Kan dette være god nok grunn il å få ks?

[Anonym bruker]

Er i min 35 uke. Har nå lett svangerskapsforgiftning, svangerskapskløe, svangerskapsdiabetes og ekstrem bekkenløsning.

 

Hovedgrunnen til at jeg ønsker ks er at jeg hadde et hastesnitt sist svangerskap, og alle studier viser at det er økte risiko for at placenta skal revne når en først har hatt ks.

 

Men nå er jeg sliten, skal inn til samtale med lege og jordmor mandagen, spent på hva de sier. Tviler på om jeg klarer å diskutere så heftig med dem hvis de er veldig steile....

Noen gode råd?

[Anonym bruker]

Placenta revner ikke. Derimot viser undersøkelser at KS øker sjansen for placenta previa og placenta percreta, som er en alvorlig komplikasjon.

[Anonym bruker]

Det er økt sjanse for at livmora revner, men ikke placenta, så vidt jeg vet.

 

Gode råd: tja, prøv å være rolig og saklig (ikke så enkelt, jeg vet). Sett deg inn i komplikasjoner som kan oppstå etter keisersnitt og forklar hvordan du opplevde ting etter det forrige hastesnittet. Fokuser på at du er redd for at ting skal gå galt under fødselen, ikke på at du er trett og sliten nå (det kan hende de blir "sure" av argumenter om at du har svangerskapsplager).

 

Lykke til, håper dere blir enige

[Nagilimia]

Vel, hvis du ikke orker å diskutere har du kanskje tapt. Min jordmor sa at hvis jeg er sikker i min sak, så blir det ks. Du trenger jo ikke diskutere heller, bare å være sikker i din sak, og ikke minst sett deg inn i fakta.

 

Jeg slapp å diskutere, desverre er ikke jeg sikker i min sak heller så tenkte at da anbefaler de vel uansett vaginal fødsel, men fødselslegen anbefalte ks.

 

Jeg la det frem som at det fikk være dem sin beslutning, men at jeg tenker slik og slik... Jeg hadde også skrevet ned det jeg ville si i punkt form. Det viste seg å være lurt, for da tok de kopi av det og jeg tror det ble enklere for legen å se hva som faktisk er problemet. Han var en svært sympatisk lege. Jordmoren var desverre ikke like koselig, men heldigvis bryr jeg meg ikke så mye om det, bare jeg ser jeg blir tatt seriøst.

 

 

[Anonym bruker]

Her er noen punkter:

 

Jeg er ikke redd for smertene, for smertefult er det, men jeg er redd for å dø, og at barnet ditt skal dø.

 

Jeg er utslitt av hva denne svangerskapsforgiftingen kan føre til. Jeg har i tilegg svangerskapskløe som gjør at jeg lever kun fra dag til dag.

 

Jeg redd for om dere forstår hvor sliten jeg er.., et planlagt ks vil gjøre at jeg får noe av bekymringene vekk fra mine skuldre og jeg kan fokusere på å klare denne siste biten av svangerskapet uten tilegg bli sliten av frykten.

 

Jeg ønsker ikke å bli satt i gang, med frykt i av at jeg er så sliten at jeg ikke kan se at jeg orker denne påkjenningen. Jeg vil ha en baby å ta meg av og har i tilegg et barn hjemme som etterhvert vil trenge en mamma som ikke bare gråter og gråter.

 

Ks gjør meg tryggere på at alt går bra. Jeg har i tilegg et ks bak meg som gjør at jeg vet at det ikke er noen enkel løsning, men den beste løsningen for meg, babyen og min familie slik jeg ser det nå.

 

Dere må gjerne argumentere for fødsel, og kommer til å høre etter for å fortsatt være sikker på at ks er det rikitige valget for meg.

 

Hvis dere alikevel mener at en vaginal fødsel er det eneste riktige, vil jeg trenge masse oppfølging, en god fødselsplan slik at jeg føler jeg blir ivaretatt og at dere ikke presser meg til noe utover det jeg kan klare.

[AO3]

Hvordan gikk det?

 

At du er redd for komplikasjoner med placenta er ikke god nok grunn for ks i seg selv, er jeg redd. I utgangspunktet ikke de andre fysiske plagene dine heller (svangerskapskløe, at du er sliten etc). Det vil sikkert bli en helhetsvurdering av legen... Du er jo ferdig med samtalen nå, men til andre som lurer på det samme: Jeg ville i alle fall ikke argumentert med at jeg var forferdelig sliten etc, men heller spilt livredd-kortet, hvis man virkelig er sikker på at man vil ha ks (og hvis man ER livredd, selvsagt). Jeg har tatt både planlagt og akutt ks, og jeg var like sliten etter det planlagte som etter det akutte, utrolig nok... Uansett hvordan det foregår, er et ks og tiden etterpå en stor påkjenning for kroppen. Det er virkelig IKKE en garanti for å "slippe å være sliten".

[Anonym bruker]

Hei, ja nå har jeg hatt samtalen.

Det gikk greit, jeg skjønner veldig godt at leger må gi den informasjonen de gir, som denne legen sa, det står i deres retningslinjer.

I mitt tilfelle så var det faktisk det at jeg har mange plager, og er sliten både mentalt og fysisk som veide for at jeg skal få innvilget et ks.

Jeg er ikke redd for å dø, eller har enorm fødeangst, men jeg vil for enhver pris unngå det samme som sist. Da var jeg utslitt når ks ble foretatt, altfor lav HB, og endte på overvåkningsavdeling i nesten 2 døgn med blodoverføring etc før jeg klarte å være sammenhengende våken i to timer.

Det er påvist gjennom studier at har en hatt et ks er det større risiko for at livmor kan revne, dette er rene fakta. (Ikke placenta som jeg først skrev, skrev feil). Gjennom bekjente vet jeg om to rettsaker hvor dette har skjedd, og det bare her på denne lille plassen, så da regner jeg med at dette er ikke noe som skjer uendelig sjelden.

Jeg har også bekjente på større sykehus, som sier at siden livmor var veldig stor i forrige svangerskap (sist hadde jeg tvillinger), og igjen er blitt veldig stor nå, er det viktig å følge nøye med livmorsveggen, og dens tykkelse mtp revning.

 

Nå sliter jeg med mye den samme problematikken som sist, sover ikke om natten pga bekkenet og kløe. Tar nå jerntilskudd for å få opp HB. Har fått påvist svangerskapsdiabetes, så baby følges godt med, og skal ikke gå over 38 uker.

Så ja, helhetsvurdering, men de tok heldigvis hensyn til min situasjon som sliten, og at jeg så gjerne vil ha en annen barselsperioden denne gangen. Det kan jo ingen garantere pga ks, men jeg vil føle meg roligere. Jeg kjente ingenting i såret etter ks, uten noen komplikasjoner, så jeg håper og tror det blir slik denne gangen også. Jeg hadde også en operasjon i buken i min 20 svangerskapsuke i mitt forrige svangerskap, så jeg er ikke redd for smerter.

 

Svangerskapsforgiftning i tillegg til svangerskapsdiabetes er indikasjoner gode nok for ks. Pga tidliger ks er det enighet om at jeg ikke skal igangsettes, så derfor planlagt ks.

Jeg har ingen garanti for å slippe å være sliten, det er ikke det jeg er ute etter heller, men ønsker så gjerne å ha litt overskudd til den lille, og ike minst de andre barna. Å være sliten er vel et kjennetegn for oss småbarnsmødre =)

[AO3]

Bra det ordnet seg, lykke til!

[kirsty*2barnsmamma]

Så flott at det ordnet seg for deg Men jeg ble litt bekymret mtp det du skrev angående stor livmor. Jeg hadde diger mage sist pga høy livmor, den var over gjennomsnittet stor, selv om babyen var normalvekt. Så derfor forventer jeg diger mage igjen. Jeg hadde hastesnitt sist, så da tror jeg at jeg må spørre gyn om jeg bør ha oppfølging. Hva slags oppfølging får du?

[AO3]

Hei, jeg hadde veldig høyt symfyse-fundusmål med førstemann, som var normalt stor (3,5kg) og ble tatt med hastesnitt. Jeg spurte gynekolog om det var nødvendig med ekstra oppfølging i neste svangerskap, og det var det ikke.

[kjærevene]

Hei, det er ei venninne av meg som arbeider på Ullevål som har opplevd dette. Med hennes første endte det i ks, fordi det ble aldri nok åpning. Hun ble overtalt til å forsøke vaginal forløsning med nr 2, som faktisk var større enn førstemann, og prøvde lenge. Ble tilslutt hastesnitt, og da hadde legen sagt til henne etterpå at hun var tatt i siste liten, og at det rett før det endte i livmorsruptur.

 

Når det gjelder meg så har ingen verken lege eller jordmor sagt at min livmor har tynne vegger, men jeg vet jo jeg var stor i mitt første svangerskap pga tvillinger, og jeg er faktisk nesten like stor nå med en. Symfysemål helt i toppen av skjema. Gutten er estimert til å bli stor ca 4500 g, og jeg er liten...

 

Så jeg vet ikke om en får noe spesiell oppfølgning, men studier som er gjort viser jo at det er økt sjanse for livmorsruptur hvis en har hatt et ks. Som mange skriver er denne sjansen minimal, men en kan ikke se bort i fra at den er der.

For å være ærlig tror jeg ike du kommer ti å få noen oppfølgning pga denne problematikken, det virker på meg som om de ikke vil ha så mye snakk om dette, men det er jo muig at det er annerledes på sykehuset du holder til.

Jeg har nå fått innvilget ks, 8 dager før termin.

 

Masse lykke til !