Noen unge alenemødre her inne som har gått inn i et nytt forhold?

[Anonym bruker]

Hvordan har familien til den nye kjæresten din taklet det at du har barn fra før? Tar de deg inn i varmen eller er det tydelig at de ønsker at han fant seg en ung kjæreste uten barn, som han kunne starte sin egen familie med? Hvordan har den nye kjæresten din taklet det å bli sammen med noen med barn? Har det vært vanskelig å få til skikkelig kjærestetid og bli godt kjent?

 

Er ung alenemor, og er litt redd for at jeg kommer til å forbli alene.

[Anonym bruker]

To ord; Mette-Marit.

[Anonym bruker]

jeg var ung alenemor, og var singel i 5 år. Hadde noen tilbud de årene, men var ikke klar for noe.. Er nå gift og har fått en unge til + en på tur!

[Anonym bruker]

Er ikke så ung, 23 da jeg ble mamma og 25 da jeg ble sammen med mannen. Familien hans har tatt imot barnet mitt med åpne armer fra første dag, og har er en fantastisk pappa både for mitt barn og sitt biologiske. Ingenting å sette fingeren på altså, de er fantastiske hele gjengen:-)

[Anonym bruker]

Jeg fant "en ny" når eldstemann var to år. Når han var 2,5 år begynte han å bli med til familien til samboeren min. De har fra første stund regnet min sønn som sin, blitt invitert i bursdager og gitt julegaver . Nå idag, har vi to felles barn, og jeg har på ingen måte merket at de gjør noen forskjell på dem. Det har vært helt ukomplisert. BF har på sin side også funnet seg ny dame, med et eget barn fra før, og eks-svigermor regner ikke det barnet som sitt barnebarn, og ønsker ikke å passe henne på lik linje med min sønn. (hun er til hennes forsvar en meget aktiv frøken og min sønn er veldig ukomplisert) Jeg vil tro, av egen og venners erfaringer, at de fleste foreldre idag, aksepterer den nye formen for familier, det er jo slettes ikke uvanlig å ha barn fra før nå. Så det går helst veldig fint :-)

[Anonym bruker]

Jeg er og ung alenemor. Jeg er 24år og har et barn på 3år. Har vært alene siden barnet var baby. Hadde gitt opp å møte noen, bokstavlig talt. Så møtte jeg drømmemannen! Han er 10år eldre, har ingen barn. Han er så utrolig flink med barnet mitt, det samme er familien hans. Noe annet har aldri vært et tema. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle møte noen som han. Han får meg til å le, prate om alt, "passer på meg", hjelper meg, støtter meg. Han er alt, rett og slett. Det ingen vet er at han faktisk var i et samboerskap da han møtte meg. Vi gjorde det heldigvis på den "riktige" måten, han avsluttet før han begynte med meg. Men han avsluttet pga meg. SÅ noe bra må det jo være, selv for en ung alenemor som meg:)