!

Men når man ikke får sove på mange dager, velger man ofte lette løsninger. har hittil bare gjort det to ganger, og har som sagt sittet inne hos hun nå i 4-5 dager, til hun har sovnet.

For å prate, roe osv, fungerer ikke. Da fungerer totalt stillhet , "en kjedelig mamma", som bare sitter i samme rom til hun sovner.

Men jeg ser søren ikke noe løsning på det heller,i lengden.

Hva godt kan det føre med seg, at jeg må sitte der hver natt?

 

Dette skjedde akkurat med vår to-åring også...

Vi (og dette er nok fullstendig "feil", men...) kjøpte en liten pakke og hang i gardinstanga på soverommet hans. Så sa vi att hvis han sov i senga si hver natt resten av uka, så skulle han få opne den på lørdag (hang opp pakken på en onsdag, så var ikke så mange dager).. Og vips, så sov han i sin egen seng igjen!:) Trodde egentlig ikke han kom til å skjønne det, for prøvde først med "klistremerkebelønning" (overraskelse etter 5 klistremerker f.eks.),men det skjønte han ikke... Men når overraskelsen på en måte var der ,så han kunne se den hele tiden ,så fungerte det veldig bra...:)

 

Min har forresten aldri likt å ligge i sprinkelseng(da var leggingen ett mareritt hver kveld)... Så han gikk over til stor seng når han var 1 år og det gikk mye bedre- helt til denne korte perioden med tull nå¨for litt siden...:)

Jeg hadde klistremerkebelønning og hun forsto det kjempe bra, og det fungerte også! MEN, nå kan jeg igrunn bestikke med hva som helst, og ingenting skal hjelpe... enda hun sier hver dag, at hun skal være flink å sove hele natta...yeah right..

hehe, hadde jeg hengt opp en gave på rommet, hadde hun brukt hele natta for å få tak i den, og åpne.... noe glad i gaver ja.hehe.

 

(anon over)

sånn ble min sønn også, på litt over 2 år - 2,5 år.

 

han var kjempeflink å legge seg. så fuikk han deeeeeeen perioden. jeg måtte sittge der til 4-5 på natta, helt til han sovnet. etter 14 dager sa jeg at nok var nok. jeg var gravid og utslitt og trengte søvn.

 

så da gikk jeg ut av rommet med lyset på. og han var rolig. viste seg at hjan hadde blitt mørkeredd og turte ikke sove alene i mørket. da lyset var på gikk det helt fint.

 

dere kan jo prøve om han er mørkeredd? skader hvertfall ikke

Jeg har to barn som nå er tre og fem år gamle. Jeg har alltid tenkt at de må få det sånn som de vil. Dette med soving svinger for dem begge. Stortsett går det fint, men i perioder trenger de litt mer nærhet, slik har det vært siden de var små.

Jeg har ikke hjerte til å være hard med så små barn, utfra et eller annet prinsipp de ikke evner til å forstå enda. Vil si det er barnemishandling å tvinge en gråtende, redd, utrygg toåring til å være alene i et mørkt rom.

Det har ikke noe med å være soft, det har med å gjøre det å være en ansvarlig forelder som trygger sine barn i alle sammenhenger det er behov. Det er barnet som bestemmer behovet ikke vi.

 

Vi har selvsagt våre runder med at jeg er tørst, jeg er sulten, jeg må på do. Sulten vinner de ikke frem med, så lenge jeg vet de har spist. Tørst får de alltid tilbud om vann, om de ikke drikker, er det ikke mere tull, og jeg nekter ikke do besøk.

 

Ta henne oppi din seng, eller legg deg nedi hennes. Legg deg på gulvet attmed senga hennes, eller ta henne på fanget i sofaen og se litt på tv. Vær kreativ, så går det nok over, og hun sovner fint i senga si igjen, helt til neste gang, det blir noe kluss. Enten at hun ikke vil legge seg, våkner igjen på natta, eller våkner altfor tidlig.

Det er normalt med slike perioder de går igjennom, det går over og så er det tilbake til normalen med god nattesøvn for dere alle :-)

takk for godt svar ( føler jeg stjal denne tråden litt men....)

 

det som jeg frykter, er at hun skal se på det som en NY FAST VANE, å da få lov å sove i senga.. hun er et vanedyr, og rutiner er viktig.

Hva med når lillebror kommer? senga hans står ved vår seng, lite lite soverom, hun da oppi der, og våkner hver gang han våkner osv? ser på det som rene MARERITTET...

 

går dette over mener du, uansett hva jeg "velger" å gjøre?

Annonse

Da sønnen min var litt over 2 år bestakk jeg han, rett og slett ;)

Alle barn selger seg for en pris, gjelder bare å finne ut noe som barnet VIRKELIG ønsker seg.. hehe.. Jeg avtalte med han og broren på 4 år (ja, vi lå 4 stk i senga en periode, og det ble uutholdelig), at når de hadde vært flinke og ligget i sengene sine 4 lørdager etter hverandre (de skjønner jo ikke hva en uke er), så skulle vi kjøpe den tingen de ønsket seg (selvfølgelig ikke alt for dyr ting, da). Og jaggu meg, de la seg ned og har siden blitt der. (dette var i desember). Sikkert ikke pedagogisk riktig, men det funket jo, så what the hell... hehe

Dersom barnet mitt har behov for nærhet for å føle seg trygg om natten og ved leggetid skal hun få det. Hun sover fremdeles sammen med oss selvom hun er 3,5 år. Hun har selv bestemt at hun skal sove i egen seng når hun blir 4, så da blir det nok sånn. Hun pleier å stå for det hun sier:)

det er det som er problemet, jeg har sagt hun kan få det hun ønsker seg på lekebutikken, ja man blir desperat etter en stund.....

og dette har som sagt alltid fungert før, men dog, det skjer det samme hver natt allikevel....pokker...

hi her igjen:)

 

Han er en frisk og rask gutt, og blid som en sol dagen lang:) men leggingen er et rent helvette! vi har prøvd å bytte ut sprinkelsengen med vanlig seng, men dette ble rett og slett for morsomt for han..så den venter vi litt til med. Det er bare så rart at det skal snu så plutselig!!?

 

vi valgte først å gå for den "harde" metoden - å la han skrike seg i søvn. Men dette kunne ta laaang tid gitt, dessuten våknet han uansett på natten og fikk komme inn til oss. Nå har vi rett og slett bare begynt å legge han i vår seng slik at han sovner der(og det på et blunk) for å så bære han inn i sin egen seng. Men våkner på natten gjør han uansett:/

 

Jeg blir selv veldig stresset av å våkne til den hylingen på natten, ledsaget av hjertebank og fortvilelse for å ikke få nok søvn:(

 

Ellers er livet vårt ikke preget av noen nye hendelser i det siste eller noe som kan ha forårsaket dette. Vi har alltid vært rutinerte og det har vært veldig positivt på gutten vår mtp. leggetider og hverdagen alt i alt.

Min har enkelte perioder nå og da hvor han er veldig urolig,men det tror jeg nok er heeeeeelt normalt!! Jeg pleier som regel bare å holde han i seng og finne ut hva som plager han.. En periode var han faktisk mørkeredd og etter nyttår var han redd for å bli forlatt.. Snakk med barnet og finn ut hva det er.. :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...