Gå til innhold

ADHD,Asberger eller dårlig oppdragelse/bortskjemt


Anbefalte innlegg

Hei damer, gutten vår på 3 år gir oss masse hodebry. Han har munndiare, får raserianfall når han ikke får bestemme og fungerer dårlig med andre barn. Han er intelligent, det ser ut som om han skjønner hvorfor han ikke skal være slem og ta fra andre leker, men velger å gjøre det likevel. Han har en jernvilje og prøver hele tiden å få kontroll. Vi har forsøkt mye, prøvd å være diplomatiske og forståelsesfulle men ingen bedring. Har forklart han gang på gang hva han får lov til og ikke. Er vi for lite strenge? Trenger han mer konsekvenser eller kan dette tyde på en diagnose? Det virker ikke som om han tar inn over seg det vi sier, men ser ut som om han vet hva som er rett og galt. Noen tips og erfaringer?

Fortsetter under...

Det virker som om dere er bevisste foreldre. Jeg er forbauset over hvor tydelig vi må være og hvor vanskelig det er overfor vår "snille" datter på samme alder.

Dersom dere har utfordringer i så måte og vil ha veiledning, så tar dere kontakt med ppt eller med en førskolelærer i barnehagen dere stoler på. sammen med barnehagen kan dere få til et godt totalopplegg rundt gutten som gjør at han får justert seg inn.

 

selv om ikke barnet er et "mønsterbarn", så betyr det ikke at det er en diagnose! Vi er alle forskjellig skrudd sammen!

Alt som har med adferd til barn å gjøre er det BUPA som har ansvaret for, så det er nok lite trolig dere får hjelp av ppt. Da må dere gå til fastlegen og be om en henvisning til BUPA, som igjen tar dere inn til samtaler inkl gutten deres. =))

 

Sålenge dere fører dere har prøvd alt, så ville jeg kontaktet BUPA og snakket åpent med ped.leder om dette, fått litt hjelp og veiledning fra bhg også, hvis de kan =))

 

Lykke til =))

Annonse

Gjest marie-s

Jeg ville nok ha forsøkt å være strengere en stund for å se om ikek det fungerte før man begynte den lange veien for en eller annen diagnose. Tenk gjennom dette? Hva skjer når han tar fra andre leker? Sier dere bare "fy" eller tar dere han bort fra leken og lar den leken han hadde tatt være igjen? Si han kan få leke igjen når han ikke tar leken men spør om å få låne den, om han ikke får låne den så må han godta det. Er han trøtt eller sulten når han raser? Eller kan dette også skje rett etter middag? Er barn trøtt eller sulten kommer fort raseriet frem, selv vi er mer irritabel om vi er sulten, men ikke alltid like lett å koble det.

 

De gangene han raser så la han rase, eventuelt flytt han til et rom slik at dere "slipper" å høre det, det som er da er at han etterhvert vil merke at han ikke får oppmerksomhet av å rase men blir avvist og ingen liker å bli avvist. Når han er ferdig så er det mulig å gå å spørre om vi skal leke, spise eller ett eller annet i en normal stemme.

 

Det at han har en jernvilje er jo i grunn bra, men det betyr ikke at han skal få styre familien. Så han må lære seg de reglene som er i huset. Jeg har selv opplevd dette og jeg vet også at barn er veldig forskjellig og det er ikke nok for alle at man bare sier fra, noen barn må man nok ta ut av situasjonen og "avvise" for å vise at dette ikke er akseptabel oppførsel.

 

En ting jeg husker veldig godt fra når sønnen min var liten og som jeg faktisk reagerte på var når faren en gang var på besøk og han bare tok leken fra sønnen våres uten å spørre først, for han skulle jo bare se på den. Da var det en liten som ble rasende og det gav meg en aha-opplevelse. Etter det spurte vi alltid om å få se på leken slik at han kunne gi den til meg, han ble utrolig mye flinkere å dele på ting etter det og det sitter forsatt igjen, han deler gladelig alt han har det være seg lørdagsgodt eller leker. Men det var bare en liten ting som skulle til for å få inn den forandringen.

 

Er han yngst eller eldst? Er han eldst så kan det også være en måte å få oppmerksomhet på. Plutselig har et lite annet "krek" kommet og tatt hans plass. Husk å gi han oppmerksomhet når han gjør noe som er bra.

Hei Marie-s! Tusen takk for langt og godt svar, skal forsøke det du nevner. Ønsker jo helst å prøve alt før vi evt starter på den lange prosessen en utredning innebærer. Han har en yngre søster, så godt mulig at det er hans måte og gjøre seg mer synlig på.

Hei:)

Når jeg leser innlegget ditt er det et ord jeg legger merke til; "diplomatiske"...

For å være ærlig er nok det bare å legge på hylla så lenge han er i denne perioden:)

Deres viktigste oppgave som foreldre nå (diagnose eller ei) er å være tydelige og konsekvente!

Med det mener jeg at dere foreldre burde bli enige om hva som er viktigst for dere (velge sine kamper..)og også bli enige om hvilken konsekvens han skal få om han ikke oppfører seg.

Det er viktig for barn med forutsigbarhet!

Jeg vil også foreslå å alltid forbrede han på hva som skal komme. Feks om 5 min skal vi slå av tv...

Ellers burde dere være bevisst på å fokusere på det positive! Gi masse ros når han oppfører seg og gjør noe bra, overse om han finner på litt tull,men gi en konsekvens om han gjør noe han virkelig ikke fårlov til (slå feks)

Naboros kan også være effektivt i denne alderen- si feks til søsteren at hun er flink til å sitte stille så skal du se at han tar etter;) Nå vet jeg ikke hvor gammel hun er da, men et eks hvertfall:)

 

Ellers så syns jeg ikke dere skal være for bekymret jeg:)

Mange foreldre får tanker om det kan være noe galt med barnet i disse periodene der de tester grenser i det uendelige!

 

Vil også si at dere burde være i dialog med barnehagen! Hvordan observerer de han der? Er han "like ille"?

Er også lurt å samarbeide med de i forhold til like konsekvenser og kjøreregler der som hjemme (så langt det lar seg gjøre:)

 

Lykke til- det er en "festlig" tid!

Og jeg, som har et barn med høytfungerende autisme syns godt du kan rådføre deg med noen, som feks bup.

 

Det er nok sant at mange foreldre lurer på om det kan være noe barna dems når de er rundt tre år, men jeg tror samtidig at de fleste har en magefølelse rundt dette. Mange hiver nok ut av seg "kan det være adhd eller?" uten at de egentlig tror det. Jeg tror man ofte "vet" (uten at man vet at man vet;)) at barnet er annerledes om det er det.

 

Du skriver at han fungerer dårlig soialt og ikke forstår sosiale spilleregler uansett om det blir forklart igjen og igjen. Det ville jeg tatt ganske alvorlig. Han får store raserianfall. Sinne er vanlig i denne alderen, men om det er kraftige utbrudd der man ikke fårkontakt med barnet og disse kommer ofte, så hadde jeg reagert.

 

Hvordan er språket?

 

Ofte merker de ikke like mye i bhg. Både fordi de ikke vet hva de skal se etter (det er så mange barn at de ofter overser de "snille og rolige" og ikke merker om de har det bra eller dårlig) og fordi det jo er mer rutiner i bhg så barnet kanskje på den måten syns dagen der er mer oversiktlig.

Har du tenkt på i hvilke situasjoner utbruddene kommer?

Blir ofte konflikter til slutt, men helst hvis de leker sammen med en gjenstand som skal deles på. Utelek går bra. Han har et veldig godt språk og får høre i barnehagen at han et langt fremme språklig og motorisk.

Annonse

Gjest Främling

Jeg er ikke noen stor fan av Jesper Juul, men i denne artikkelen tror jeg han har noen poenger:

 

http://www.dagbladet.no/2011/03/28/magasinet/jesper_juul/barn/relasjoner/familie/15983326/

 

Ellers kan jeg anbefale ei bok som heter De utrolig årene. Lykke til!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...